Energi — hvorfor en livsbetingelse?

LILLE Micah ble født i august 2003. En bensindrevet bil sørget for at moren hans kom raskt til fødestuen. En kullfyrt kraftstasjon skaffet lys til det sykehuset der han kom til verden. Et sentralvarmeanlegg basert på forbrenning av naturgass varmet opp det rommet der han trakk sitt første åndedrag. Hvis en av disse tradisjonelle energikildene hadde sviktet, kunne Micahs liv ha vært i fare.

Den moderne sivilisasjon som Micah ble født inn i, er fullstendig avhengig av en rekke forskjellige energikilder. Hver dag gjør vi på en eller annen måte bruk av fossile brensler — for å reise til arbeidsplassen, for å tilberede mat eller for å skaffe oss lys og varme. Verdens ressursinstitutt sier at det blir brukt fossile brensler for å «dekke omkring 90 prosent av verdens behov for kommersiell energi». I en rapport som instituttet utgav i år 2000, heter det: «Blant energikildene er det olje som yter det største enkeltstående bidraget til verdens energiforsyning. Olje står for 40 prosent, fulgt av kull, som står for 26 prosent, og naturgass, som står for rundt 24 prosent.» *

Bladet Bioscience sier: «I gjennomsnitt har hver amerikaner et årlig forbruk på omkring 93 000 kilowattimer [energi], tilsvarende 8000 liter olje, til alle slags formål, deriblant transport, oppvarming og kjøling.» I Australia, Kina, Polen og Sør-Afrika kommer over 75 prosent av den elektriske energien fra kullfyrte generatorer. I India er det tilsvarende tallet 60 prosent, mens det i USA og Tyskland ligger på drøye 50 prosent.

«Det er mindre kjent at bruk av olje nå inngår i produksjonen av verdens matvarer,» sier journalisten Jeremiah Creedon i en artikkel som heter «Livet etter oljen». «Olje og naturgass spiller en viktig rolle for hvert trinn i det moderne landbruk, fra produksjon av kunstgjødsel til frakt av avlinger.» (Bladet Utne Reader) Men hvor trygge er de energikildene som det moderne samfunn baserer sin eksistens og sitt utkomme på? Finnes det noen renere alternativer?

[Fotnote]