Der en kan se dyr fra seks kontinenter

SPILL AV

Der en kan se dyr fra seks kontinenter

Av en Våkn opp!-skribent i Ukraina

LIKER du å se dyr i deres naturlige omgivelser? Hvis du gjør det, ville du sikkert ha likt å se dyr fra Afrika, Asia, Australia, Europa og Nord- og Sør-Amerika på ett og samme sted. Hvordan er det mulig? Ved å reise til Askaniya-Nova biosfærereservat i den sørlige delen av Ukraina. Her streifer flokker av ville dyr fra disse seks kontinentene fritt omkring i slettelandskapet og lever i fred og harmoni.

Reservatets historie strekker seg tilbake til 1883. I det året var det en tysk nybygger som het Friedrich Pfalz-Pfein, som satte av et uberørt stykke av steppen til et reservat. Han hadde allerede en privat zoologisk hage der med mer enn 50 forskjellige arter fugler og pattedyr. Senere, i 1887, ble det lagt til en botanisk hage. Nå inneholder Askaniya-Nova biosfærereservat en botanisk hage, en zoologisk hage og en steppe som består av over 110 kvadratkilometer med uberørt slettelandskap.

Når en kommer til reservatet, ser en først den botaniske hagen. Forskere har opp gjennom årene brakt mange forskjellige trær fra flere verdensdeler hit. Trærne er spredt utover hagens to kvadratkilometer store område. Siden reservatet ligger i et regnfattig område av landet, er det blitt boret artesiske brønner og anlagt et vanningssystem med grøfter for å vanne trærne og buskene. Den opprinnelige botaniske hagen og vanningssystemet fikk en gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1889.

Dyr fra seks kontinenter

Vi drar fra den skyggefulle botaniske hagen til den solrike steppen, der omkring 50 forskjellige arter ville dyr streifer fritt omkring i flokker, på nesten 25 kvadratkilometer med inngjerdet sletteland. La oss først se på noen av dyrene fra Afrika.

Kafferbøffelen er en av de farligste og mest kjente representantene for storviltet. Den er imponerende, ikke bare på grunn av størrelsen — den har en skulderhøyde på omkring 170 centimeter — men også på grunn av dens massive, en meter lange horn. Siden hannene er uforutsigbare og er kjent for å angripe, er det ikke tilrådelig å komme dem for nær.

Et annet dyr som fanger vår oppmerksomhet, er elanden, eller elgantilopen, som kommer fra Sørøst-Afrika. Det er forbudt å jakte i reservatet, så derfor har elandene fått leve i fred her helt siden de ble brakt til dette området i 1892. De fortsetter å beite selv om de besøkende ser på, for de er ikke redde. Noen av elandene er til og med temmet og kan melkes akkurat som en melker vanlige kuer. Den næringsrike melken, som har høyt fettinnhold, blir brukt som medisin, for eksempel til behandling av magesår.

Emuen, en stor fugl som ikke kan fly, kommer fra Australia. Den er den nest største av alle fugler — bare strutsen er større. Noen emuer kan bli 180 centimeter høye og veie 59 kilo. Selv om et nettinggjerde holder disse fuglene atskilt fra de andre dyrene, er området deres stort nok til at de kan løpe fritt omkring.

Et fascinerende trekk ved emuen er at før ungene klekkes, reagerer de når de hører lyden av emuhannen. Det blir for eksempel hevdet at når et opptak av emuhannens skrik blir spilt like før eggene klekkes, beveger ungene seg inne i eggene, slik at eggene gynger fram og tilbake. Men ungene inne i skallet reagerer ikke hvis de hører emuhunnens skrik. Hvorfor ikke?

Selv om det er hunnen som legger eggene, er det hannen som ruger dem ut. Han ruger på eggene i omkring 50 dager helt til de klekkes, og så passer han på ungene etterpå. Mens de fortsatt ligger inne i egget, vet de altså hvem det er som tar seg av dem. Forresten er ikke dette vanlige egg. De er mørkegrønne og store og veier nesten 700 gram hver!

Det lever også flokker med przewalskihester i reservatet. I 1899 ble de brakt hit fra de mongolske steppene. En mener at przewalskihester i vill tilstand ble utryddet i 1960-årene på grunn av jakt og tap av beitemark.

