Et gjenvunnet paradis

Av en Våkn opp!-skribent i Litauen

PÅ SLUTTEN av 1700-tallet forstod innbyggerne i en liten fiskerlandsby at deres hjemsted var fortapt. I flere år hadde en enorm sanddyne sakte, men sikkert nærmet seg landsbyen deres. Forgjeves prøvde de å lede bort sanddynen ved å bygge en trekantformet barriere i tre. Men i 1797 var landsbyen blitt fullstendig begravd av sanddynen.

Dette var bare én hendelse i løpet av et 80 år langt drama hvor sanddyner slukte over ti landsbyer og forvandlet landtungen Kuršiu nerija, en ti mil lang landstripe utenfor den baltiske kysten av det som nå er Russland og Litauen, til en ørken. Hva som forårsaket disse ødeleggelsene, og gjenoppbyggingen av området  — som nå er en stor turistattraksjon — er en fascinerende historie.

Dårlig forvaltning og erobring

Denne landtungen var dekket av frodig vegetasjon i mange hundre år. I skogen var det nok av vilt som innbyggerne kunne jakte på. Tidlig på 1700-tallet hadde området fått økt betydning som en del av postruten mellom Vest-Europa og det russiske imperiet. Da befolkningen økte i en fredsperiode, ble det ømtålige grønne dekket overbeitet av kvegflokker, og folk felte for mange trær i skogen. Men de var ikke klar over at det dekket med vegetasjon som de var så avhengig av, var så skrøpelig.

Skogen fikk sitt dødsstøt da en russisk hær invaderte området i 1757 og hogg ned trærne for å bygge hundrevis av gruntgående båter til beleiringen av Königsberg (Kaliningrad), en viktig by i Preussen. I løpet av de etterfølgende tiårene dannet vinden sanddyner, som ble årsaken til den katastrofen som er nevnt innledningsvis.

Kunne et så herjet område bringes tilbake til den opprinnelige tilstanden? Georg David Kuwert, en besluttsom postansatt, og faren hans, Gottlieb, var blant dem som var overbevist om det. I 1825 begynte de å plante ny skog på landtungen. Det var en lang og slitsom kamp. I en periode på over hundre år var det hundrevis som arbeidet på dette prosjektet. Først måtte de stabilisere grunnen med noen spesielle gresstyper med dype røtter som trives i sand. Deretter beplantet de mange tusen mål med forskjellige hardføre typer av furu og bjørk. Til slutt var kampen vunnet. Omkring 70 prosent av det tørre land er nå gjort til skog igjen. Hvordan er det å besøke landtungen nå?

 Et paradis for turister

I dag lokker denne landtungen til seg så mange som 8000 turister om dagen, og det er ikke overraskende, for det er mange forskjellige severdigheter der. Enten du tar fotturer eller sykler eller kjører bil, forandrer landskapet seg hurtig. I skogen holder elg, rådyr, rev og villsvin til. Omkring hundre fuglearter hekker her, og opptil en million fugler krysser landtungen hvert år under trekket. Det finnes 900 forskjellige plantearter her, og det er fortsatt mange sanddyner, selv om de nå bare opptar tolv prosent av landområdet.

Noen av sanddynene er opptil 50 meter høye. Du har sand og himmel rundt deg på alle kanter. På vei oppover vil du se at vinden har formet noen sanddyner som en skål. Når du kommer opp på den skarpe kanten, hvor den forblåste sanden sklir ned på baksiden av sanddynen og flytter den et skritt videre på ferden, har du en utrolig flott utsikt. Du ser den smale landstripen som du står på, strekke seg så langt øyet rekker, prydet av landsbyer, skoger med åpne sletter og fyrtårn. På den ene siden ruller bølgene inn fra Østersjøen, og på den andre siden ligger det roligere vannet i lagunen Kuršiu marios.

Den friske sjøluften virker oppkvikkende på de tilreisende. Mange synes det er gøy å drive med brettseiling og seiling, mens andre tar en rolig spasertur gjennom en av de gamle landsbyene. Husene, som er malt i klare farger og har stråtak eller teglsteinstak, har bevart stemningen fra gamle dager. Den stramme lukten av fisk som konserveres, og synet av garn som er hengt opp til tørk, minner turistene om at fiske alltid har vært hovednæringen på landtungen. Værhaner er populære, siden fiskerne er veldig interessert i vindretningen. Værhanene her ble svært kunstnerisk utformet og kan være interessante å undersøke nærmere. Værhaner prydet masten på alle seilskipene og viste hvilken landsby skipet kom fra. Noe annet som er fascinerende, er ravsteinene som noen ganger blir skylt opp på stranden. Spesielt på dager med overskyet vær besøker turistene museer som stiller ut smykker laget av rav. Inni noen av steinene kan man se forsteinede planter og insekter.

Det er ikke så overraskende at Litauens representant i UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) beskrev denne landtungen som et paradis. Det er et paradis som er blitt gjenvunnet fra et område som var blitt ødelagt på grunn av dårlig forvaltning og krig. Over hele verden er det selvfølgelig mange steder som fortsatt blir ødelagt. Men Bibelen forsikrer oss om at under Guds rikes styre skal hele jorden snart bli forvandlet til et vakkert paradis, der det skal bo rettferdige mennesker i all evighet. — Jesaja 65: 17, 21—25; 2. Peter 3: 13, 14.

[Kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

ØSTERSJØEN

LITAUEN

KURŠIU NERIJA

Kuršiu marios

RUSSLAND

Kaliningrad

[Bilde på sidene 16 og 17]

Det er mange fugler, planter og sanddyner på landtungen

[Rettigheter]

De tre innfelte bildene nederst: Gedimino Gražulevičiaus nuotrauka

Fugl og gress: Gedimino Gražulevičiaus nuotrauka; bakgrunnen: UAB „Laiko spalvos“

FOTO: A. VARANKA

[Bilder på side 18]

Villsvin

Knoppsvane

Rav

[Rettigheter]

De tre øverste bildene: Gedimino Gražulevičiaus nuotrauka

[Bilde på side 18]

Landtungen lokker til seg flere tusen turister hver dag