Leger i en verden i forandring

I 1174 ble Maimonides utnevnt til hofflege for de egyptiske herskerne og tilbrakte fra da av det meste av sitt liv på slottet. Han skrev om hva han gjorde etter at han hadde kommet hjem om dagen: «Jeg inntar et lite måltid, det eneste jeg spiser i løpet av 24 timer. Så går jeg for å se til pasientene mine og skrive ut resepter til dem. Pasienter kommer og går helt til nattens frambrudd, og noen ganger . . . er jeg så utslitt at jeg knapt kan snakke.»

LEGEYRKET har alltid krevd selvoppofrelse. Men den verden som legene i dag utøver sitt yrke i, forandrer seg raskt, og deres timeplan kan være like slitsom som Maimonides’ timeplan. Men nyter de like stor respekt som legene gjorde før? Hvordan har nye omstendigheter berørt legens måte å leve på? Og hvordan har den utvikling som har funnet sted i den senere tid, forandret lege-pasient-forholdet?

Et annerledes lege-pasient-forhold

Noen kan fortsatt huske den tiden da legen hadde med seg alle medisinene i en svart doktorveske. Da som nå hadde folk blandede følelser for leger. De fleste leger ble høyt aktet for sin dyktighet, respektert for sin sosiale status og beundret for sine etiske prinsipper. Men leger kunne også bli kritisert for sine honorarer, utskjelt for sine feil og anklaget for å mangle medfølelse.

Mange leger fant imidlertid stor glede i å hjelpe den samme familien gjennom flere generasjoner. De pleide å foreta en rekke hjemmebesøk, og på landsbygda ble de ofte værende for å spise et måltid eller kanskje til og med overnatte fordi de skulle hjelpe en kvinne som skulle føde. Mange leger laget selv medisinene til pasientene sine. Uselviske leger gav gratis behandling til fattige og var tilgjengelige 24 timer i døgnet sju dager i uken.

Det er naturligvis fortsatt noen leger som arbeider på den måten, men mange steder har lege-pasient-forholdet trolig forandret seg mer i løpet av de siste tiårene enn i løpet av mange hundre år. Hva var årsaken til disse forandringene? La oss først ta for oss hjemmebesøk.

Hva har skjedd med hjemmebesøkene?

Det å besøke pasienter i deres hjem var tidligere en hevdvunnen praksis blant leger, og i noen land er det fortsatt det. Men verden over er denne praksisen blitt mindre vanlig. I avisen The Times of India stod det: «Den tillitvekkende huslegen som sitter ved sykesengen, som kjenner familien inngående, og som er villig til å komme når som helst han blir tilkalt, er blitt en utdøende rase i en tid da mange leger er blitt spesialister og superspesialister.»

På grunn av den eksplosjonsartede økte viten på det medisinske område har mange leger spesialisert seg, og de samarbeider med andre leger i gruppepraksis. I mange land har det ført til at pasientene kanskje må oppsøke en ny lege hver gang de er syke. Mange leger  får derfor ikke lenger et slikt langvarig forhold til de enkelte familier som før.

Tendensen til ikke lenger å foreta hjemmebesøk hos pasientene begynte for rundt 100 år siden, da legene begynte å gjøre større bruk av laboratorieprøver og diagnostiseringsutstyr. Mange steder begynte helsemyndighetene å betrakte hjemmebesøk som sløsing med legens tid. I dag kan de fleste pasienter få transport og oppsøke legen på legekontoret. Og nå kan dessuten ambulansepersonell ofte utføre arbeid som tidligere bare ble utført av leger.

Endret status

I dagens verden er det færre leger som er uavhengige. Nå er det mer vanlig at helsetjenester blir formidlet gjennom offentlige eller private helseinstitusjoner som ansetter leger. Men mange leger liker ikke at en tredje part skal gripe forstyrrende inn i forholdet mellom lege og pasient. I slike institusjoner blir det ofte forlangt at legene skal behandle flest mulig pasienter på kortest mulig tid. «Jeg får bare sju—ti minutter på hver pasient,» sier dr. Sheila Perkins, som er allmennpraktiker i Storbritannia. «Og en stor del av den tiden må jeg bruke til å legge inn data på datamaskinen. Det blir ikke mye tid igjen til å bygge opp et forhold til pasienten. Det kan være veldig frustrerende.»

Legene praktiserer i en verden som gjennomgår mange forandringer. Én forandring er at pasientene har fått mer innflytelse. Før i tiden var legens ord lov. Men i mange land i dag er legene pålagt å informere pasienten om hvilke behandlingsalternativer som finnes, og om mulige utfall, slik at pasienten kan gi sitt informerte samtykke til behandlingen. Forholdet mellom lege og pasient har endret seg. I noens øyne er ikke legen lenger noe annet enn en fagkyndig person.

Et stort antall leger er kvinner. Kvinnelige leger er ofte mer populære fordi det er en vanlig oppfatning at de er flinkere til å lytte. Det ser derfor ut til at deres innflytelse på profesjonen gjør at legene framstår som mer forståelsesfulle.

De fleste setter fortsatt pris på å ha en lege som har forståelse for hva pasientene føler, og for det stress de lever med. Men det er naturlig å spørre: Hvor mange pasienter er det som forstår hva legen føler, og hvilket stress han eller hun lever med? En slik forståelse vil helt sikkert være noe som kan forbedre forholdet mellom lege og pasient. Den neste artikkelen kan kanskje være til hjelp i den forbindelse.

[Bilde på side 3]

Maimonides

[Rettigheter]

Brown Brothers

[Bilder på side 4]

Før i tiden foretok legene ofte hjemmebesøk