Fallgruver i jakten på skjønnhet

HVORDAN kan man bedømme hva som er skjønnhet? Skjønnhet avhenger av øyet som ser, sies det. Og det stemmer at oppfatningen av skjønnhet er svært subjektiv. Den populære oppfatning av hva som er vakkert, har variert mye fra kultur til kultur og fra den ene tidsperioden til den andre.

Jeffery Sobal, som underviser i ernæringsfag ved Cornell universitet i USA, påpeker: «På 1800-tallet sidestilte nesten alle samfunn det å være tung med høy sosial status. Stor livvidde ble betraktet som et tegn på velstand og helse, mens det at en var tynn, betydde at en var for fattig til å ha råd til nok mat.» Mange kunstneres verk fra den tiden gjenspeiler denne oppfatningen ettersom deres modeller — de fleste kvinner — hadde fyldige armer, ben og hofter og en kraftig rygg. Og mange av disse verkene er portretter av virkelige personer som ble betraktet som fullkomne skjønnheter.

Denne tanken gjør seg gjeldende den dag i dag, selv om skjønnhet innebærer mer enn bare å være tykk eller tynn. I noen kulturer i det sørlige Stillehavet blir fedme fortsatt høyt verdsatt. Og i noen land i Afrika blir framtidige bruder sendt bort på «fetekur» på steder der de blir gitt store  porsjoner fet mat for at de skal bli mer attraktive. Eieren av en nattklubb i Nigeria sier: «Den gjennomsnittlige afrikanske kvinne er fyldig . . . Det er den skjønnhet hun har. Slik betrakter vi det i vår kultur.» Også i mange tradisjonelle latinamerikanske kulturer blir det å være litt fyldig betraktet som et tegn på velstand og suksess.

Men mange andre steder har man et helt annet skjønnhetsideal. Hvorfor? Noen sier at da handelsvirksomheten økte og industrialiseringen førte til større tilgang på mat og mer omfattende fordeling av den, kunne de «lavere» klasser spise det som tidligere bare de velstående hadde hatt råd til. Dermed avtok gradvis beundringen av fedme. På den annen side er det noen religiøse trosoppfatninger som knytter overvekt til fråtsing, og det har satt fedme i et negativt lys. Og vitenskapelige oppdagelser om helserisikoene knyttet til overvekt har også hatt innvirkning. Disse og andre faktorer har bidratt til å forandre folks mening om hva som er vakkert, og i flere tiår nå har en stor del av verden fremmet det å være tynn som idealet.

Mediene har også i høy grad bidratt til at denne oppfatningen har vunnet innpass. Folk som er med i reklamer på plakater eller på TV, har vanligvis slanke, veltrente kropper. Deres ytre skal gi en følelse av trygghet og suksess. Det samme gjelder film- og TV-stjerner.

Hvordan påvirker dette vanlige mennesker, ungdommer innbefattet? En fersk artikkel om hvordan folk betrakter sin egen kropp, viste at en gjennomsnittlig kvinnelig amerikaner vil ha sett på TV i mer enn 22 000 timer før hun går ut av high school. I mye av den tiden blir hun bombardert med bilder av glamorøse kvinner med «perfekte» kropper. Artikkelen sier videre: «Ved at kvinner stadig får se disse bildene, knytter de en forbindelse mellom dette kroppsidealet og prestisje, lykke, kjærlighet og suksess.» Det er derfor ikke overraskende at 47 prosent av de jentene som var med i en bestemt undersøkelse, følte at de burde gå ned i vekt etter å ha sett på bilder av modeller i et blad, enda bare 29 prosent av dem faktisk var overvektige.

Moteindustrien har også stor innflytelse på folks oppfatning av skjønnhet. En modell fra Venezuela, som arbeider i Mexico by, sier: «Jobben din er å se pen ut, og i dag betyr det at du må være tynn.» En fransk modell som heter Vanessa, sier: «Det er ikke det at de krever at du skal være tynn, men du krever det av deg selv. Det er trenden over hele verden.» En spørreundersøkelse blant unge jenter viste at 69 prosent mente at bilder av modeller i blad påvirket deres syn på hva som er en vakker kropp.

Men kvinner er ikke de eneste som er mottagelige for påvirkning når det gjelder den «perfekte kropp». Den meksikanske avisen El Universal sier: «Aldri før har man sett  så mange skjønnhetsprodukter for menn på markedet som nå.»

