Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Det aleksandrinske bibliotek gjenoppstår

Det aleksandrinske bibliotek gjenoppstår

Det aleksandrinske bibliotek gjenoppstår

DET var et av de mest kjente bibliotekene på den tiden. Det gjorde byen det lå i, Alexandria i Egypt, til et Mekka for de skarpeste hjerner i verden. Da det forsvant — hvordan er det ingen som helt sikkert vet — forsvant også uerstattelige verker, og det fikk uheldige virkninger på den akademiske opplæringen og fagkunnskapen. Nå har dette store biblioteket faktisk gjenoppstått.

Gjenoppbyggingen av det berømte biblioteket i Alexandria har resultert i et byggverk med en uvanlig form. Hovedbygningen i Bibliotheca Alexandrina, som er det offisielle navnet på det nye biblioteket, ligner på en stor, skråstilt tromme. Den nordvendte takflaten av glass og aluminium (1) — som nesten er på størrelse med to fotballbaner — er utstyrt med takvinduer, som gir lys til hovedlesesalen (2). I den brede, avskårne sylinderen ligger det offentlige bibliotekrommet, som delvis stikker under havoverflaten. Bygningens flate og skinnende tak skråner svakt fra en høyde på sju etasjer og skjærer ned i en stor fordypning. På avstand, når sollyset reflekteres fra den metalliske overflaten, ligner bygningen på den oppgående solen.

Utsiden av hovedbygningen har en bratt, bred og krummet vegg av grå granitt med rader av innrissede skrifttegn fra gamle og moderne alfabeter (3). Slik bokstavene er ordnet, på rekke og rad, er de et passende symbol på kunnskapens byggesteiner.

En åpen lesesal på flere etasjer fyller det meste av sylinderens interiør (4). I magasinene i underetasjen er det lagringsplass til åtte millioner bøker. Andre ting man kan nevne i forbindelse med biblioteket, er at det finnes steder for utstillinger der, at det har forelesningssaler, og at det er tatt spesielt hensyn til dem som er funksjonshemmet (5). Det er også et planetarium der — en kuleformet konstruksjon, som ligner på en satellitt som har stanset i sin bane (6). Avanserte datasystemer og brannslokningsanlegg er med på å gjøre den topp moderne bygningen komplett.

Hvordan skape en legende

I gammel tid var byen Alexandria blant annet kjent for Faros — et fyrtårn som skal ha vært over 110 meter høyt, og som i oldtiden ble regnet for å være et av verdens sju underverker — og Aleksander den stores gravsted. Det greske dynastiet av ptolemeere overtok Egypt etter Aleksander og styrte landet fram til Octavian beseiret Antonius og Kleopatra i år 30 fvt. Under det ptolemeiske styret ble Alexandria helt forandret. Ja, «en tid ble det et kommersielt og kulturelt verdenssenter,» skriver Atlas of the Greek World. På det meste var det omkring 600 000 innbyggere i Alexandria.

Den største severdigheten i byen var det kongelige bibliotek. Det ble grunnlagt på 200-tallet fvt. og fikk en veldig støtte fra ptolemeerne. Biblioteket og museion (et tempel for den greske mytologiens muser) ble et lærdomssete og et senter for oppfinnelser i den hellenske verden.

Man tror at biblioteket inneholdt 700 000 papyrusruller. Til sammenligning kan det nevnes at biblioteket ved Sorbonne universitet — som på 1300-tallet skrøt av å ha datidens største samling — bare rommet 1700 bøker. Egyptiske herskere var så innstilt på å øke sin samling at de fikk soldater til å lete etter håndskrifter på alle skip som ankom. Hvis man fant noen, beholdt man originalene og leverte tilbake kopier. Noen kilder forteller at da Aten lånte ut uvurderlige originaler av klassiske greske dramaer til Ptolemaios III, lovte han at han skulle betale et depositum og lage kopier av dem. I stedet beholdt kongen originalene, unnlot å betale depositumet og sendte kopier tilbake.

