Vi betrakter verden

Den kinesiske mur forfaller

«To tredjedeler av den kinesiske mur er blitt ødelagt av turister og entreprenører og av erosjon,» melder London-avisen The Guardian. Muren, som er «et av verdens fremste kulturminnesmerker, er i ferd med å forfalle. . . . Deler av den skal ha blitt utsatt for hærværk, dekket av graffiti og plukket fra hverandre. Delene blir brukt i grisebinger og kullgruver». World Monuments Fund, som beskriver muren som «et av de mest omfattende kulturlandskaper på jorden», plasserte den nylig på sin årlige liste over verdens mest truede arkitektoniske byggverk. Selv de som er betrodd oppgaven å ivareta muren, har bidratt til å ødelegge den. I ett tilfelle «gav etter alt å dømme hardt pressede og dårlig opplærte naturvernere» en entreprenør tillatelse til å rive ned en 14 meter lang del av muren som var 600 år gammel. Ettersom muren er så lang — den målte opprinnelig omkring 6400 kilometer — er det så å si umulig å vedlikeholde den godt nok.

 Fremmede «blindpassasjerer»

«Ballastvann, som skip frakter med seg for å gi fartøyet tilstrekkelig stabilitet, inneholder tusenvis av marine livsformer som kan invadere nye områder når vannet blir sluppet ut i havnene,» advarer Verdens naturfond (WWF). De fremmede artene, som innbefatter maneter og alger, «kan gjøre like stor skade som oljeutslipp» og sette økosystemer i fare, heter det i en melding fra Reuters. «Arter som overlever sjøreisene, trives i nye omgivelser fordi de ikke lenger blir truet av rovdyr og parasitter.» Noen eksempler er de vandremuslingene som kom fra Europa og herjet i De store sjøer i Nord-Amerika, havalger fra Asia som endte opp i Australia, og maneter fra Nord-Amerika som ble transportert til Svartehavet. Hvert år blir anslagsvis ti milliarder tonn ballastvann sluppet ut verden over. «Det finnes ennå ingen gode økonomiske løsninger når det gjelder rensing av ballastvann,» sier fagsjef Andreas Tveteraas i WWF-Norge.

Selvmord og Internett

Skilsmisse, arbeidsledighet og narkotika- og alkoholmisbruk blir fortsatt nevnt som hovedårsakene til en «stor økning i antall selvmord blant unge menn» i England og Wales, ifølge en artikkel i London-avisen The Times. Men praterom på Internett der unge mennesker møtes og inngår avtaler om selvmord, er årsak til økende bekymring. «Internett i seg selv tiltrekker dem som er mest tilbøyelige til å begå selvmord, nemlig unge menn. Syttifem prosent av selvmordene blir begått av menn, og 80 prosent av disse selvmordene blir begått av menn i alderen 15 til 24 år,» skriver avisen. Det kan være tusenvis av såkalte selvmordsnettsteder på Internett. «De fleste av dem som deltar på selvmordsnettstedene, føler at ingen er glad i dem, og det virker som om de allerede går med selvmordstanker eller har prøvd å begå selvmord. Og man får massevis av råd om hvordan man skal unngå å la seg overtale til ikke å begå selvmord,» legger artikkelen til. Noen nettsider oppfordrer det potensielle selvmordsofferet til å gjennomføre planene sine framfor å skifte mening.

Brev til Gud

Hvert år mottar det israelske postvesenet «mange hundre brev som er adressert til Gud,» melder The Economist. «Det kommer brev fra alle deler av verden, hele året rundt, men de som skriver til Gud, er ivrigst før religiøse høytider, for eksempel jul og jom kippur.» Brevene inneholder lovprisning, klager eller anmodninger — ofte om tilgivelse eller hjelp. Hva skjer med brevene? «Brev med avsenderadresse blir sendt tilbake,» skriver The Economist. «Resten blir levert til Vestmuren (Klagemuren) i Jerusalem, hvor overrabbineren tar seg av dem og sørger for at de blir stukket inn i sprekkene i den hellige muren. Hvis det virker som om en brevskriver ikke er jødisk, blir brevet sendt videre til departementet for religiøse anliggender.» Men «brev til Gud blir levert bare én eller to ganger i året,» sier artikkelen. Det israelske televerket har nå «en fakslinje som utelukkende blir brukt til å sende meldinger til Gud, og har også åpnet en e-post adresse for dem som ønsker å få raskere kommunikasjon med himmelen».

