De unge spør . . .

Hva kan jeg gjøre hvis jeg føler meg mislykket?

«Jeg fikk nettopp tilbake karakterboken min, og jeg strøk i de samme fire fagene som sist. Jeg prøvde, men jeg bare mislyktes igjen.» — Lauren, 15 år.

«Det er vanskelig å komme over et nederlag. Det er fort gjort å begynne å tenke negativt.» — Jessica, 19 år.

MISLYKKET. Du liker kanskje ikke engang å tenke tanken. Men fra tid til annen føler vi oss alle slik. Enten det dreier seg om å gjøre det dårlig på en prøve på skolen, å bli flau over noe man har sagt eller gjort, å skuffe noen man er glad i, eller å gjøre noe alvorlig galt på det moralske område, kan det være vondt å mislykkes.

Vi gjør naturligvis feil alle sammen. «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet,» sier Bibelen. (Romerne 3: 23) Men for noen av oss er det vanskelig å komme over det når vi har gjort noe dumt. En ungdom som heter Jason, sier det på denne måten: «Jeg er selv min verste kritiker. Hvis jeg gjør en bommert, kan det nok være at noen ler — og så glemmer de vanligvis hele greia. Men jeg glemmer ikke, og jeg fortsetter å tenke på den feilen jeg har gjort.»

Det er ikke nødvendigvis noe galt i å tenke litt over feil en har gjort — spesielt ikke hvis det kan få en til å gjøre forbedringer. Langvarig og hard selvkritikk er imidlertid skadelig og virker mot sin hensikt. I Ordspråkene 12: 25 står det: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd.»

Tenk på Epafroditus, en mann som omtales i Bibelen. Han ble sendt til Roma for å være apostelen Paulus’ personlige medhjelper. Men så ble Epafroditus syk og var ikke i stand til å utføre dette oppdraget. Det endte faktisk med at Paulus måtte ta seg av ham! Paulus sørget for at Epafroditus ble sendt hjem, og han underrettet menigheten hans om at denne trofaste mannen også var blitt nedtrykt. Hvorfor var Epafroditus blitt nedtrykt? «Dere hørte at han var blitt syk,» forklarte Paulus. (Filipperne 2: 25, 26) Da Epafroditus ble klar over at andre visste at han var syk og ikke var i stand til å utføre sine oppgaver, kan det godt være at han følte seg mislykket. Det er ikke rart at han ble nedtrykt!

Er det noe man kan gjøre for å unngå den vonde følelsen av å være mislykket?

Kjenn dine egne begrensninger

Noe du kan gjøre for å minske risikoen for å mislykkes, er å sette deg fornuftige, realistiske mål. «Visdommen er hos de beskjedne,» sier Bibelen. (Ordspråkene 11: 2; 16: 18) Og en beskjeden person er klar over sine begrensninger. Noen ganger kan det riktignok være bra å utfordre seg selv for å utvikle sine ferdigheter og  evner. Men forsøk å være realistisk. Du er kanskje ikke noe mattegeni, eller du har kanskje ikke den samme stil og koordinasjonsevne som en toppidrettsutøver. En ung mann som heter Michael, innrømmer: «Jeg vet at jeg ikke er så god i idrett. Så jeg er med, men jeg legger ikke lista for høyt på det området.» Han sier: «Du må sette deg mål som er oppnåelige.»

Tenk for eksempel på innstillingen til den 14 år gamle Yvonne, som har ryggmargsbrokk og cerebral parese. «Jeg kan ikke gå eller danse eller løpe slik andre kan,» sier hun. «Jeg blir frustrert fordi jeg ikke kan gjøre alt det som andre gjør. Det er ikke mange som virkelig forstår. Men jeg kan leve med det.» Hva er hennes råd? «Ikke gi deg. Fortsett å prøve. Ikke gi opp hvis du mislykkes eller ikke gjør det så bra. Bare fortsett å gjøre så godt du kan.»

Samtidig må du ikke plage deg selv med å trekke urettferdige sammenligninger mellom deg selv og andre. Andrew, som er 15 år, sier: «Jeg prøver å la være å sammenligne meg med andre, for vi har alle forskjellige sterke sider og evner.» Det Andrew sier, er i tråd med Bibelens ord i Galaterne 6: 4: «La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen.»

Når andre har høye forventninger til deg

Noen ganger kan det imidlertid være at det er andre som har høye forventninger til deg, for eksempel foreldrene dine og lærerne dine. Og du merker kanskje at uansett hva du gjør, blir det aldri bra nok for dem. Noe som kanskje gjør saken verre, er at de gir uttrykk for sin skuffelse på en slik måte at det irriterer deg eller til og med gjør at du føler deg helt knust. (Job 19: 2) Du forstår sannsynligvis at foreldrene dine og andre ikke bevisst går inn for å såre deg. Som Jessica sier, «er det ofte slik at de ikke engang skjønner hva slags virkning de har på deg. Noen ganger er det bare snakk om en misforståelse».

Kan det på den annen side være at de ser noe som du selv ikke er klar over? Kan det for eksempel være at du faktisk undervurderer deg selv? Istedenfor å la være å bry deg om det de sier, vil det være klokt av deg å høre på dem når de veileder deg. (Ordspråkene 8: 33) Michael sier: «Det er til ditt eget beste. De vil at du skal gjøre det bedre, at du skal utvikle dine evner. Se det som en utfordring.»

