Mobiltelefonen — venn eller fiende?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

FOR noen år siden var betegnelsen «mobiltelefon» ganske misvisende. Telefonene var bare «mobile» for en som var veldig sterk eller hadde montert en i bilen, siden batteriene var ekstremt tunge. Telefonene var større enn skoesker og kostet titusenvis av kroner.

I dag finnes det 1,35 milliarder av dem. I noen land har mer enn halvparten av befolkningen sin egen mobiltelefon. De fleste mobiltelefonene får plass i hånden, og selve telefonen får man noen ganger helt gratis. * Et australsk tidsskrift, The Bulletin, skriver: «Det blir brukt nesten like mange slike apparater som [det finnes] TV-er og datamaskiner til sammen.» I over 20 land er det nå flere mobiltelefoner enn fasttelefoner. En ekspert på området beskriver mobiltelefonene som ikke bare et teknologisk underverk, men som «et sosialt fenomen».

Hvilken innvirkning har mobiltelefonen på samfunnet? Er den en venn eller en fiende?

God forretning

Det voldsomme salget av mobiltelefoner har vært nyttig for mange forretningsforetak. Et stort firma sa: «Mobiltelefonen er den artikkelen innen forbrukselektronikk som det har vært størst marked for noen gang.» Med andre ord blir det altså brukt mer penger på mobiltelefoner nå enn det tidligere er blitt brukt på en hvilken som helst annen elektronisk innretning.

I Australia eier for eksempel over 15 millioner av landets 20 millioner innbyggere en mobiltelefon. Kundene til ett av de mange telefonselskapene i det landet hadde 7,5 milliarder telefonsamtaler i et av de foregående årene. Verden over tjener telekommunikasjonsselskapene milliarder av dollar hvert år på mobiltelefoner. Det er lett å se hvorfor storindustrien ser på mobiltelefonen som en venn.

Et nytt språk

Mange av de millioner av beskjeder som blir utvekslet mellom disse høyteknologiske apparatene, er ikke i form av tale, men i form av det skrevne ord. I stedet for å snakke i telefonen er det stadig flere mobiltelefonbrukere — spesielt blant de unge — som bruker en tjeneste som kalles SMS (Short Message Service). Med denne tjenesten kan de, relativt billig, skrive og sende korte meldinger til hverandre. Fordi man må skrive meldingen ved hjelp av telefonens lille tastatur når man skal kommunisere på denne måten, bruker SMS-tilhengere en forkortet språkform der man kombinerer bokstaver og tall for å lage ord. Til tross for at det er nokså upraktisk å taste inn meldingen i stedet  for å snakke med mottakeren, blir det hver måned sendt omkring 30 milliarder meldinger verden over.

Hva handler alle disse meldingene om? En britisk undersøkelse viste at 42 prosent av ungdommer mellom 18 og 24 år bruker SMS for å flørte, 20 prosent bruker denne moderne formen for kommunikasjon for å be noen ut på en «date», og 13 prosent har brukt SMS for å slå opp med noen.

Enkelte samfunnsforskere er bekymret for at den forkortede stavingen og setningsbygningen som blir brukt i tekstmeldinger, ødelegger lese- og skriveferdighetene til de unge. Andre er uenige og sier at SMS-fenomenet er «begynnelsen til en fornyet interesse for skriving blant en ny generasjon». En talsmann for et firma som utgir en australsk ordbok, sa til avisen Sun-Herald: «Det er ikke ofte vi får mulighet til å utvikle en helt ny stil [språkstil], . . . kombinasjonen av tekstmeldinger [SMS] og Internett betyr at unge mennesker skriver mye mer enn før. [De] må skrive flytende og artikulert for å følge stilen, og de må kunne de populære ordene og den koden . . . som hører med til denne stilen.»

Noen uheldige tendenser

Selv om mobiltelefonene er et nyttig verktøy både når en vil ha sosial kontakt med andre, og når en vil gjøre forretninger, er det mange arbeidstakere som kanskje noen ganger synes at disse apparatene virker mer som en klamp om foten enn en venn — ja, at mobiltelefonene gjør at de aldri føler at de har fri fra jobben. En undersøkelse viste at 80 prosent av de ansatte i reklamebransjen og 60 prosent av bygningsarbeiderne føler seg presset til alltid å være tilgjengelige, enten for arbeidsgiveren eller for kunder. Noen føler at de må svare på enhver oppringning fra en mobiltelefon, uansett hvor de er, eller hva de holder på med, og det har skapt noe som en forsker kaller en «avbrytelseskultur». Som et mottiltak har ingeniører utviklet bygningsmaterialer som skal brukes i restauranter og teatre og kinolokaler for å blokkere mobiltelefonsignaler. — Se rammen «Forslag til hvordan man bør bruke mobiltelefonen».

