Er samboerskap et godt grunnlag for ekteskap?

DET at man bor sammen med en person av det motsatte kjønn uten å være gift, «er blitt alminnelig i industrialiserte samfunn verden over,» heter det i Journal of Marriage and Family. Og «omkring halvparten av dem som bor sammen uten å være gift, ser på samboerskap som en måte å finne ut om man passer sammen på, før man gifter seg». Samboerskap burde tilsynelatende «utelukke partnere som ikke passet sammen, og føre til at de ekteskapene som senere ble inngått, ble mer stabile,» bemerkes det i det ovennevnte tidsskriftet.

«Kjensgjerningene vitner imidlertid om at det motsatte er tilfellet,» fortsetter Journal of Marriage and Family. «Blant personer som er gift, er samboerskap før ekteskapet forbundet med mindre tilfredshet i ekteskapet, at man tilbringer mindre tid sammen på felles aktiviteter, mer ekteskapelig uenighet, mindre støttende oppførsel, mindre evne til å løse problemer [og] flere meldinger om problemer i ekteskapet . . . Dessuten løper par som er samboere før de gifter seg, større risiko for at ekteskapet deres skal bli oppløst [skilsmisse], enn par som ikke er samboere før de gifter seg.»

Som denne undersøkelsen viser, kan noe som virker klokt fra et menneskelig synspunkt, i realiteten være svært uklokt. Denne kjensgjerningen understreker sannheten i ordene i Jeremia 10: 23: «Det står ikke til en mann . . . å styre sine skritt.» Det vil være mye mer klokt av oss å vende oss til Guds Ord, Bibelen, som gir mange gode råd når det gjelder ekteskapet. (2. Timoteus 3: 16) Bibelen sier for eksempel om forholdet mellom ektefellene: «En mann [skal] forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød.» — 1. Mosebok 2: 24; Matteus 19: 5.

Alle som retter seg etter dette guddommelige påbudet, vil, istedenfor å følge menneskers mangelfulle og ofte skiftende resonnementer, i høy grad forbedre sine utsikter til å få et godt og varig ekteskap. — Ordspråkene 3: 5, 6.