Men hva om du føler at det foreldrene dine og andre krever, simpelthen er urimelig — at du er dømt til å mislykkes? I så fall vil det være klokt å snakke med dem —  på en respektfull, men åpen måte — og la dem få vite hvordan du føler det. Kanskje kan dere sammen finne fram til noen mål som er mer realistiske.

«Nederlag» på det åndelige området

Ungdommer som er Jehovas vitner, står overfor spesielle utfordringer. (2. Timoteus 4: 5) Hvis du er en kristen ungdom, kan det være at du noen ganger føler at du ikke strekker til. Kanskje du synes at du ikke er så flink til å kommentere på møtene. Eller det kan være at du synes det er vanskelig å forklare Bibelens budskap for andre. Jessica studerte Bibelen med en annen jente i tenårene. En stund gjorde denne jenta fine framskritt. Men plutselig bestemte hun seg for at hun ikke ønsket å tjene Gud. «Jeg opplevde det som et nederlag,» sier Jessica.

Hva var det som hjalp Jessica til å komme over denne følelsen? Hun måtte begynne med å  innse at det ikke var henne denne jenta hadde avvist, men Gud. Det var også til hjelp for henne å meditere over det Bibelen sier om Peter, en gudfryktig mann som kom til kort flere ganger. Hun sier: «Bibelen viser at Peter overvant sine svakheter, og at Jehova brukte ham på mange måter til å fremme Rikets interesser.» (Lukas 22: 31—34, 60—62) Men hvis du trenger å bli flinkere til å undervise andre, kan du jo prøve å gå mer inn for å bli det. (1. Timoteus 4: 13) Benytt deg av den hjelp du kan få av modne kristne i menigheten, som kan undervise deg.

Kanskje synes du at det å forkynne fra dør til dør er en spesiell utfordring. Jason sier: «Hver gang en dør går igjen, føles det som et lite nederlag.» Hva gjør han for å overvinne denne følelsen? «Jeg må huske på at jeg egentlig ikke har mislyktes.» Han har jo lyktes i å gjøre det som Gud har påbudt ham å gjøre — å forkynne! Og selv om det nok kan være vanskelig å føle seg avvist, kommer ikke alle til å avvise Bibelens budskap. «Når jeg finner en som lytter, vet jeg at det er verdt det,» sier Jason.

Alvorlige feil

Hva så om du gjør en alvorlig feil — eller kanskje til og med begår en alvorlig synd? En som vi kan kalle Anne, som er 19 år, begikk et slikt feiltrinn. * Hun innrømmer: «Jeg sviktet menigheten, familien min og framfor alt Jehova Gud.» For at du skal komme over det, må du angre og søke hjelp hos menighetens eldste. (Jakob 5: 14—16) Anne husker noe en eldste sa, som var til stor hjelp: «Han sa at til tross for alle de feilene som kong David gjorde, var Jehova villig til å tilgi ham, og David kom seg på fote igjen. Det var til hjelp for meg.» (2. Samuelsbok 12: 9, 13; Salme 32: 5) Du bør også gjøre alt du kan for å bygge deg selv opp åndelig sett. «Jeg leste Salmene om og om igjen,» sier Anne, «og jeg har en bok hvor jeg skriver ned oppmuntrende skriftsteder.» Med tiden kan man komme seg igjen, selv etter et alvorlig fall. I Ordspråkene 24: 16 står det: «Sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg.»

Legg feilene bak deg

Det er naturligvis slik at selv ganske små feil kan plage en. Hva kan hjelpe deg til å komme over feil du gjør? Først og fremst bør du betrakte feilene dine på en realistisk måte. Michael kommer med dette forslaget: «Istedenfor å se på deg selv som en total fiasko kan du prøve å sette fingeren på akkurat hva det var du gjorde galt, og hva som var grunnen til det. På den måten kan du gjøre det bedre neste gang.»

Du bør heller ikke ta deg selv høytidelig. Det er «en tid til å le» — også av deg selv! (Forkynneren 3: 4) Hvis du føler deg mismodig, kan du tenke på noe som du virkelig får til, for eksempel en hobby eller noe sportslig. Hvis du er ’rik på gode gjerninger’ — som det å forkynne for andre — kan det hjelpe deg til å få et mer positivt syn på deg selv. — 1. Timoteus 6: 18.

Husk også på at «Jehova er barmhjertig og nådig . . . Han skal ikke for alltid fortsette å klandre». (Salme 103: 8, 9) «Jo mer jeg nærmer meg Jehova Gud, jo sikrere blir jeg på at han vil støtte og hjelpe meg uansett hva jeg må gjennomgå,» sier Jessica. Ja, det er oppmuntrende å vite at vi, tross våre feil, er verdifulle i vår himmelske Fars øyne.

[Fotnote]

[Bilde på side 20]

Hvis du føler at det forventes for mye av deg, bør du snakke ut om det på en respektfull måte

[Bilde på side 21]

Når du gjør noe du er flink til, kan du komme over følelsen av å være mislykket