De unge spør . . .

Hva skal jeg gjøre når andre forteller meg om problemene sine?

«Det er en jente på skolen. Foreldrene hennes skal skilles, og hun har begynt å få dårligere karakterer. Hun snakker med meg om de problemene hun har hjemme.» — Janne, 14 år. *

«En jente på skolen fortalte meg at hun hadde vært sammen med en gutt. Hun ble gravid og tok abort uten at foreldrene hennes engang fikk vite om det.» — Mira, 15 år.

TENK deg at du snakker med en venn eller en skolekamerat. Plutselig begynner han å fortelle deg i detalj om et problem han har. * Kanskje han bekymrer seg for ting som er typiske for tenåringer — ting som har med klær, penger, utseende, jevnaldrende og karakterer å gjøre. På den annen side kan det være at han har mye større og alvorligere problemer.

Situasjonen i USA illustrerer hvor alvorlige de unges problemer kan være. Ifølge bladet Newsweek «anslår det amerikanske institutt for mentalhygiene at åtte prosent av ungdommene og to prosent av barna (noen helt ned i fireårsalderen) har symptomer på depresjon». En annen undersøkelse viste følgende: «Hvert år er det omtrent nittisju av tusen unge kvinner i alderen 15 til 19 år — én million amerikanske tenåringer — som blir gravide. De fleste av disse svangerskapene — 78 prosent — er ikke planlagt.» Det er også millioner av ungdommer som har det vanskelig hjemme. Tusener er ofre for fysisk mishandling eller seksuelle overgrep. Over halvparten av dem som går det siste året på high school, har misbrukt alkohol. Urovekkende mange unge har en spiseforstyrrelse.

Det er ikke rart at mange ungdommer føler et sterkt behov for noen å snakke med og betro seg til! Og den første de går til, er ofte en jevnaldrende. Hva bør du gjøre hvis en av dine jevnaldrende ønsker å betro seg til deg? Hvis du er en kristen, er det neppe noen overraskelse at han gjerne vil snakke med deg. Bibelen påbyr de kristne å være «et eksempel» i oppførsel og å være rimelige. (1. Timoteus 4:  12; Filipperne 4: 5) Så det kan godt være at andre unge — deriblant ikke-troende — gjerne vil betro seg til deg. Men hva bør du gjøre i en slik situasjon? Og hva om du føler at du har fått vite mer enn du kan ta deg av?

Vær en god tilhører

Bibelen sier at det er «en tid til å tie og en tid til å tale». (Forkynneren 3: 7) Når noen har et problem og ønsker å snakke med deg, er det ofte best bare å lytte. Bibelen fordømmer faktisk det å vende det døve øret til «den ringes klagerop». (Ordspråkene 21: 13) Det kan ha gått en tid før vennen din har klart å samle mot til å snakke om saken. Det at du er villig til å lytte, kan gjøre det lettere for ham å snakke. «Vanligvis lar jeg den andre snakke,» sier en kristen ungdom som heter Hiram. «Jeg lar ham fortelle hva som plager ham, og jeg prøver å vise forståelse.» Vincent sier noe lignende: «Noen ganger vil folk rett og slett bare prate.»

Vennen din forventer kanskje ikke at du skal løse problemene hans. Det kan være at han bare trenger en god tilhører. Så hør godt etter! Prøv å ikke la deg distrahere av omgivelsene eller avbryte ham unødig. Bare det at du er der og lytter, kan være til stor hjelp. Det viser at du virkelig bryr deg.

Betyr dette at du ikke bør si noe i det hele tatt? Mye avhenger av hva problemet består i. I de fleste tilfellene er det passende å komme med et omtenksomt, vennlig svar. (Ordspråkene 25: 11) Hvis for eksempel en du kjenner, har vært utsatt for en personlig tragedie, trenger han å bli vist medfølelse. (Romerne 12: 15) Ordspråkene 12: 25 sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd, men et godt ord får det til å fryde seg.» Kanskje er det bare litt oppmuntring som skal til. Si at du er sikker på at han vil klare å takle utfordringen. Slike uttalelser som: «Jeg skjønner hvorfor du føler det slik», eller: «Jeg er lei for at du har dette problemet» kan få vennen din til å forstå at du er oppriktig, og at du ønsker å hjelpe ham.

Men Ordspråkene 12: 18 advarer: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk.» Det er viktig å unngå slike kommentarer som: «Det er da ikke så ille.» «Du må bare glemme det.» «Du må ikke føle det sånn.» Du bør heller ikke forsøke å bagatellisere et problem ved å spøke med det. Vennen din kan lett komme til å trekke den slutning at du ikke tar hensyn til hans følelser. — Ordspråkene 25: 20.

Men hva om du ikke kommer på noe å si? Vær ærlig. Si at du ikke helt vet hva du skal si, men at du ønsker å hjelpe ham. Spør hva du kan gjøre for å hjelpe. Ja, det kan være noen praktiske ting du kan gjøre for å lette byrden for ham. — Galaterne 6: 2.