Disse allment utbredte apparatene skaper ikke bare irriterende forstyrrelser, men de kan også bli en samfunnsfiende. En kanadisk undersøkelse viste at det å bruke mobiltelefonen mens man kjører bil, kan være like farlig som å kjøre i alkoholpåvirket tilstand. Professor Mark Stevenson ved Western Australia universitet, som arbeider med forskning på skader, sier at det å føre en samtale over telefon er mye vanskeligere enn bare å ha en samtale med noen i bilen. Til tross for farene og til tross for at politiet noen steder kan bøtelegge bilførere som bruker håndholdt mobiltelefon mens de kjører, viste en undersøkelse som ble foretatt for ikke så lenge siden, at én av fem australske bilførere sendte SMS-meldinger mens de kjørte, og at en tredjedel ringte eller tok imot samtaler på en håndholdt mobiltelefon.

Farene ved feil bruk av mobiltelefon gjelder også i forbindelse med flyreiser. Selv om ledningsnettet i nyere fly er skjermet mot signaler fra mobiltelefoner, er det noen av de flyene som fortsatt er i bruk, som er følsomme for signalstøy. Bladet New Scientist skriver: «Ut ifra forsøk som er gjort om bord på to  passasjerfly, kan det britiske luftfartsverket [CAA] bekrefte at stråling fra mobiltelefoner forstyrrer viktig elektronisk utstyr i fly.» En talsmann for CAA viste til en alvorlig trussel som telefonene kan utgjøre, og sa: «Utgangseffekten fra en mobiltelefon blir større jo lenger unna den er fra basestasjonen. Så etter hvert som flyet stiger, øker signalstyrken fra mobiltelefonen, og dermed øker nivået på forstyrrelsene i en kritisk fase av flygingen.» En australsk undersøkelse viste at personlige elektroniske innretninger, blant annet mobiltelefoner, har vært årsak til at flere kommersielle fly har fått problemer under innflygingen fordi passasjerer har ignorert advarslene om å ha disse innretningene avslått mens de er om bord.

Mobiltelefoner og kreft

Det er fortsatt omdiskutert om de radiobølgene som sendes ut fra mobiltelefonene og basestasjonene, som sender signalene videre, kan forårsake kreft. Fordi det er hundrevis av millioner av mennesker som bruker disse apparatene, ville selv det at bare en liten prosentdel av brukerne utviklet helseproblemer, gjøre mobiltelefoner til en stor helserisiko. Flere titall inngående vitenskapelige undersøkelser er blitt utført med sikte på å finne ut hvilken innvirkning stråling fra mobiltelefoner har på levende vev. Hva har man kommet fram til?

En uavhengig ekspertgruppe på mobiltelefoner, Independent Expert Group on Mobile Phones (IEGMP), har utgitt en rapport hvor det står: «Ekspertgruppen mener at på grunnlag av det bevismaterialet som for tiden er tilgjengelig, behøver ikke den allmenne befolkning å bekymre seg for bruken av mobiltelefoner.» Bladet New Scientist skriver også: «Til tross for skremmende historier som har versert i de senere år, viser de fleste kjensgjerninger som foreligger til dags dato, at det ikke er skadelig for helsen å bli utsatt for mobiltelefonenes radiobølger. I de tilfellene hvor studier har vist at radiobølgene har en innvirkning, har det vært vanskelig å kopiere virkningene.»

Fordi det er usikkerhet rundt mobiltelefonenes innvirkning på helsen, fortsetter man å bruke millioner av dollar på videre forskning. Inntil man har funnet et endelig svar, anbefaler IEGMP følgende: «Bruk [mobil]telefoner i så kort tid som mulig. Bruk telefoner som har en lav spesifikk absorpsjonsrate (SAR-verdi). Bruk håndfrisett og andre innretninger som har vist seg å redusere SAR-verdien.» * Ekspertgruppen anbefaler også at «barn under 16 år blir frarådd å bruke mobiltelefoner», siden utviklingen av barnas nervesystem gjør at de er «mer sårbare for uidentifiserte helserisikoer».

Selv om mobiltelefonen har vært omdiskutert, har den hatt stor betydning både økonomisk og sosialt. I likhet med sine elektroniske slektninger — TV-en og datamaskinen — kan mobiltelefonen enten være en nyttig slave eller en krevende herre. Makten til å bestemme om den skal bli en venn eller en fiende, ligger bokstavelig talt i brukerens hender.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 19]

FORSLAG TIL HVORDAN MAN BØR BRUKE MOBILTELEFONEN

1. Ikke snakk så høyt hvis du bruker mobiltelefonen på et offentlig sted. Mikrofonen på telefonen er veldig følsom, og de som er rundt deg, er sannsynligvis ikke interessert i din private samtale.

2. Slå av telefonen eller sett den til å vibrere uten å ringe når du er på religiøse møter, forretningsmøter, kino, restaurant eller et annet offentlig sted.

3. Ikke bruk håndholdt mobiltelefon mens du kjører.

[Bilde på side 18]

Hver måned blir det sendt omkring 30 milliarder tekstmeldinger verden over

[Bilde på side 20]

Det å bruke mobiltelefonen mens man kjører, kan være like farlig som å kjøre i alkoholpåvirket tilstand