Å samle på ting — en hobby som krever likevekt

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

HENDER det at du tar vare på ting som du kanskje kan få bruk for «en dag»? Vel, hvis den dagen ikke kommer, vil du sannsynligvis med tiden kvitte deg med de tingene som du ikke har fått bruk for. Men mange liker å samle på gjenstander som ikke har noen praktisk verdi. Det er de som har som hobby å samle på ting.

Noen samler på tradisjonelle ting, for eksempel steiner, frimerker eller gamle mynter. Andre samler lidenskapelig på dukker, utstoppede dyr, skjeer, medaljer, postkort, antikviteter, musikkinnspillinger eller suvenirer. Det finnes uendelig mange muligheter! En amerikansk advokat har for eksempel en samling med cirka 200 000 årstallsspikrer som er blitt brukt på jernbanesviller! Han er én av hundrevis av samlere som saumfarer terrenget på jakt etter slike gamle spikrer, som har et årstall stemplet på spikerhodet.

Harper’s Magazine skriver: «Det er helt utrolig hva folk samler på — tenner og tupeer, hodeskaller og kakebokser, trikkebilletter, hårlokker og vifter, drager og pinsetter, hunder og mynter, stokker, kanarifugler og sko, . . . knapper og ben, hattenåler og falske underskrifter og førsteutgaver og gassmasker.»

Det finnes også dem som liker å samle på det bisarre. En russisk grevinne samlet på  bekkener som hadde tilhørt rike og berømte. En japansk regent hadde en samling på 5000 hunder — og holdt dem i kenneler som var overdådig innredet. Harper’s Magazine skriver at en velstående samler hadde tusenvis av lopper «i sprit på små individuelle flasker, merket med opphavssted og navnet på den verten, dyr eller menneske, som loppen var blitt funnet på».

Selv om det finnes eksempler på underlige samlinger, er ikke den tanken å samle på ting spesiell for den moderne tid. Å samle seg store mengder bøker og håndskrifter, for eksempel, er en svært gammel beskjeftigelse. I boken Light From the Ancient Past fortelles det at den assyriske kong Assurbanipal (det sjuende århundre fvt.) sendte sine skrivere vidt omkring for å samle avskrifter av tidligere opptegnelser og dokumenter til hans kongelige bibliotek i Ninive. Assurbanipals palass, med dette imponerende biblioteket, ble avdekket i 1853.

Det greske og det romerske aristokrati var på lignende måte kjent for å samle kunst. I boken Collecting—An Unruly Passion står det: «På Ciceros og Cæsars tid representerte Roma en seiersstolt overdådighet og et iøynefallende forbruk. . . . Kunsthandlere opptok hele kvartaler. Noen av de rikeste innbyggerne hadde til og med sine egne private museer.»

Hvorfor er noen så glad i å samle?

Hvorfor har folk i dag som hobby å samle på ting? The Encyclopedia Americana sier: «Folk har hobbyer av mange grunner, men hovedsakelig for moro skyld. Hobbyer er avslappende og en forandring fra den daglige rutine.» Ja, mange har rett og slett glede av å bruke tid på å se på samlingen sin.

I en artikkel i den australske avisen The Canberra Times sies det at en samling også «kan minne en om steder og folk som en nesten hadde glemt. Når en samling består av antikviteter, blir det bygd bro mellom tidligere generasjoners evner og ambisjoner og verdsettelsen av våre egne bekvemmeligheter». Ja, det å samle på noe kan være opplysende og lære oss noe. Rex Nan Kivell, for eksempel, var en kjent samler i Australia. Han la seg opp en usedvanlig samling av omkring 15 000 gjenstander som var knyttet til Australias og New Zealands tidligste historie.

En annen grunn til at denne hobbyen er så populær, kan være at mange mener at samleobjekter er en fornuftig økonomisk investering. Utne Reader skriver: «Hvorfor skulle folk ellers betale 80 dollar for et sett ’originale billetter til en konsert på Woodstock-festivalen i 1969’, komplett med brev som bekrefter ektheten, når de ikke engang var på konserten? Å samle på ting som er knyttet til popkulturen, er blitt god butikk.»