Gi vennlige råd

Hva om du føler at vennen din trenger råd? Siden du er ung, har du naturligvis ikke så mye erfaring. (Ordspråkene 1: 4) Så du er kanskje ikke i stand til å gi råd i forbindelse med ethvert problem. Salme 19: 7 sier imidlertid: «Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis.» Ja, selv om du er uerfaren, kan du likevel ha nok kunnskap om bibelske prinsipper til at du kan være til en viss hjelp for en venn i nød. (Ordspråkene 27: 9) Hvorfor ikke vise ham noen punkter fra Bibelen, uten å virke belærende? Hvis du ikke er sikker på hvilke bibelske prinsipper du skal anvende, bør du gjøre noen undersøkelser. I årenes løp har artikkelserien «De unge spør . . .» i Våkn opp! kommet med mye bibelsk veiledning i forbindelse med en lang rekke emner. En annen verdifull informasjonskilde er boken De unge spør — tilfredsstillende svar. *

 Det vil kanskje være bra om du forteller om dine egne erfaringer. Kanskje du til og med har noen praktiske forslag å komme med. Uten å tvinge på ham dine egne synspunkter, kan du fortelle ham hva det var som hjalp deg. (Ordspråkene 27: 17) Men husk at alle situasjoner er forskjellige. Det er ikke sikkert at det som var til hjelp for deg, vil være til hjelp for alle andre.

Noen advarende ord

Du bør ikke bruke altfor mye tid på å høre på problemene til ungdommer som ikke frykter Jehova eller respekterer kristne normer. Mange av de problemene de har, skyldes at de har en livsstil som er i strid med Bibelens prinsipper. Å prøve å hjelpe en som forakter Bibelens veiledning, kan vise seg å bli frustrerende for dere begge. (Ordspråkene 9: 7) Det kan være at du også må høre på mye dumt og til og med uanstendig snakk. (Efeserne 5: 3) Hvis du synes samtalen er ubehagelig, bør du ha mot til å si at du ikke er i stand til å hjelpe ham, eller at du ikke liker emnet.

Vær forsiktig dersom en av det annet kjønn ønsker å dele sine innerste følelser med deg. Bibelen advarer om at hjertet kan være bedragersk. (Jeremia 17: 9) Nær omgang med en av det motsatte kjønn kan vekke romantiske følelser og kan til og med føre til seksuell umoral.

Dessuten bør du ikke gå i den fellen å love at du ikke skal si det til noen. Vær beskjeden og erkjenn at den som betror seg til deg, kanskje trenger mer hjelp enn det du kan gi. — Ordspråkene 11: 2.

Når det er nødvendig med hjelp fra andre

I mange tilfeller er det best å få hjelp til å hjelpe andre. Mira, som ble sitert i begynnelsen av artikkelen, sa: «Jeg visste faktisk ikke hvordan jeg skulle hjelpe skolevenninnen min. Så jeg snakket med en av de eldste i menigheten om det, og han gav meg noen gode råd om hvordan jeg kunne hjelpe henne.» Ja, i Jehovas vitners kristne menighet finnes det erfarne menn som kan hjelpe deg. (Efeserne 4: 11, 12) Den eldste foreslo for Mira at hun skulle oppmuntre skolevenninnen til å snakke med foreldrene sine. Jenta fulgte Miras råd. Mira sier: «Situasjonen hennes har bedret seg. Nå har hun lyst til å få vite mer om Bibelen.»

Hva om en trosfelle betror seg til deg? Du vil naturligvis gjøre alt du med rimelighet kan, for å hjelpe. (Galaterne 6: 10) Hvis du er redd for at han er i ferd med å drive bort fra Jehovas moralnormer, bør du ikke være redd for å ’tale sannhet’ med ham. (Efeserne 4: 25) Vær ærlig, men ikke selvrettferdig. Det at du er villig til å si din mening, viser at du er en sann venn. — Salme 141: 5; Ordspråkene 27: 6.

I en slik situasjon er det også absolutt nødvendig at du oppfordrer vennen din til å søke hjelp — hos foreldrene, en eldste eller en annen moden kristen som han respekterer. Hvis han ikke har snakket med noen innen rimelig tid, kan det være at du må snakke med noen for ham. (Jakob 5: 13—15) Det kan kreve mot av deg å gjøre det, men det viser at du virkelig bryr deg, og at du ønsker det beste for vennen din.

Jehova forventer naturligvis ikke at du skal løse alle andres problemer. Men når noen betror seg til deg, trenger du ikke å føle deg hjelpeløs. Anvend den kristne opplæringen du har fått, og vis at du er «en sann venn». — Ordspråkene 17: 17.

[Fotnoter]

[Bilde på side 21]

I noen tilfeller kan det være at du må ha hjelp for å kunne hjelpe en venn som har problemer