Listen over store tenkere som arbeidet i biblioteket og i museet i Alexandria, omfatter navn på personer som på grunn av sine intellektuelle og kreative ferdigheter er anerkjent verden over. Lærde i Alexandria er kjent for sine store prestasjoner innen geometri, trigonometri og astronomi og også innen språk, litteratur og medisin. Ifølge tradisjonen var det her 72 lærde jøder oversatte De hebraiske skrifter til gresk og dermed laget den kjente bibeloversettelsen Septuaginta.

Et bibliotek forsvinner

Ironisk nok syntes ikke historieskrivere at det var nødvendig å beskrive Alexandrias offentlige institusjoner i detalj. En uttalelse fra Athenaeus, en historiker på 200-tallet, er betegnende: «Når det gjelder antall bøker, opprettelsen av biblioteker og samlingen i musenes hall, behøver jeg i det hele tatt å snakke om det når det er så kjent blant folk?» Slike kommentarer er til frustrasjon for nåtidens forskere, som har et sterkt ønske om å få vite mer om dette gamle og forunderlige biblioteket.

Da araberne erobret Egypt i 640 evt., eksisterte sannsynligvis ikke det aleksandrinske bibliotek lenger. Forskere diskuterer fortsatt nøyaktig hvordan og når biblioteket forsvant. Noen sier at mange av dets skatter sannsynligvis forsvant da Julius Cæsar satte fyr på deler av byen i år 47 fvt. Men uansett hva årsaken var, førte det at biblioteket ble borte, til et tap av velstand og kunnskap. Hundrevis av greske dramatikeres verker var tapt for alltid, i tillegg til opptegnelser av de første 500 årene av den greske historie med unntak av noen verker av Herodot, Thukydid og Xenofon.

Mellom det tredje og sjette århundre evt. var det ofte opptøyer i Alexandria. Hedninger, jøder og såkalte kristne kjempet ofte mot hverandre og innbyrdes på grunn av mystiske lærespørsmål. Ved mange anledninger oppmuntret kirkene urostiftere til å plyndre hedenske templer. I denne prosessen ble utallige gamle skrifter ødelagt.

Å leve opp til sin tidligere prakt

Det gjenoppbygde biblioteket åpnet i oktober 2002, og det inneholder omkring 400 000 bøker. Et avansert datasystem gjør at man har tilgang til andre biblioteker. Hovedsamlingen fokuserer på de østlige middelhavssivilisasjoner. Med plass til åtte millioner bøker prøver biblioteket i Alexandria å heve denne gamle byens renommé.

[Ramme på side 14]

HVEM VAR HVEM I DET GAMLE ALEXANDRIA?

ARKHIMEDES: Matematiker og oppfinner på 200-tallet fvt. Arkhimedes er kjent for sine mange oppdagelser og for sine tidlige vitenskapelige forsøk på å regne ut verdien av pi (π).

ARISTARKHOS FRA SAMOS: Astronom på 200-tallet fvt. Aristarkhos var den første som fremmet den tanke at planetene beveger seg rundt solen. Han brukte trigonometri for å forsøke å regne ut avstanden til solen og månen og størrelsen på dem.

KALLIMAKHOS: Poet og sjefsbibliotekar på 200-tallet fvt. Kallimakhos utarbeidet den første katalogen til biblioteket i Alexandria, et arbeid som fastslo autentisiteten av klassisk gresk litteratur.

KLAUDIOS PTOLEMAIOS: Astronom på 100-tallet evt. Hans geografiske og astronomiske verker ble anerkjent som standarden.

ERATOSTHENES: Matematiker, astronom og geograf på 200-tallet fvt. Eratosthenes, som var en av de første bibliotekarene i Alexandria, regnet med ganske stor nøyaktighet ut jordens omkrets.

EVKLID: Matematiker på 300-tallet fvt. Geometriens far og en foregangsmann når det gjaldt forskning innen optikken. Hans hovedverk, Elementer, var standardverket innen geometrien fram til 1800-tallet.

GALENOS: Lege på 100-tallet evt. Hans 15 bøker om legevitenskap var standardverker i over 1200 år.

[Bilderettigheter på side 13]

Alle bildene på begge sider: Gjengitt med tillatelse av Bibliotheca Alexandrina: Mohamed Nafea, Photographer