Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Havets dansende hester

Havets dansende hester

Havets dansende hester

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

PARET rødmer av bare gjensynsglede. Det virker som om hannen svulmer av stolthet, mens hunnen gir ham et anerkjennende nikk. De berører hverandre forsiktig, og så snor de halene rundt hverandre. Idet dagen gryr og lyset trenger ned til dem, begynner de å danse en av de mest elegante ballettene som oppvises i naturen — sjøhestens dans.

«Sjøhestene er fascinerende, unike og sjarmerende,» sier marinbiologen Keith Martin-Smith. Før i tiden var man imidlertid ikke helt sikker på hva en sjøhest var for noe. Tidlige naturforskere brukte betegnelsen Hippocampus, som også ble brukt om de mytologiske hestene med fiskehale som trakk vognen til den greske havguden Poseidon.

Noen mener at enkelte kremmere i middelalderen solgte sjøhester som de påstod var bittesmå ildsprutende drager. Men sjøhestene er bare benete fisker, skjønt de verken ligner på andre fisker eller svømmer som dem. Slik de driver omkring i vannet, er de blitt sammenlignet med elegante hester av krystall og omtalt som levende sjakkbrikker.

De fleste sjøhester lever i verdens varme kystfarvann, og de finnes i utrolig mange forskjellige former og størrelser. Ekspertene anslår at det kan finnes fra 33 til over 70 forskjellige arter. Hippocampus bargibanti (dvergsjøhest) er for eksempel ikke større enn en fingernegl, mens Hippocampus abdominalis (stor sjøhest) kan bli over 30 centimeter lang.

Ingen tenner, ingen mage — ikke noe problem!

Sjøhestene er med sitt eiendommelige, hestelignende hode, sin benete rustning av en kropp og sin apelignende hale bedre bygd for å holde seg i ro enn å svømme omkring. Det ser ut til at de det meste av dagen er fornøyd med bare å fortøye med halen til et egnet feste og ta til seg føde. Hvis de må flytte på seg, lar de den lille ryggfinnen drive seg langsomt framover, mens de bruker brystfinnene til å styre med. Ved å regulere luftmengden i svømmeblæren kan de bevege seg oppover eller nedover akkurat som en undervannsbåt.

Det å ta til seg føde er ikke bare bare for sultne sjøhester, og enhver liten reke eller et annet skalldyr som svømmer forbi, blir raskt sugd inn i den benete snuten. Ettersom sjøhestene verken har tenner eller mage som kan hjelpe til med fordøyelsen, må de suge i seg hele 50 reker hver dag for å få i seg de næringsstoffene de trenger for å overleve. Men dette utgjør ikke noe problem for de effektive jegerne, for de har utmerket syn. Øynene beveger seg uavhengig av hverandre; mens det ene øyet kikker framover etter mat, holder det andre utkikk bakover. Øynene deres oppfatter også mer farge enn menneskeøyet, og de får også med seg flere detaljer enn de fleste fisker.

Sjøhestene må passe seg så de ikke ender opp som lunsj for andre. Mange arter prøver å slippe unna slike rovdyr som krabber og skilpadder ved å gjøre seg nesten usynlige der de holder til, blant koraller, sjøgress og annen vegetasjon. Den spraglete huden, de ugresslignende utvekstene og evnen til å skifte hudfarge etter omgivelsene får dem til å gå i ett med bakgrunnen. «Kroppskamuflasjen deres er så god at du må virkelig anstrenge deg for å se dem,» sier sjøhestforskeren Rudie Kuiter.

Dans og romantikk

I motsetning til de fleste andre fisker holder hann- og hunnsjøhestene sammen hele livet, og de beveger seg sjelden langt bort fra hverandre. Hver morgen hilser de på hverandre ved å ta seg en dans. «Sjøhestens dans er så vakker og grasiøs at det er en fornøyelse å se på den,» sier Tracy Warland, som er sjøhestoppdretter. Etter dansen svømmer sjøhestene tilbake til sine respektive fortøyningsplasser, hvor de tar til seg føde resten av dagen. Paringsdansen er mer innviklet. Idet hunnen nærmer seg hannen, lar hannen rugeposen sin svulme opp; han lyser opp i fargen og beveger seg fram og tilbake foran hunnen. De kretser langsomt rundt hverandre og snor halene sammen. Paret snurrer så rundt sammen og hopper bortover sjøbunnen som steilende hester. De beveger seg oppover og nedover, svinger seg og skifter farge, og slik morer de seg i opptil en halv time.

