Hvilken framtid har legeyrket?

NÅR det er snakk om legenes framtid, tenker man kanskje på mulige teknologiske framskritt og om disse framskrittene vil kunne befri legene for rutineoppgaver, slik at de kan bruke mer tid på hver enkelt pasient. Legenes framtid henger naturligvis nøye sammen med noe som er enda mer omfattende — menneskenes framtid. To av Bibelens bøker ble skrevet av en lege. De kaster lys over menneskenes framtid og forteller om Jesus og hans apostler.

Hvorfor er det spesielt interessant å se disse beretningene fra en leges synspunkt? Hva har de med framtiden for leger og pasienter å gjøre? Hvorfor ser noen leger fram til en tid da det ikke lenger vil være behov for deres tjenester?

Lukas, som ble kalt «den elskede lege», var en våken iakttaker. Han skrev to av Bibelens bøker, og han kom med detaljerte beskrivelser av noen av de syke menneskene som Jesus og apostlene helbredet. (Kolosserne 4: 14) Lukas kan derfor være til hjelp for oss når vi drøfter disse spørsmålene: Var dette ting som virkelig skjedde? Hva innebærer det i så tilfelle for leger og pasienter i dag?

Medisinske vitnesbyrd under lupen

Lukas hadde mulighet til å etterprøve de mirakuløse helbredelsene ved å snakke med øyenvitner. Han reiste dessuten vidt omkring sammen med apostelen Paulus. Det ser ut til at Paulus helbredet mange mens Lukas var til stede. Legg merke til hvor detaljerte to av legen Lukas’ beretninger om disse helbredelsene er.

Lukas oppgir både tid og sted for denne begivenheten: Det var midnatt den første dagen i uken, og en gruppe kristne var samlet i et rom i tredje etasje i et hus i Troas, som lå i  den romerske provinsen Asia. (Apostlenes gjerninger 20: 4—8) En del av beretningen lyder slik: «En ung mann ved navn Eutykus . . . falt i dyp søvn mens Paulus fortsatte å tale, og idet han sank sammen i søvne, falt han ned fra tredje etasje og ble tatt død opp.» Med kraft fra Gud helbredet så Paulus den unge mannen og vekket ham til live igjen. Etter at de hadde spist, ’førte de gutten levende bort og ble overmåte trøstet’. — Apostlenes gjerninger 20: 9—12.

Lukas skriver at han også var sammen med Paulus på Malta. De ble tatt gjestfritt imot av Publius, «øyas fremste mann», og Paulus utførte enda et mirakel. Det dreide seg om en mann som den gangen, før våre dagers antibiotika, var i en tilstand som godt kunne være livstruende. Lukas forteller: «Publius’ far lå og var plaget av feber og dysenteri, og Paulus gikk inn til ham og bad, la hendene på ham og helbredet ham. Etter at dette hadde skjedd, begynte også de andre på øya som hadde sykdommer, å komme til ham og bli leget.» — Apostlenes gjerninger 28: 7—9.

Hva var det som overbeviste legen Lukas?

Da Lukas skrev disse beretningene i Apostlenes gjerninger, kunne leserne fremdeles etterprøve opplysningene ved å snakke med dem de gjaldt. Lukas  sa om det han hadde skrevet i den bibelske boken som bærer hans navn: «Jeg . . . har gått [nøye] igjennom alle ting fra først av . . . for at du fullt ut kan bli klar over påliteligheten av de ting som du er blitt muntlig undervist i.» (Lukas 1: 3, 4) Det denne legen hadde sett og undersøkt, overbeviste ham om at Jesu lære var sann. De mirakuløse helbredelsene hørte med til denne læren og utgjorde utvilsomt et grunnlag for Lukas’ tro på den bibelske profetien som sier at Gud skal gjøre slutt på sykdom. (Jesaja 35: 5, 6) Som praktiserende lege var Lukas vant til å hanskes med lidelser, og det må ha vært spesielt hjertevarmende for ham å tenke på at det skulle komme en tid da det ikke lenger ville være behov for hans yrke. Appellerer slike framtidsutsikter til deg?

Det er interessant å merke seg at det er dette framtiden vil bringe dem som elsker Gud, uansett hvor på jorden de bor. Bibelen lover at under Guds rikes styre skal «ingen innbygger . . . si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Mange leger i vår tid har kommet til at det finnes gode grunner for å tro på Bibelens løfter.

’Det appellerte sterkt til meg’

«Jeg begynte som leger flest å studere medisin for å hjelpe folk som er syke,» sier dr. Jon Schiller, en allmennpraktiker i Nord-Amerika. «Håpet om en verden uten sykdom appellerte sterkt til meg. Jeg begynte å gå på Jehovas vitners møter etter at jeg hadde tatt et kurs i den vestlige sivilisasjons historie. På kurset lærte jeg at religion er årsaken til en rekke problemer, og for meg virket det også som religionssamfunnene brukte Bibelen på en hyklersk  måte. Jeg lurte derfor på hva Bibelen egentlig lærer.

