Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gode venner — dårlige venner

Gode venner — dårlige venner

Gode venner — dårlige venner

EN UNG kvinne som vi kan kalle Sara, fortalte åpenhjertig om noe som plaget henne fælt. Det viste seg at en mann som hun hadde sett på som en venn, hadde begått et mord. «Når en som jeg stolte på, kunne gjøre noe slikt, hvordan skal jeg da kunne stole på noen?» spurte hun. Den personen som Sara betrodde seg til, spurte om Sara hadde visst hvilke moralske verdier mannen hadde. Hun svarte: «Hva mener du?» Sara visste ikke engang hva «verdier» innebar. Hvordan er det med deg? Vet du hvilke verdier dine venner setter høyt?

Svaret på det spørsmålet er viktig. Et bibelsk ordspråk sier det slik: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Likevel er det mange som i likhet med Sara velger seg venner ut ifra hvem de «finner tonen» med — hvordan de føler seg når de er sammen med dem. Naturligvis vil vi gjerne være sammen med mennesker som får oss til å føle oss vel. Men hvis det er det eneste kriteriet vi legger til grunn, og vi ikke vurderer en persons indre egenskaper og kvaliteter, kan det hende at vi vil bli dypt skuffet. Hvordan kan du vite om en person har høye verdinormer?

Behovet for høye normer

For det første må vi selv ha høye normer. Vi må vite forskjellen på riktig og galt, godt og ondt, og alltid holde oss til høye moralnormer. Et annet ordspråk i Bibelen sier: «Jern skjerpes ved jern. Slik skjerper den ene mannen den andres ansikt.» (Ordspråkene 27: 17) Når to venner har høye moralnormer, kan de hjelpe hverandre til å vokse og utvikle gode karakteregenskaper, og båndene mellom dem vil bli sterkere.

Pacôme, en ung franskmann, sier: «Slik jeg ser det, er en god venn en som hører på meg og snakker vennlig til meg, men som også kan irettesette meg når jeg gjør noe dumt.» Ja, våre beste venner — enten de er unge eller gamle — er de som hjelper oss til å gå framover i riktig retning, og som korrigerer oss når vi holder på å gjøre noe som kan føre galt av sted. Bibelen sier: «En venn er trofast selv når han slår.» (Ordspråkene 27: 6, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) For at vi skal bli åndelig og moralsk styrket, må vi omgås andre som også elsker Gud og hans prinsipper. Céline, en annen fransk ungdom, forteller: «Når det ikke var noen andre på skolen som hadde de samme kristne verdiene og trosoppfatningene som meg, lærte jeg hvor viktig det er å ha gode venner i menigheten. De har i høy grad hjulpet meg til å bevare likevekten.»

Vurder potensielle venner

Hvis du har lyst til å bli bedre kjent med noen du har møtt, kan det være lurt av deg å spørre deg selv hvem som er hans eller hennes venner. Hvem en person velger å omgås, sier mye om ham. Og hvilken oppfatning har modne og respekterte personer i nærmiljøet av ham? Selv om en potensiell venn er hyggelig mot oss, er det også lurt å se hvordan han behandler andre, spesielt dem som han ikke har noen fordel av å pleie vennskap med. Hvis en person ikke lar gode egenskaper — som ærlighet, trofasthet, tålmodighet og omtanke — komme til uttrykk til alle tider og overfor alle mennesker, hvordan kan du da vite at han alltid vil behandle deg bra?

For å bli kjent med en persons sanne jeg må man ta tiden til hjelp og være tålmodig, slik at man kan se hvordan vedkommende er til daglig. Bibelen sier: «Et råd i en manns hjerte er som dype vann, men en mann som har skjelneevne, han drar det opp.» (Ordspråkene 20: 5) Vi må snakke med potensielle venner om alvorlige emner for å bli kjent med deres personlighet, deres motiver og — nettopp — deres verdier. Hva slags mennesker er de? Er de kjærlige eller kalde? Glade og optimistiske eller kyniske og negative? Uselviske eller selvopptatte? Pålitelige eller illojale? Hvis en person kritiserer andre når han snakker med deg, hvilken garanti har du da for at han ikke også snakker negativt om deg bak ryggen din? «Av hjertets overflod taler munnen,» sa Jesus. (Matteus 12: 34) Når den gjør det, bør vi høre nøye etter.

Det viktigste man kan ha felles

Noen er av den oppfatning at vennene deres må like akkurat de samme tingene som de selv liker. En liten gutt hevdet: «Jeg kunne aldri blitt venner med en som ikke liker sjokoladepudding.» Det er sant at venner må ha såpass mye felles at de kan forstå hverandre, og det er best om de har det samme grunnleggende moralske og åndelige verdisyn. Men de behøver ikke å ha samme personlighet og samme bakgrunn. Faktisk kan forskjellig livserfaring være til gjensidig nytte og styrke et vennskap.