«Perfekt utseende» — perfekte resultater?

I et forsøk på å få det «perfekte utseende» eller å ta seg best mulig ut, er det mange som tyr til kosmetisk kirurgi. De behandlingene som denne bransjen innen medisinen tilbyr, er etter hvert blitt billigere og mer varierte. Hvordan begynte man med kosmetisk kirurgi?

Ifølge Encyclopædia Britannica ble de moderne teknikkene for plastisk kirurgi tatt i bruk i årene etter den første verdenskrig, da man anstrengte seg for å hjelpe dem som var blitt vansiret som følge av krigsskader. Siden den gang har disse teknikkene vært verdifulle redskaper når man har skullet rette på alvorlige fysiske skader på grunn av forbrenninger, ulykker og medfødte misdannelser. Men som Encyclopædia Britannica sier, blir plastisk kirurgi ofte «bare utført for å forbedre utseendet til personer som ellers er helt friske». En nese kan for eksempel bli rekonstruert, overflødig hud kan bli fjernet fra ansikt og hals, ørenes størrelse kan reduseres, fett kan bli fjernet fra magen og hoftene, størrelsen på bestemte kroppsdeler kan økes og selv navlen kan få et «penere» utseende.

Hva bør friske mennesker som risikerer helsen sin for å få et penere ytre, være klar over? Hvilke farer kan de bli stilt overfor? Angel Papadopulos, som arbeider for den meksikanske forening for plastisk, estetisk og rekonstruktiv kirurgi, forklarer at denne formen for kirurgi noen ganger blir utført av folk med utilstrekkelig utdannelse, noe som fører til store skader. Det finnes klinikker som tilbyr pasientene farlige stoffer for at de skal få en penere figur. I begynnelsen av 2003 meldte en avis at helsefarlige forhold i skjønnhetssalonger førte til en skandale på Kanariøyene der hundrevis av kvinner var blitt offer for risikable operasjoner. *

Også menn kan bli opptatt av å strebe etter det «perfekte utseende». Noen tilbringer mange timer i treningsstudioer og bruker praktisk talt all sin fritid på å trene for å få en pen kropp. «I det lange løp,» sier bladet  Milenio «fører deres trang til å trene til at deres sosiale aktiviteter avtar, og til at deres forhold til andre blir skadelidende.» Ønsket om å oppnå et muskuløst utseende får til og med mange til å innta stoffer som kan skade kroppen, for eksempel steroider.

Noen kvinner har fått spiseforstyrrelser, som bulimi og anorexia nervosa, fordi de har vært sykelig opptatt av sitt ytre. Noen bruker slankeprodukter som lover usedvanlige resultater på kort tid, men som ikke er blitt godkjent av pålitelige helseinstitusjoner. Å bruke slike produkter kan føre til alvorlige skader.

De faremomenter som er inne i bildet når utseendet blir en besettelse, går lenger enn til bare det fysiske. Dr. Katherine Phillips ved Brown universitet i USA sier at folk som er overdrevent opptatt av sitt utseende, kan utvikle en psykisk lidelse som kalles dysmorfofobi. Den som er plaget av denne lidelsen, er sykelig opptatt av en innbilt defekt ved sitt utseende. Lidelsen kan berøre så mange som én av 50 personer. De som har dysmorfofobi, «kan være så overbevist om sin egen stygghet at de isolerer seg fra venner og familie,» sier hun. «De kan bli deprimerte og utvikle selvmordstanker.» Phillips viser til et eksempel med en nydelig jente som bare hadde hatt litt akne, men som var overbevist om at ansiktet hennes var fullt av arr. Fordi hun nektet å vise seg blant folk, sluttet denne jenta på skolen i åttende klasse.

Er det ytre virkelig så viktig at en må ofre sitt mentale og fysiske velvære for å oppnå det «perfekte utseende»? Finnes det en form for skjønnhet som har større betydning, og som en heller bør strebe etter?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Hos 69 prosent av jentene er oppfatningen av hva som er en vakker kropp, påvirket av modeller i blad

[Bilde på side 4]

Reklamen har sterk innflytelse på hva som blir betraktet som fysisk skjønnhet

[Bilde på side 6]

Noen har skadet seg selv ved unødvendig plastisk kirurgi

[Bilder på side 7]

Noen gjør seg store anstrengelser for å oppnå det ønskede utseende