I Jehovas vitners Rikets sal følte jeg meg umiddelbart tiltrukket av de vennlige menneskene, som var en velgjørende kontrast til mange av mine bekjente. Et av Jehovas vitner tilbød seg å komme hjem til meg for å drøfte Bibelen med meg. Det som gjorde inntrykk på meg, var at uansett hva jeg spurte om, så viste han meg svaret ut fra Bibelen.

Jo eldre jeg blir, desto større pris setter jeg på å være et av Jehovas vitner. Når du er ung og starter opp som lege, håper du at du skal kunne utrette noe verdifullt. Men jeg møter ofte desillusjonerte mennesker som føler at de egentlig ikke har utrettet noe særlig i livet. Jeg tror at noe av det største ved å være et av Jehovas vitner, er at vi har et håp for framtiden og en mening med livet. Enten vi er leger, håndverkere eller vaktmestere, vet vi at det vi gjør i vår tjeneste for Gud, er noe verdifullt; vi gjør noe for Jehova. Og det gjør oss tilfredse.»

«Det at vi fulgte Bibelens prinsipper, førte til at vi fikk et bedre familieliv»

Dr. Krister Renvall er lege i Finland, og han har alltid likt å snakke med barn. «En dag snakket jeg med en tolv år gammel jente som hadde uhelbredelig kreft,» sier han. «Hun gav meg boken Virkelig fred og sikkerhet — hvordan? * Det gjorde inntrykk på meg å se hvordan denne dødssyke jenta gav uttrykk for sin tro, men jeg tok meg aldri tid til å lese boken. Den gangen var jeg så travelt opptatt med arbeidet mitt på en klinikk i Helsinki at det gikk utover familien min.

En tid senere fant imidlertid min kone boken i bokhyllen og begynte å lese i den. Hun ble straks overbevist om at det hun leste, var sannheten. Hun fikk besøk av et av Jehovas vitner, som begynte å studere Bibelen med henne. Til å begynne med var min kone litt redd for å fortelle meg at hun studerte. Men da hun fortalte meg det, sa jeg: ’Alt som kan være til hjelp for familien vår, er bra.’ Jeg begynte å være med på studiet. Det at vi fulgte Bibelens prinsipper, førte til at vi fikk et bedre familieliv og et nytt syn på tilværelsen. Jeg fant glede i å lære om håpet om en verden uten sykdom; det virket så naturlig at Gud har en slik hensikt med menneskene. Snart ble min kone og jeg, og til slutt resten av familien, døpt. Den lille jenta som først snakket med meg, døde, men troen hennes lever på en måte fortsatt.»

Tilværelsen blir stadig mer stressende for leger i dagens raskt skiftende verden, og det gjør at det er spesielt rosverdig at de ofrer seg for å kunne hjelpe de syke. Men de største forandringene i menneskenes historie vil snart finne sted. Mange leger ser i dag tillitsfullt fram til den framtid som Guds Ord gir løfte om — en verden uten sykdom! (Åpenbaringen 21: 1—4) Dette er et emne som hver og én gjør vel i å undersøke nærmere.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på sidene 10 og 11]

’JEG FORSTOD AT LIVET HAR EN MENING’

«Da jeg arbeidet med funksjonshemmede skolebarn, la jeg merke til at foreldre som var Jehovas vitner, var annerledes. Det så ut til at de var bedre i stand til å takle det å ha et funksjonshemmet barn enn andre foreldre i samme situasjon. Jeg la også merke til at de var bedre utdannet enn yrket deres tilsa at de var. Jeg beundret deres tro. Evolusjonistiske lærere hadde nesten fått meg til å miste troen. Likevel bidrog de medisinske studiene mine til at jeg ble fengslet av livets undere.

På dette tidspunktet hadde jeg begynt å tenke på at jeg egentlig ikke visste hvordan jeg skulle oppdra mine egne barn. Hva burde jeg si nei til? Hva burde jeg oppmuntre dem til? Hva kunne jeg gi dem for at de skulle få en mening med livet? Mitt eget liv var blitt meningsløst. Jeg bad til og med til Gud om hjelp.

Da var det at Jehovas vitner gav meg et blad om hvordan man kunne korrigere og irettesette barna på en kjærlig måte. Jeg syntes at de bibelske prinsippene som dette bladet pekte på, var svært nyttige, så jeg tok imot deres tilbud om et bibelstudium. Etter hvert som jeg lærte hvorfor Jehova skapte livet, og hvorfor Jesus døde, forstod jeg at livet har en mening. (Johannes 3: 16; Romerne 5: 12, 18, 19) Evolusjonsteorien hadde fordreid min tenkemåte. Det føltes virkelig som en lettelse å få vite at sykdom og død ikke var en del av Guds opprinnelige hensikt. Jeg finner fortsatt sann tilfredshet i å lære oppriktige mennesker hvordan Gud snart skal fjerne all sykdom.»

[Bilder]

Helena Bouwhuis har arbeidet i skolehelsetjenesten i Nederland

[Bilder på side 9]

Legen og bibelskribenten Lukas reiste sammen med apostelen Paulus og så ham helbrede Publius’ far og vekke Eutykus til live igjen

[Bilder på side 10]

Dr. Jon Schiller, USA

[Bilder på side 10]

Dr. Krister Renvall, Finland