To tidløse eksempler på vennskap som er omtalt i Bibelen — vennskapet mellom David og Jonatan og mellom Rut og No’omi — var basert på felles kjærlighet til Gud og hans prinsipper. * Legg merke til at begge disse vennskapene gikk på tvers av store aldersforskjeller og ulik bakgrunn. De lærer oss derved noe annet om vennskap: Unge og gamle har mye å gi hverandre i et vennskap.

Fordeler ved å ha venner i ulike aldersgrupper

Det å ha venner som er eldre eller yngre enn oss selv, kan være til gjensidig oppmuntring. Legg merke til hva noen ungdommer sier om sine erfaringer rundt dette.

Manuela (Italia): «Jeg fikk gode venner i et voksent ektepar for en tid tilbake. Jeg åpnet meg for dem, og jeg synes det er fint at de også åpnet seg for meg. De undervurderte meg ikke fordi jeg var ung. Det fikk meg til å knytte sterke bånd til dem. Når jeg har problemer, er det godt å ha gode venner som dem. Når jeg diskuterer problemene mine med venninner på min egen alder, hender det at jeg får råd som ikke er spesielt gjennomtenkte. Men de eldre vennene mine har erfaring, god dømmekraft og en viss likevekt som vi unge ikke har utviklet ennå. Med deres hjelp tar jeg bedre avgjørelser.»

Zuleica (Italia): «Når vi har selskaper, inviterer vi ikke bare ungdommer, men også noen som er eldre enn oss. Selv har jeg erfart at når eldre og yngre er sammen, blir alle veldig oppmuntret i løpet av kvelden. Vi hygger oss med å utveksle meninger.»

Dere som er eldre, kan også ta initiativet til å være sammen med de unge. Som kommentarene ovenfor viser, er det mange unge som setter stor pris på deres erfaring, og som liker å være sammen med dere. Amelia, en enke i 80-årene, sier: «Jeg tar initiativet til å holde kontakten med de unge. Energien og livsgleden deres er oppløftende!» Slik gjensidig oppmuntring kan gi svært gode resultater. Mange unge voksne gir mye av æren for at det har gått dem godt, til eldre venner som var gode eksempler og gav dem gode råd i ungdomsårene.

Måter å styrke et vennskap på

For å få gode venner behøver du ikke nødvendigvis å skaffe deg nye venner. Hvis du allerede kjenner noen hyggelige mennesker, kan du jo vurdere hva du kan gjøre for å styrke vennskapet med dem. Venner som vi har kjent lenge, er spesielt verdifulle, og vi bør behandle dem på en måte som viser at vi synes at de er det. Vi må aldri ta deres lojalitet for gitt.

Mer enn noe annet bør du huske på at sann lykke — og gode vennskap — krever at du gir av deg selv, din tid og dine ressurser. Den belønningen du får, mer enn oppveier den innsatsen og de ofrene dette medfører. Hvis du derimot bare tenker på deg selv når du velger venner, vil du aldri lykkes. Så når du vurderer muligheten for å bli god venn med noen, bør du ikke begrense deg til dem du ser opp til, eller dem som kan gi deg noe tilbake. Ta kontakt med dem som andre kanskje overser, eller som har vanskelig for å få venner på egen hånd. Gaëlle, som bor i Frankrike, sier: «Når vi er flere som kommer sammen for å finne på noe og vi vet om andre unge som er ensomme, inviterer vi dem også. Vi sier: ’Du vil vel ikke være hjemme alene. Du kan bli med oss, så kan vi bli bedre kjent.’» — Lukas 14: 12—14.

Når hyggelige mennesker viser at de ønsker å bli din venn, bør du ikke være rask til å avfeie dem. Elisa fra Italia sier: «Kanskje du er litt bitter fordi du er blitt utelatt tidligere. Kanskje begynner du å tenke: ’Vennskap er tross alt ikke så viktig for meg.’ Så lukker du deg inne, ensomheten kommer snikende, og du tenker bare på deg selv. I stedet for å gjøre noe konkret for å få venner skaper du en barriere.» Du bør altså åpne deg for andre i stedet for å la ubegrunnet frykt eller selvopptatthet hindre deg i å få nye venner. Vi har gode grunner til å være svært takknemlige når andre bryr seg nok om oss til at de vil være våre venner.