Men det er på sin plass med en liten advarsel. Artikkelen i The Canberra Times sier: «Å samle er ikke bare glederikt. Det finnes også fallgruver. Ikke alle selgere er hederlige, og det er mange etterligninger og forfalskninger som blir presentert som verdifulle gjenstander, uten tanke på anstendighet eller moral.» Så skuffende det ville være å oppdage at ens «investering» bare er en  verdiløs etterligning! Det som står i Ordspråkene 14: 15, er derfor et praktisk råd til samlere: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.»

Nødvendig med likevekt

Man kan også komme til å bruke for mye tid, energi og penger på samlingen sin. En kvinne som samler, beskrev sin vane som «en uutholdelig rastløshet». Alastair Martin, som samlet hele livet, innrømmet at noen samlere «er temmelig eksentriske».

Werner Muensterberger skrev i sin bok Collecting—An Unruly Passion: «Når man studerer samlere, oppdager man raskt en ubendig trang til anskaffelser, ja til og med en hunger etter det. . . . Det er ikke selve det fenomenet at de samler, som virker merkelig på den utenforstående, men heller det at mange samlere gjør seg selv til latter ved sitt følelsesmessige engasjement for å skaffe seg ting, sin begeistring eller fortvilelse over å finne eller miste tingene, og sin til tider underlige holdning og oppførsel.»

Bør en kristen la sin glede over en hobby bli så altoppslukende at han går til ukloke eller pinlige ytterligheter? Nei, for Bibelen oppfordrer oss til å ’bevare likevekten’. (1. Peter 1: 13, NW, fotnoten) Og selv om en hobby kan være glederik, er hobbyer rett og slett ikke blant «de viktigere ting» som en kristen bør være mest opptatt av. (Filipperne 1: 10) Lær av kong Salomos erfaring. Han brukte sine enorme ressurser til å skaffe seg en imponerende samling av hus, vingårder, trær og buskap. «Ikke noe av alt det mine øyne bad om, holdt jeg borte fra dem,» innrømmet Salomo. Men følte han tilfredshet når han brukte mye av tiden sin på slike ting? Salomo svarer: «Jeg vendte meg mot alle mine verk som mine hender hadde utført, og mot det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt for å utføre, og se, alt var tomhet og jag etter vind.» — Forkynneren 2: 3—11.

Hvordan kan du forhindre at din interesse for å samle overskygger viktigere saker? Du kan spørre deg selv: «Hvor mye tid er det rimelig at jeg bruker på denne hobbyen eller fritidssysselen?» Husk at det ikke bare er snakk om den tiden du bruker på å skaffe deg de gjenstandene du ønsker deg. Å ta vare på samlingen, rengjøre den regelmessig, vise den fram, beundre den og sikre den — alt det tar tid. Og hva med kostnadene? Vil hobbyen din føre til at du bruker opp penger som du egentlig trenger for å ta deg av familien? (1. Timoteus 5: 8) Har du selvkontroll til å si nei, slik at du lar være å kjøpe noe når du ikke har råd til det? Husk at man kan rett og slett ikke samle på alt det som det er mulig å skaffe seg. Det som Salomo sa om bøker, er også sant om andre ting som folk samler på: «På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.» (Forkynneren 12: 12) Det er derfor nødvendig med kristen likevekt.

Det å samle er blitt kalt «en ustyrlig lidenskap». Men det trenger ikke å være det. Å samle på ting kan være både avslappende og glederikt og kanskje også lærerikt hvis man holder denne fritidssysselen på den rette plass og er moderat og likevektig.

[Bilde på side 26]

Det er fornuftig å beregne omkostningene ved å ha en hobby og vurdere både den tiden og de utgiftene som er inne i bildet