Vi betrakter verden

Teknologien reduserer samtalene

«Tanken på å snakke med noen ansikt til ansikt skremmer mange briter fordi de blir mer og mer avhengige av moderne teknologi,» skriver London-avisen The Times. Firmaet British Gas foretok en undersøkelse blant 1000 voksne og oppdaget at folk i snitt bruker nesten fire timer av den tiden de er våkne, på «teknologi som egentlig er beregnet på å gi folk mer fritid». Ifølge artikkelen «bruker en gjennomsnittlig brite 88 minutter hver dag i vanlig telefon, ytterligere 62 minutter i mobiltelefon, 53 minutter på e-post og 22 minutter på tekstmeldinger». Undersøkelsen viste at evnen til å kommunisere, slik som det å snakke med noen ansikt til ansikt, er blitt redusert. Mange av de spurte innrømmet at de brukte tekstmeldinger «som en måte å slippe unna unødig prat på, eller for helt å unngå samtaler».

 Kostbar vane

Ifølge professor Kari Reijula ved det finske instituttet for arbeidshygiene er røyking kostbart, ikke bare for røykerne, men også for arbeidsgiverne deres og for ikke-røykerne. På det finske kringkastingsselskapets nettsted sies det at tapt arbeidstid på grunn av røykepauser «koster landet nesten 16,6 millioner euro [135,6 millioner kroner] hvert år». Det anslås at den tiden «arbeidere som røyker én pakke sigaretter om dagen, uteblir fra arbeidet, tilsvarer 17 arbeidsdager i året». I tillegg kommer kostnader i forbindelse med sykefravær. Reijula sier videre: «Undersøkelser viser dessuten at arbeidstakere som røyker, kommer høyere opp på ulykkesstatistikken.» Utgiftene til renhold og elektrisitet øker også, «siden ventilasjonen må kjøres med full ytelse». Enda alvorligere er det faktum at det «hvert år er så mange som 250 ikke-røykende finner som dør av sykdommer som er forbundet med at de er blitt utsatt for passiv røyking på arbeidsplassen eller i fritiden».

Lett tilgang til narkotiske stoffer

I Polen er det lettere å få tak i partydop enn i øl, ifølge bladet Wprost. «Narkotika er tilgjengelig på alle diskoteker, på klubber, puber og internater, på universiteter, videregående skoler [og] ungdomsskoler.» I større byer kan stoff til og med «bestilles over telefon og leveres raskere enn pizza,» skriver bladet. Lave priser, lett tilgjengelighet og det at «syntetiske rusmidler betraktes som ufarlige,» skriver Wprost, har fått over halvparten av alle polske tenåringer til å eksperimentere med dop «minst én gang». Katarzyna Puławska-Popielarz, som leder et rehabiliteringssenter for ungdom, forteller at langvarig bruk av et av disse stoffene, speed, har ført til «selvmord, hjerteproblemer, psykoser og sterk avmagring».

Tegnspråk på Internett

I mange år har døve brukt teleks, og i den senere tid e-post, for å kommunisere med venner. Men nå som webkameraer blir stadig mer vanlig, kan døve kommunisere med hverandre på tegnspråk via Internett. Den kanadiske avisen National Post skriver imidlertid at fordi «webkameraet formidler et begrenset synsfelt og todimensjonale bilder, går visse nyanser tapt, akkurat som et hevet øyebryn eller et flir ikke kan ses når en snakker i telefon». Treg Internett-oppkobling og andre tekniske problemer kan gjøre kommunikasjon med tegnspråk via webkameraer enda vanskeligere. Hvordan overvinner døve slike problemer? De gjør tegnene langsommere, gjentar tegn og har også lært seg «å tilpasse tegnspråkbevegelsene og kroppsstillingen for å oppveie problemer med synsvinkelen,» sier avisen. De har også oppdaget at de kan understreke det de sier, ved å flytte hendene nærmere kameraet, slik at de ser større ut.

Messer på latin får sin renessanse

«Å holde gudstjenester på latin blir mer og mer populært» i Tyskland, melder nyhetsmagasinet Focus. Prester i «slike byer som Frankfurt, Düsseldorf og Münster har oppdaget at i motsetning til ellers synkende besøkstall, kan de fylle kirkene ved hjelp av latin,» skriver magasinet. Den store oppslutningen om messer på latin har fått en kirke i München til å øke antall messer der det brukes latinsk liturgi, fra to ganger i måneden til to ganger i uken, i tillegg til helligdager.

Et krigens århundre

«Folkemord har bidratt til å gjøre det 20. århundre til det blodigste i historien,» skriver avisen Buenos Aires Herald. Folkemord blir definert som systematisk og planmessig utryddelse av hele nasjonale, rasemessige, politiske eller etniske grupper. Anslagsvis 41 millioner mennesker ble slaktet ned i løpet av det 20. århundre. Et eksempel fra den senere tid er Rwanda, der rundt 800 000 ble myrdet i 1994, for det meste av «sivilpersoner som ble oppildnet av hatsk propaganda». Forskere sier at det i løpet av en periode på 100 dager ble drept i snitt 8000 mennesker hver dag. De ble myrdet i et tempo som var «fem ganger høyere enn i de gasskamrene nazistene brukte under den annen verdenskrig,» melder avisen.

Hvordan alligatorer jakter

Biolog og doktorgradsstudent Daphne Soares ved Maryland universitet i USA har oppdaget noe som tidligere har unngått ekspertenes oppmerksomhet — at alligatorer har trykkreseptorer på snuten. Disse setter dem i stand til å registrere at et bytte beveger seg i vannet. Alligatorer og andre krypdyr i krokodilleordenen har bittesmå forhøyninger langs kjeven som ser ut som prikker på størrelse med knappenålshoder. Soares oppdaget at prikkene registrerer trykk, noe som setter disse krypdyrene i stand til å oppdage små bevegelser i vannflaten rundt seg. «Krokodiller jakter om natten mens de ligger halvveis under vann og venter på at et bytte skal lage en bevegelse i vannoverflaten. Kjeven deres hviler akkurat i vannoverflaten,» forteller Soares. «Når de er sultne, angriper de raskt alt som beveger seg på overflaten.» Trykkreseptorene — som hun har gitt navnet dome pressure receptors — er så følsomme at de reagerer på én enkelt vanndråpe.

Levende søppelbøtter

En internasjonal undersøkelse om den innvirkningen søppel har på livet i og omkring havet, viser at sjøfuglen havhest, som finnes i nordsjøområdet, i snitt har 30 plastbiter i magesekken. Det er «dobbelt som mye som det man fant i havhestene på begynnelsen av 1980-tallet,» skriver London-avisen The Guardian. Havhestene ble studert fordi «de spiser nærmest hva som helst og ikke gulper opp det de har svelget». Blant de plastgjenstandene som ble funnet i magesekken til døde havhester, var det blant annet leker, verktøy, tauverk, begre av polystyren, skumgummi, plastflasker og lightere. Dr. Dan Barlow, som er forskningsleder ved miljøvernorganisasjonen Friends of the Earth Scotland, sier: «Denne undersøkelsen forteller oss at sjøfugler og sjødyr langs kysten av Skottland gjøres til levende søppelbøtter.» Avisen tilføyer: «Man kjenner til at over 100 av verdens 300 sjøfuglarter får i seg plast ved uhell.»