Økning i piratangrep

Ifølge ICC International Maritime Bureau var det «en økning i antall piratangrep og i graden av piratenes vold verden over i fjor. I alt 445 tilfeller ble rapportert, sammenlignet med 370 i 2002 . . . Antall angrep hvor det ble brukt skytevåpen, økte fra 68 i 2002 til 100, og antall sjøfolk som ble tatt som gisler, økte til nesten det dobbelte, og kom opp i 359. Skip ble bordet i 311 tilfeller, og i alt 19 skip ble kapret». Syttién besetningsmedlemmer og passasjerer ble meldt savnet, mens 21 sjøfolk ble drept — 11 flere enn året før. I farvannene utenfor Indonesia fant det sted 121 angrep, noe som igjen viste at dette er det mest piratutsatte området. Deretter følger bangladeshiske farvann med 58 angrep og nigerianske farvann med 39 angrep. «Alle de kapringene som ble rapportert, kan deles inn i to hovedkategorier,» sier byrået. Det var «militærlignende operasjoner utført av militante grupper som forsøkte å holde besetningsmedlemmer som gisler for å skaffe penger til det de kjemper for, og det var angrep mot myke mål, for eksempel slepebåter og lektere».

Undersøkelser om seksuelle overgrep begått av prester

«To undersøkelser som man lenge har ventet på, viser at den katolske kirke [i USA] har opplevd en epidemi av seksuelle overgrep mot barn. Minst fire prosent av prestene var innblandet i overgrepene, som foregikk over en periode på 52 år. Overgrepene nådde et høydepunkt med ordinasjonsklassen i 1970, hvor hver tiende prest med tiden ble anklaget for misbruk,» melder The New York Times. «Fra 1950 til 2002 skal i alt 10 667 barn ha blitt misbrukt av 4392 prester, men undersøkelsene tyder på at heller ikke disse tallene utgjør det virkelige antallet», ettersom mange av tilfellene ikke er blitt rapportert. Én undersøkelse, som ble foretatt ved John Jay College of Criminal Justice i New York, viste at «prester var anklaget for misbruk i mer enn 95 prosent av bispedømmene og i omkring 60 prosent av de religiøse ordenene». En annen undersøkelse, som ble foretatt av en katolsk, nasjonal granskningskommisjon, pekte på en kultur ved katolske læreanstalter som «tolererte en slapp moral».

Moderat mosjon anbefales

«Moderat mosjon, for eksempel å gå 20 kilometer i uken, kan forhindre vektøkning og kan føre til at de som ikke er på slankekur, går ned i vekt,» skriver bladet FDA Consumer. En undersøkelse som gikk over åtte måneder, og som omfattet «182 stillesittende, overvektige menn og kvinner i alderen 40—65 år», bekreftet «at det var en klar forbindelse mellom mengden av fysisk aktivitet og hvor mye en går ned i vekt». Deltakerne ble delt inn i fire grupper og fortsatte med sitt vanlige kosthold. Tre av gruppene mosjonerte i varierende grad. Den fjerde gruppen, en kontrollgruppe, mosjonerte ikke. «Kontrollgruppen gikk opp i vekt i den perioden undersøkelsen varte,» sier artikkelen. «Sammenlignet med kontrollgruppen ble alle mosjonsgruppene betydelig smalere rundt midjen og hoftene.» Resultatene tyder på at vekten ofte kan holdes under kontroll ved hjelp av moderat mosjon, for eksempel det å gå en halv time hver dag.