Menneskerettighetsdomstolen forsvarer en mors rettigheter

Av en Våkn opp!-skribent i Frankrike

DEN 16. desember 2003 fant Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg i Frankrike de franske domstolene skyldige i religiøs diskriminering av Séraphine Palau-Martínez, et av Jehovas vitner.

I 1996 ble Séraphine innvilget skilsmisse fra sin mann, som hadde forlatt henne to år tidligere. Hun ble tilkjent foreldreansvaret for de to barna deres. Men i 1997, da barna hadde bodd hos moren i nesten tre og et halvt år, nektet faren å sende dem tilbake etter at de hadde vært på besøk hos ham en tid. Séraphine forteller: «Da jeg drog for å hente barna på skolen og ta dem med hjem, ringte rektor til politiet. For at jeg ikke skulle få snakke med barna om min tro, fikk jeg bare lov til å treffe dem mens det var politifolk til stede. Det var som om jeg var en forbryter. Jeg fikk høre at jeg kunne ta barna med meg hjem bare dersom jeg undertegnet en erklæring om at jeg ikke skulle snakke med dem om Gud eller om Bibelen eller ta dem med på kristne møter.»

Séraphine henvendte seg til domstolene for å få hjelp. Men i 1998 ble faren tilkjent foreldreansvaret av ankedomstolen i Nîmes. Domstolen forsvarte sin avgjørelse ved å komme med skarp og omfattende kritikk av de undervisningsprinsipper som den mente at Jehovas vitner lærer barna sine. «Det såret meg dypt å bli anklaget for å skade barna mine, når alt jeg prøvde å gjøre, var å gi dem det jeg mente var best for dem — en kristen oppdragelse,» sier Séraphine.

Da kassasjonsdomstolen, den høyeste ankedomstolen i Frankrike, sa seg enig i den lavere domstolens avgjørelse, bestemte Séraphine seg for å legge saken fram for Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Med seks stemmer mot én slo den fast at «det er ingen tvil i domstolens øyne om at den [franske] ankedomstolen viste partiskhet i saken mellom foreldrene, og at forskjellsbehandlingen var basert på saksøkerens religion. En slik forskjellsbehandling er diskriminerende». Den fastslo at den franske domstolens avgjørelse ikke var basert på Séraphines evne til å ta seg av barna — noe det aldri ble satt spørsmålstegn ved — og heller ikke på kjensgjerninger, men på «uttalelser om Jehovas vitner som var av generell art». På bakgrunn av denne religiøse diskrimineringen og krenkelsen av Séraphines rettigheter bestemte menneskerettighetsdomstolen at Frankrike skulle betale skadeserstatning og saksomkostninger.

Denne avgjørelsen er i harmoni med en rettsavgjørelse som Den europeiske menneskerettighetsdomstol traff i en lignende sak i juni 1993. Domstolen fastslo da at Østerrike hadde diskriminert Ingrid Hoffmann, et av Jehovas vitner, på grunn av hennes religion. * Det franske juridiske tidsskriftet La Semaine juridique sier: «I samsvar med avgjørelsen i Hoffmann-saken stadfester denne rettsavgjørelsen at en avgjørelse angående foreldreansvaret på ingen måte kan bestemmes først og fremst ut fra hva man mener om en religion.» Séraphines advokat sa: «Denne avgjørelsen er svært viktig, ettersom den rettspraksis som er innført av domstolen, er ufravikelig når den slår fast den rett foreldre som er Jehovas vitner, har til å få en upartisk dom.»

Da Séraphine, som nå bor i Spania, ble spurt om hva hun syntes om denne avgjørelsen, sa hun: «Jeg er veldig glad og lettet. Det at barna ble tatt fra meg på grunn av min religion, og det at jeg ikke fikk se dem på fem år, var en forferdelig prøvelse, men Jehova har støttet meg hele tiden. Jeg håper at denne rettsavgjørelsen vil hjelpe andre i min situasjon.»

[Fotnote]

[Bilde på side 12]

Séraphine