For tiden lever anslagsvis 1100 przewalskihester i fangenskap i forskjellige dyreparker, innbefattet omkring hundre stykker her i Askaniya-Nova reservatet. Forskere forsøker å gjeninnføre disse dyrene i naturen. Derfor ble 21 przewalskihester sendt til Mongolia i 1992—93.

Det dyret det er flest av i dette reservatet, er sikahjorten fra Kina og Japan. Denne grasiøse skapningen blir også kalt blomsterhjort på grunn av sin flekkete rygg. Det er et vakkert dyr med en slank kropp og et prektig gevir, som blir båret med stolthet på det lille hodet.

Gayaler, store halvtamme indiske okser, kan man også få øye på mens de beiter fredelig på steppen. I India vandrer disse dyrene omkring for seg selv i skogen om dagen og kommer tilbake til landsbyen om natten. Selv om det verken er skoger eller landsbyer i Askaniya-Nova, virker det som oksen trives på stedets gressletter med flokker av andre dyr i nærheten.

Den amerikanske bisonen er imponerende på grunn av sin styrke og størrelse. For cirka 150 år siden streifet millioner av disse kjempene omkring på Nord-Amerikas prærier, men de ble nesten helt utryddet på grunn av jakt. Den bisonflokken som er her, er den eneste av sitt slag i Europa. Bisonen føler seg hjemme på disse gresskledde slettene både sommer og vinter.

Sør-Amerika er representert ved nanduen, en stor fugl som ikke kan fly. Den ligner den australske emuen og kan bli 150 centimeter høy og veie opptil 50 kilo. I likhet med emuen er det hannen som ruger på eggene. En markant forskjell mellom emu og nandu er at emuene er monogame, mens nanduene er polygame. Derfor kan tre til fem nanduhunner legge eggene sine i ett reir.

Hjort og rådyr kommer fra Europa. Disse er hardføre dyr som trives ute på den gresskledde steppen, og som uten problemer kan utholde både kulde og hete. Disse hjortene og rådyrene blir brukt til å øke bestanden i forskjellige deler av Europa og i områder der det er tillatt å gå på jakt. I 1960 kom det shetlandsponnier fra Nord-Europa hit til Askaniya-Nova reservatet. De har formert seg og er siden den gang blitt mange flere.

I reservatet lever det også flokker med sebraer, stripegnuer (store afrikanske antiloper), asiatiske villesler og saigaer, eller steppeantiloper, og mange forskjellige fuglearter. Noen av dyrene lever ute på steppen hele året, mens andre blir brakt inn i gårdsbygninger hvor de får ly om vinteren.

Bevaringen av dette naturreservatet

I dag er Askaniya-Nova et studiesenter for det ukrainske naturvitenskapelige forskningsinstitutt. Personalet ved instituttet utfører et omfattende arbeid for å bevare steppen i sin opprinnelige tilstand og for å hjelpe dyrene til å tilpasse seg sine nye omgivelser. Forskere arbeider også med å forbedre kvaliteten på den eksisterende samlingen av eksotiske og sjeldne dyr.

Det finnes naturreservater i forskjellige deler av verden. Du kan finne dem på Nord- og Sør-Amerikas prærier og pampaser, Afrikas savanner, Australias gressletter og Asias og Europas stepper. Hver av dem har sin egen spesielle karakter og sitt eget mangfold av planter og dyr. Det internasjonale aspekt i Askaniya-Nova reservatet viser hvordan dyr fra forskjellige deler av verden kan tilpasse seg sine omgivelser og leve fredelig sammen.

Det er mange som med stor forventning ser fram til den tiden da Guds rike, ifølge Bibelens profetier, skal skape fred, ikke bare blant menneskene, men også blant alle de forskjellige dyreartene på jorden. — Jesaja 11: 6—9; Hosea 2: 18; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Askaniya-Nova biosfærereservat

[Bilde på side 15]

Eland

[Bilde på side 15]

Kafferbøffel

[Bilde på side 15]

Emu

[Bilde på side 16]

Sikahjort

[Bilde på side 16]

Przewalskihest

[Bilde på side 16]

Amerikansk bison

[Bilde på sidene 16 og 17]

Det lever også mange forskjellige fugler i reservatet

[Bilde på side 17]

Nandu

[Bilde på side 17]

Rådyr

[Bilde på side 17]

Hjort

[Bilde på side 17]

Den botaniske hagen

[Bilderettigheter på side 15]

[Bilderettigheter på side 16]

[Bilderettigheter på side 17]

VÅKN OPP!