Du kan få sanne venner

For å få gode venner må man gjøre mer enn bare å ønske det, vente og lese slike artikler som disse. Kunsten å få venner er som å lære å sykle. Vi kan ikke lære det bare ved å lese om det. Vi må ut og øve, selv om det betyr at vi faller noen ganger. Bibelen viser at de sterkeste vennskapene er dypt rotfestet i et felles vennskap med Gud. Men Gud kan ikke velsigne våre anstrengelser for å få venner hvis vi ikke faktisk forsøker. Er du fast bestemt på å få gode venner? Ikke gi opp! Be om Guds hjelp, ta kontakt med andre med et uselvisk motiv og vær en venn.

[Fotnote]

^ avsn. 12 Du kan lese om disse vennskapene i de bibelske bøkene Rut, 1. Samuelsbok og 2. Samuelsbok.

[Ramme/bilde på side 11]

Til dere foreldre

I likhet med så mye annet som må læres, er også vennskap noe man først lærer om hjemme. Ideelt sett bør familielivet dekke størsteparten av et lite barns behov for sosial omgang. Selv under slike ideelle forhold blir et barns tanker, følelser og oppførsel sterkt preget av dets kontakt med andre. Tenk for eksempel på hvor raskt mange innvandrerbarn lærer seg et nytt språk utelukkende gjennom kontakt med andre barn.

Som foreldre har dere det privilegium å kunne hjelpe barna deres til å velge gode venner. Barn og ungdommer er ikke fullt ut i stand til å gjøre det uten hjelp fra foreldrene. Men det er et problem: Mange unge føler at de har et nærere forhold til andre unge enn til foreldrene eller andre voksne.

Én faktor som bidrar til at tenåringer heller søker råd hos vennene sine enn hos foreldrene, er ifølge noen eksperter at mange foreldre tviler på sin egen moralske autoritet. Foreldre må påta seg det gudgitte ansvar de har for aktivt å engasjere seg i barna sine. (Efeserne 6: 1—4) Men hvordan? Familierådgiveren dr. Ron Taffel treffer mange foreldre som er i villrede med hensyn til hvordan de skal opptre overfor sine tenåringsbarn. Han skriver at mange «faller for en rekke medieskapte påfunn» i stedet for å oppdra barna sine. Hvorfor? «De kjenner ikke barna sine godt nok til å forstå hva de trenger, og gi dem det.»

Det behøver ikke å være slik. Foreldre må innse at hvis barna ikke får det de trenger, hjemme, vil de vende seg til vennene sine for å få det. Og hva er det de trenger? «De trenger det som unge mennesker alltid har trengt: omsorg, anerkjennelse, trygghet, klart definerte grenser og visshet om hva som kreves av dem, samt en følelse av tilhørighet,» sier Taffel. «Vår tids tragedie er at de fleste ungdommer ikke får dekket disse grunnleggende behovene av voksne og ikke føler seg virkelig ’hjemme’ hos sin egen familie.»

Hvordan kan dere hjelpe barna deres med å skaffe seg gode venner? Aller først bør dere tenke over hvordan dere lever, og hvilke venner dere har. Er deres og deres venners mål i livet edle og uselviske? Er de åndelige og ikke materialistiske? «Handlinger sier mer enn ord, og barna deres vil utvilsomt etterligne de holdninger og handlinger som de ser hos dere, deres venner og deres venners barn,» sier Douglas, en kristen eldste og familiefar.

Mange dyr beskytter instinktivt ungene sine mot andre farlige skapninger. En ekspert på bjørner sier: «Binner er kjent for å beskytte ungene mot alle potensielle farer.» Bør menneskelige foreldre være mindre beskyttende? Ruben, som bor i Italia, sier: «Foreldrene mine resonnerte med meg ut fra Bibelen. De hjalp meg til å forstå at det var enkelte former for omgang som det var best å unngå. Til å begynne med tenkte jeg: ’At det går an! Da kan jeg jo ikke ha noen venner i det hele tatt!’ Men med tiden har jeg sett at de hadde rett, og takket være den tålmodigheten de viste meg, ble jeg beskyttet.»

La barna omgås andre som er gode eksempler, og som vil hjelpe dem til selv å sette seg egne, fine mål. En fornøyd ung mann som heter Francis, sier: «Moren min la merke til at vi ungdommer holdt oss for oss selv, så hun hjalp oss ved å invitere venner som var kristne heltidstjenere, hjem til oss. På den måten ble vi kjent med dem og fikk dem som venner.» Dere foreldre, sørg for at hjemmet deres blir et sted hvor barna deres kan dyrke gode, varige vennskap!

[Bilde på side 9]

Legg merke til hvordan de du omgås, oppfører seg mot andre

[Bilde på side 10]

Vennskap der partene ikke tenker på seg selv, fungerer til tross for ulik alder og bakgrunn