Sjarmen ved isfiske

Av en Våkn opp!-skribent i Finland

 DE VAKRE, snørike vinterdagene i nord byr på et vell av muligheter for utendørsaktiviteter. For virkelig å kunne nyte de funklende hvite landskapene og den kalde, friske luften er det vanlig å forflytte seg utendørs og spasere, gå på ski eller skøyter eller ake. Og så har vi dem som foretrekker å fiske på isen. Jeg har lenge lurt på hva som egentlig får folk til å holde på med isfiske. Jeg bad derfor en venn av meg som heter Martti, en erfaren isfisker, om å ta meg med på isfiske.

Dagen er i ferd med å gry da jeg møter Martti utenfor huset hans. Han har allerede pakket alt utstyret: stenger, pilker, lokkeskjeer, agn, stoler og — det viktigste redskapet — et stort isbor. Det eneste jeg har måttet ordne med selv, er egnede klær. Klær er noe man trenger mye av, og de skal være varme. En isfisker sitter stille lenge om gangen, og på de vidåpne flatene på innsjøer og havområder kan vinden være isende kald. Martti fisker nesten bare på havet, ettersom han bor ved kysten. Hvis han hadde bodd i innlandet, ville han sikkert ha fisket på en innsjø eller en elv.

Da vi kommer ned til havet og går ut på isen, tenker jeg med meg selv: «Er det virkelig trygt å gå på havisen?» På denne tiden av året er det trygt. Og takket være svært lave temperaturer på forvinteren er isen nå uvanlig tykk. Man må likevel alltid være forsiktig når man er ute på isen. Selv de kaldeste vintrene kan den være tynn noen steder. Det er viktig å kjenne til isforholdene og farene samt å ha riktig utstyr. Etter at vi har gått et stykke, begynner Martti å bore et hull. Isboret skjærer gjennom isen som om den var smør, og det virker som om det bare tar et øyeblikk å bore et 70—80 centimeter dypt hull. Martti renser hullet for sørpe ved hjelp av en isøse. Så setter han seg på den sammenleggbare stolen sin, ordner snøret og slipper kroken ned gjennom hullet.

Selv om isfiske er enkelt i sine grunntrekk — man borer et hull i isen, og så fisker man — går det hele glattere hvis man har litt peiling. Noe av det mest vesentlige er å finne den rette plassen å fiske på. Ettersom fisken bruker mindre energi på å søke etter mat om vinteren enn ellers, er det viktig å vite hvor den står. Det stedet hvor vi fisker nå, har Martti valgt ut på grunnlag av tidligere fisketurer. Hvis vi hadde dratt til fremmede farvann, ville han nok ha undersøkt kartet nøye på forhånd og planlagt hvor vi skulle prøve. En isfisker lærer seg også å legge merke til været og dets innvirkning på hvordan fisken forflytter seg. For å finne ut hvor fisken står, borer han gjerne hull flere steder. En isfisker borer noen ganger flere titall hull i løpet av en dag.

I dag virker det som om fisken enten har gjemt seg eller er mett. Uansett er ikke det noe som bekymrer oss. Jeg har nemlig funnet ut hva som i første rekke er sjarmen ved isfiske. Viktigere enn å fange fisk er det å være utendørs og nyte naturen. Martti oppsummerer det slik: «Særlig for byfolk er det som å være på ferie. Man glemmer alt det man ellers har å gjøre.»

[Bilde på side 27]

Boring pågår

[Bilde på side 27]

Et isbor