For disse skapningene er denne paringsdansen naturligvis et forspill til det å bli foreldre. «Når paringen nærmer seg, blir dansen stadig lengre og hyppigere og foregår fra morgen til kveld,» sier Kuiter. «Når dansen når sitt klimaks, stiger paret langsomt opp til overflaten med halene sammensnodd. Hunnen overfører så eggene sine forsiktig til hannens kengurulignende rugepose.» Den vordende far finner et rolig sted hvor han kan få lagt eggene til rette i det vevet som rugeposen er fôret med, på en forsvarlig måte. Han befrukter dem, og så begynner et av de mest uvanlige svangerskapene i dyreriket.

«Alle kvinners drøm»

«Jeg synes det er strålende at sjøhesthannen blir gravid og føder ungene,» sa en kvinne. «Det må være alle kvinners drøm,» sa en annen spøkefullt. Én sjøhesthann var gravid i 21 dager sju ganger på rad i løpet av ett år!

Mens ungene ligger trygt i rugeposen, sørger et rikt nettverk av blodkar for at de får oksygen og næring. Etter hvert øker saltinnholdet i rugeposen, slik at ungene gradvis blir forberedt på det å leve i saltvann. Når hannen skal føde, varer veene fra flere timer til to døgn. Til slutt åpner posen seg, og sjøhestungene blir fortløpende født til et liv i sjøen. Antall unger som blir født, varierer med artene, men det kan dreie seg om hele 1500 stykker.

Legemidler, kjæledyr og mye mer

Til tross for høye fødselsrater blir denne fisken i stadig økende grad utsatt for globalt press. Noen fagfolk regner med at det verden over blir fanget og solgt 30 millioner sjøhester hvert år. Mange blir solgt som tradisjonell asiatisk medisin og brukes i behandlingen av en rekke lidelser — alt fra astma og brukne ben til impotens.

Hvert år går det med en million sjøhester i produksjonen av forskjellige saker og ting, for eksempel nøkkelringer, brevpresser og brosjer. Trålfiske og forurensning og dessuten dynamittsprengning av korallrev utgjør en trussel mot de sårbare kystområdene hvor sjøhestene lever. Sjøhestene blir også fanget med tanke på salg til akvarier, men siden de må ha spesiell mat og lett utsettes for sykdommer, er det få som overlever i fangenskap.

For å demme opp for dette er det fremmet forslag om juridiske tiltak som krever at mange nasjoner må bevise at deres eksport av sjøhester er økologisk forsvarlig. Bedre metoder og ny teknologi bidrar også til at noen få kommersielle oppdrettere kan forsyne akvariemarkedet med sjøhester som er alt opp i fangenskap.

Utsiktene for sjøhestene er knyttet til verdenshavenes framtid. «Det er tydelig at verdenshavene blir truet av menneskelig aktivitet. Vi tar fra dem altfor mye av alt,» sukker Kuiter. Kommer disse grasiøse danserne i havet til å forsvinne på grunn av den disharmoni som menneskenes «framskritt» skaper? «Vi må være optimistiske,» sier Martin-Smith. «Det finnes så avgjort velvilje blant folk i sin alminnelighet. Vår oppgave er å få flere til å bry seg om jordens levende skapninger. Når det skjer, kommer situasjonen til å forandre seg. Hvis vi kan redde sjøhestene, kan vi kanskje også redde havene.» Kanskje det. Men det finnes heldigvis en mer pålitelig kilde til håp. — Åpenbaringen 14: 7.

[Bilde på side 15]

Dvergsjøhest (naturlig størrelse)

[Rettigheter]

© Reinhard Dirscherl/Visuals Unlimited

[Bilder på sidene 16 og 17]

Sjøhestene har evnen til helt å forandre hudfarge for at de skal gå i ett med omgivelsene

Kortskallet sjøhest

Kulemagesjøhester

Stripete sjøhester

[Bilde på side 16]

Høykronet sjøhest

[Bilde på side 17]

Kortskallete sjøhester

[Bilde på side 17]

Kortskallet sjøhesthann som føder

[Bilde på side 17]

Kortskallete sjøhestunger

[Bilderettigheter på side 16]

Stripete sjøhester: © Ken Lucas/Visuals Unlimited; alle andre bilder: Rudie H. Kuiter

[Bilderettigheter på side 17]

Alle bilder: Rudie H. Kuiter