Hva skjer på energifronten?

VINDKRAFT:

▪ Menneskene har lenge utnyttet vind til framdrift av seilskip og til drift av kornmøller og vannpumper. Men i de senere årene har begeistringen for vindkraft nådd nye høyder rundt om på jorden. På verdensbasis produserer nå høyteknologiske vindmøller så mye ren, fornybar kraft at de kan skaffe elektrisitet til 35 millioner mennesker. Danmark får allerede 20 prosent av sin elektrisitet fra vindkraft alene. Tyskland, Spania og India bygger ut vindkraftverk i stor stil, og India gjør nå krav på å ha verdens femte største vindkraftkapasitet. I USA finnes det for tiden 13 000 vindmøller som produserer elektrisitet. Og noen analytikere mener at hvis det ble bygd vindkraftverk på alle egnede steder i USA, kunne landet få dekket over 20 prosent av sitt nåværende elektrisitetsbehov ved hjelp av vindkraft.

SOLENERGI:

▪ Menneskelagde fotoceller omdanner sollys til elektrisitet når elektroner i cellene blir eksitert (tilført energi) av solstrålene. På verdensbasis produseres det nesten 500 millioner watt elektrisitet med denne metoden, og markedet for solceller øker med 30 prosent i året. Men foreløpig har solceller forholdsvis lav virkningsgrad, og den elektrisiteten som produseres ved hjelp av cellene, er dyr sammenlignet med den som er basert på fossile brensler. Dessuten brukes det slike giftige kjemikalier som kadmiumsulfid og galliumarsenid i framstillingen av cellene. Fordi det tar flere hundre år før slike kjemikalier brytes ned i naturen, «kan det bli et stort problem å fjerne og gjenvinne materialene i celler som har sluttet å virke,» skriver bladet Bioscience.

 JORDVARME:

▪ Hvis en person hadde laget et hull i jordskorpen og gravd seg nedover mot den varme kjernen, som holder omtrent 4000 grader celsius, ville temperaturen ha økt gjennomsnittlig 30 grader for hver kilometer han gravde. Men de som bor i nærheten av varme kilder eller vulkanske sprekker, har lettere tilgang til jordvarme. I 58 land blir varmt vann eller varm damp som strømmer ut på jordoverflaten, utnyttet til oppvarming av boliger eller produksjon av elektrisitet. Island får dekket omtrent halvparten av sitt energibehov ved å utnytte jordvarme. Andre land, for eksempel Australia, vurderer å gjøre bruk av den varmeenergien som er lagret i store felter med varme, tørre bergarter som befinner seg bare noen få kilometer under jordoverflaten. Bladet Australian Geographic melder: «Noen forskere foreslår å pumpe vann ned til de varme steinmassene og så bruke det oppvarmede vannet til å drive turbiner når det vender tilbake til overflaten under svært høyt trykk. De mener at vi på den måten kan produsere kraft i mange tiår, ja hundrevis av år.»

VANNKRAFT:

▪ Vannkraftverk dekker allerede over seks prosent av verdens energibehov. Rapporten IEO2003 sier følgende om utviklingen de neste 20 årene: «Mye av veksten i fornybare energikilder vil være et resultat av omfattende vannkraftutbygging i utviklingslandene, særlig i Asia.» Bladet Bioscience advarer imidlertid: «Det oppdemmede vannet dekker ofte fruktbare elveavleiringer, som er verdifull landbruksjord. Dessuten har dammene innvirkning på de eksisterende plantene, dyrene og mikrobene i økosystemet.»

 HYDROGEN:

▪ Hydrogen er en fargeløs, luktfri, brennbar gass og er det grunnstoffet som det finnes mest av i universet. Det hydrogenet som finnes på jorden, utgjør en vesentlig bestanddel i plante- og dyrevev, inngår i fossile brensler og er en av de to komponentene i vann. I tillegg har hydrogen renere og mer effektiv forbrenning enn de fossile brenslene.

Bladet Science News Online sier at vann «kan spaltes i hydrogen og oksygen når man leder elektrisk strøm gjennom det». Denne metoden kunne ha produsert rikelige mengder hydrogen, men bladet forteller at «denne tilsynelatende enkle prosessen foreløpig ikke er lønnsom». Det blir allerede framstilt omkring 45 millioner tonn hydrogen i fabrikker verden over, hovedsakelig til bruk i gjødningsmidler og rengjøringsmidler. Men dette hydrogenet blir utvunnet i en prosess som innbefatter fossile brensler — en prosess som også avgir den giftige gassen karbonmonoksid og drivhusgassen karbondioksid.

Mange betrakter likevel hydrogen som det mest lovende av de alternative brenslene og tror at det vil kunne dekke menneskenes framtidige energibehov. Optimismen er basert på oppsiktsvekkende forbedringer som i den senere tid er blitt gjort med en innretning som er kjent som brenselcellen.

BRENSELCELLEENERGI:

▪ En brenselcelle er en innretning som produserer elektrisitet av hydrogen — ikke ved å forbrenne det, men ved å forbinde det med oksygen i en kontrollert kjemisk reaksjon. Når man bruker rent hydrogen i stedet for et hydrogenrikt fossilt brensel, er varme og vann de eneste biproduktene ved reaksjonen.

Sir William Grove, en britisk dommer og fysiker, konstruerte den første brenselcellen i 1839. Men brenselceller var dyre å lage, og brenselet og komponentene var vanskelige å få tak i. Teknologien ble derfor ikke tatt i bruk før på midten av 1900-tallet, da det ble utviklet brenselceller som skulle skaffe energi til amerikanske romskip. Moderne romfartøyer bruker fremdeles brenselceller som kraftforsyning om bord, men teknologien blir nå videreutviklet med tanke på mer jordnære bruksområder.

I dag blir det konstruert brenselceller som skal erstatte forbrenningsmotoren i motorkjøretøyer, levere elektrisitet til forretningsbygg og privatboliger og fungere som strømkilde for små elektriske apparater, for eksempel mobiltelefoner og datamaskiner. Men i skrivende stund er den energien som blir produsert i eksisterende stasjonære brenselcelleanlegg, over fire ganger så dyr som den energien som kommer fra fossile brensler. Ikke desto mindre blir det investert milliarder av kroner for å videreutvikle denne nye teknologien.

Det vil opplagt gi en miljøgevinst å ta i bruk renere energi. Men kostnadene ved å gjøre det i stor skala vil sannsynligvis fortsette å være uoverkommelige. Rapporten IEO2003 sier: «Mye av økningen i den framtidige etterspørselen etter energi . . . vil trolig gjelde fossile brensler (olje, naturgass og kull), for det ventes at prisen på fossile brensler vil holde seg forholdsvis lav, og at kostnadene ved å produsere energi fra andre kilder ikke vil være konkurransedyktige.»

[Bilde på side 9]

Brenselcelledrevet kjøretøy, 2004

[Rettigheter]

Mercedes-Benz USA

[Bilderettigheter på side 8]

DOE Photo