Mønstre av gull på stål

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

VÍCTOR er en 74 år gammel mann som har fått dårlig syn etter å ha brukt utallige timer på å fokusere på små gjenstander. Likevel lyser øynene hans opp hver gang han blir bedt om å fortelle om de 50 årene han har hamret gull på stål. Víctor, som begynte å lære dette yrket da han var 14 år, er en dyktig håndverker innen damaskunsten. *

«For meg er det å lage damasgjenstander mye mer enn et yrke,» sier Víctor. «Noen ganger har jeg vært våken 24 timer i døgnet, fullstendig oppslukt av arbeidet mitt.» Mens han håndterer det velbrukte verktøyet som man benytter i dette høyt ansette håndverket, smiler han tilfreds ved tanken på å ha brukt et helt liv på å lage disse unike kunstgjenstandene.

Fra Damaskus til Spania

Hva er damascering? Det er den prosessen som går ut på å dekorere en metallflate ved å etse inn eller legge inn mønstre av gull eller sølv. Arkeologer har funnet noen damasbiter fra 1500-tallet fvt. i egyptiske graver.

De første damasproduktene kan ha blitt laget i Kina eller Egypt, men selve navnet skriver seg fra den gamle byen Damaskus, hovedstaden i Syria. Dyktige kunsthåndverkere der laget så vakre ting at navnet på teknikken ble synonymt med byen. Damaskus var et viktig knutepunkt mellom de østlige middelhavslandene, Mesopotamia og Orienten og ble et handelssenter. På grunn av dette vant byens tradisjonelle håndverk, for eksempel damaskunsten, innpass i land langt borte fra Syria.

Etter noen århundrer var damashåndverket blitt etablert i Europa, og på 1500-tallet hadde den spanske byen Toledo stått fram som hovedsentret for denne kunstarten. Sverd, rustninger og  skjold i tillegg til mer utsøkte gjenstander som ble laget i Toledo, var damascert, utsmykket på en elegant og særegen måte.

En kunstart full av kontraster

Damaskunsten, slik den blir utøvd i Toledo, framhever den glans som innlagt gull og sølv får mot en bakgrunn av intenst svartfarget stål. Den kombinerer ornamentmotiver som kufisk skrift (gamle arabiske bokstaver) med plantemotiver og geometriske motiver som er typiske for den arabiske kultur og mudéjarkulturen. Bli med oss på en rask tur til Toledo og se hvordan håndverkerne der har tatt vare på dette håndverket.

Mens du rusler gjennom de smale, krokete gatene i gamlebyen i Toledo, får du lett følelsen av at du har reist tilbake i tiden til middelalderen. Og du kommer snart til å oppdage at damaskunsten ikke har gått tapt. Du vil legge merke til at et stort utvalg av damasgjenstander, for eksempel brosjer, armbånd, mansjettknapper, slipsnåler, pilleesker, fingerbøl, øreringer og dekorerte fat, er utstilt i mange butikkvinduer. I noen butikker kan du til og med se dyktige tradisjonelle håndverkere som hamrer en gulltråd fast på en metallflate. Slik blir gullfilamenter lagt inn i stål, og det er i første rekke det damaskunsten går ut på.

En arbeidskrevende teknikk

Når du kommer nærmere, legger du merke til at håndverkeren kutter flere tynne plater av stål i  forskjellige former og størrelser. Han velger ut en rund stålplate og begynner på første trinn i prosessen, nemlig rissingen. Han bearbeider metallplaten ved å risse fine linjer på kryss og tvers over den ved hjelp av en gravstikke, et skjæreredskap som er laget av herdet stål, og som blir brukt av gravører. Etterpå bruker han gravstikken til å tegne et grovt utkast av det mønsteret han vil lage.

Når håndverkeren er ferdig med det første trinnet, legger han metallplaten på et justerbart underlag av tre som er dekket med et harpiksaktig stoff. Det understøtter og beskytter platen under den neste prosessen.

Nå begynner innleggingen. Håndverkeren holder gulltråden i den ene hånden og hamrer den forsiktig på metallplaten inntil hele mønsteret er ferdig lagt. Platen kan nå være dekket med vakker arabeskdekor, som består av geometriske mønstre, fuglemotiver og plantemotiver, eller med et mønster som viser en panoramautsikt over gamlebyen i Toledo. Noen håndverkere kombinerer flere av disse motivene i ett helhetlig mønster.

Neste trinn er festingen, som går ut på å få gulltråden til å feste seg på den rissede stålflaten. Med presise slag fullfører håndverkeren denne prosessen.

De innviklede mønstrene blir framhevet i den neste prosessen, som kalles anløping. Platen senkes ned i et bad av kaustisk soda og salpeter ved 800 grader celsius. Under denne behandlingen oksiderer metallflaten, noe som gir den en intens, svart farge. Denne underliggende metallflaten — som nå er mørk som svart fløyel — framhever det gylne mønsteret som er så typisk for damaskunsten.

Som et siste trinn meisler og polerer håndverkeren mønstrene som pryder platen. Under meislingen blir de gylne tegningene livaktige. Alle de ørsmå detaljene, for eksempel fjærene til en fugl eller kronbladene på en blomst, blir formet. Deretter blir kunstgjenstanden polert med et stykke agat, noe som gir gulltråden en skinnende farge som danner en dramatisk kontrast til den intenst svarte bakgrunnen. Endelig kommer et strålende bilde til syne!

Den unike kvaliteten som kjennetegner damascerte kulturgjenstander, gjør ære på de mange håndverkerne som har gjort sitt til at denne gamle ferdigheten er blitt bevart opp gjennom århundrene. På grunn av deres innsats kan vi i dag glede oss over disse vakre mønstrene av gull og sølv på stål.

[Fotnote]

[Bilde på side 16]

Dekorativ brevåpner formet som et sverd

[Bilde på side 17]

Toledo, Spania

[Bilde på side 17]

Anheng

[Bilde på side 17]

Gammelt smykkeskrin

[Bilde på side 17]

Øredobber

[Bilder på side 18]

Rissing

Innlegging

Festing

Anløping

Meisling

Polering

[Bilderettigheter på side 16]

Alle bilder: Agustín Sancho

[Bilderettigheter på side 17]

Hjørnene på siden, anheng og smykkeskrin: Agustín Sancho