Fiksert på utseendet

MARIA * er en dyktig ung kvinne og tilhører en kjærlig familie. Men hun er allikevel ikke glad. Hvorfor ikke? Hun er misfornøyd med utseendet sitt. Selv om familien forsøker å oppmuntre henne, synes ikke Maria at hun er noe pen, og det gjør henne deprimert.

Jakob kommer fra en respektabel familie og burde ha all grunn til å være lykkelig. Men han mener at han aldri vil klare å finne seg en ektefelle. Hvorfor ikke? Fordi han synes han er lite pen, ja rett og slett stygg. Jakob er overbevist om at ingen jente som det er verdt å satse på, vil føle seg tiltrukket av ham.

Lars på åtte år liker å gå på skolen og er ganske sosial. Han er glad i å leke med skolekameratene, men gråter ofte fordi de gjør narr av utseendet hans. De sier han er «tjukk».

Dette er ikke enestående eksempler. Å si at problemet bare er at Maria, Jakob og Lars ikke har nok selvtillit, ville være å bagatellisere saken. Det er ingen som liker å føle seg avvist på grunn av utseendet sitt.

Men samfunnet legger overdreven vekt på betydningen av det ytre. Det ser faktisk ut til at suksess ofte avhenger av hvordan en ser ut. Det virker for eksempel som om de mest attraktive har flere muligheter på arbeidsmarkedet. Pilar Muriedas, en av lederne av det latinamerikanske og karibiske helsenettverk for kvinner, sier at for kvinner «er det å ta seg godt ut en av de viktigste betingelsene for å lykkes». Og ifølge Dr. Laura Martínez vet kvinner godt at det til sjuende og sist er «utseendet som for en stor del teller når det gjelder det å bli ansatt».

Det er selvfølgelig også mange menn som er blitt fiksert på utseende og det å utvikle den «perfekte» kropp. Ja, det er mange av begge kjønn som gjør seg store anstrengelser for å bli vakre; de til og med sulter seg eller gjennomgår smertefulle behandlinger for å få så pent ansikt eller så pen figur som mulig. Er det verdt det? Er det noen farer forbundet med dette?

[Fotnote]

[Bilde på side 3]

Utseendet kan ha innvirkning på de muligheter en får