Liker du krokodiller?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I INDIA

DE ALLER fleste ville sannsynligvis blitt redde om de støtte på en krokodille, selv om den så ut til å glise godlynt til dem. Men ikke la deg lure av krokodillens tilsynelatende godmodige flir.

Det finnes mange krokodillearter i verden, og noen av dem angriper mennesker. Men «dette hender så sjelden . . . at krokodiller generelt sett ikke kan regnes som menneskeetere». (Encyclopædia Britannica) Noen synes at krokodiller er stygge og skremmende, mens andre synes de er fascinerende. La oss se nærmere på de tre artene som finnes i India — saltvannskrokodillen, sumpkrokodillen og gavialen.

Saltvannskrokodillen

Saltvannskrokodillen, eller deltakrokodillen, som den også kalles, er verdens største krypdyr og kan bli mer enn sju meter lang og veie inntil ett tonn. Denne krokodillen lever bare i saltvann, og den finnes i elvemunninger, i sjøen og i mangrovesumpene langs kysten, fra India og østover til Fiji. Den er kjøtteter og spiser rotter, frosker, fisk, slanger, krabber, skilpadder og hjort — i små porsjoner; voksne hanner spiser i snitt bare fra 500 til 700 gram om dagen. Med et effektivt fordøyelsessystem og en bedagelig livsstil — den ligger gjerne og soler seg eller dupper i vannet — har den et lavt energibehov. Det kan hende at en stor saltvannskrokodille angriper et menneske som kommer for nær. Saltvannskrokodillen svømmer ved å svinge halen fra side til side, mens hele kroppen ligger under vann og bare neseborene og øynene stikker opp. Den kan også gå på land med de korte bena sine, og den kan hoppe opp for å fange mat, og noen ganger setter den etter byttet i full fart på land. Som alle andre krokodiller har den god luktesans og hørsel, og den ser godt. Hannkrokodillen er aggressiv når den vokter domenet sitt i paringstiden, og hunnen er tilsvarende aggressiv når hun vokter eggene sine.

Omsorgsfulle mødre

Hunnkrokodillen bygger et reir i nærheten av vannet, og det består vanligvis av en haug råtnende plantevekster og gjørme. Hunnen legger opptil 100 ovale egg med hardt skall, dekker dem til og vokter dem mot rovdyr. Så skvetter hun vann over reiret for å få fart på gjæringen av planterestene, slik at eggene holdes varme.

Nå skjer det noe svært fascinerende. Ungenes kjønn avhenger av temperaturen på hvert enkelt egg i reiret.  Tenk på det! Når temperaturen ligger på mellom 28 og 31 grader celsius, vil små hunner klekkes ut etter cirka 100 dager, mens hanner klekkes ut etter cirka 64 dager dersom temperaturen er 32,5 grader. Hvis temperaturen i reiret er mellom 32,5 og 33 grader, kan resultatet bli både hanner og hunner. Hvis den ene siden av reiret vender mot vannet, og den andre vender mot solen, vil den varmere siden kunne resultere i hanner, mens den mindre varme siden vil kunne resultere i hunner.

Når krokodillemoren hører piping fra ungene, graver hun opp eggene og knekker dem hvis ungene ikke allerede har gjort det med den spesielle eggtannen sin. Hun løfter dem forsiktig opp i sitt store gap og bærer dem ned til vannkanten, mens de ligger i et hulrom under tungen hennes. Ungene er selvstendige helt fra fødselen av og begynner straks å lete etter insekter, frosker og småfisk. Noen ganger holder de omsorgsfulle mødrene seg imidlertid i nærheten i flere måneder og lager en slags «barnehage» i sumpen der de og fedrene kan dele på å sitte barnevakt og beskytte ungene.

Sumpkrokodillen og den langsnutete gavialen

Sumpkrokodillen og gavialen finnes bare på det indiske subkontinent. Sumpkrokodillen lever i ferskvannsmyrer, innsjøer og elver i hele India, og er med sine fire meter mye mindre enn saltvannskrokodillen. Med de kraftige kjevene fanger den mindre dyr og drukner dem. Så rister den byttet for å få løs passelig store kjøttstykker.

Hvordan møter sumpkrokodillene hverandre i paringstiden? Når hannen skal finne en make, slår den kjevene ned i vannoverflaten og knurrer. Senere vil hannen og hunnen dele på ansvaret med å passe på reiret, hjelpe ungene ut av eggene når de klekkes, og passe på dem en tid.

Den sjeldne gavialen, som egentlig ikke er en ekte krokodille, er unik på flere måter. Den er lett gjenkjennelig med sine lange, smale kjever, som er ideelle når den skal fange fisk, den føden den først og fremst lever av. Selv om gavialen kan bli like stor som en saltvannskrokodille, er den ikke kjent for å angripe mennesker. Den strømlinjeformede kroppen gjør den godt egnet til å bevege seg lynraskt i de strie elvene i det nordlige India. Hanngavialen har en krukkelignende utvekst ytterst på snuten. Den forsterker gavialens normale hveselyd til en sterk summing som tiltrekker hunner.

Krokodillenes plass i økosystemet

Hvor viktige er krokodillene for miljøet? De er åtseletere som spiser død fisk og døde dyr i elver, innsjøer og landområdene omkring.  Dette bidrar til å holde vannet rent. Når de jakter, ser de seg ut svake, skadde eller syke dyr. De spiser fisk, blant annet den destruktive ålemallen, som livnærer seg av karpe og tilapia, som er viktige matfisker for mennesker.

En kamp for å overleve

Har du hørt det bli sagt om noen at de «feller krokodilletårer»? Dette betyr at de tårene som de feller, ikke er ekte eller oppriktige. Faktisk feller krokodillen tårer for å utskille overflødig salt. Men tidlig på 1970-tallet var det kanskje grunn til å felle oppriktige tårer for krokodillen. Den gangen var det nemlig bare noen få tusen krokodiller igjen i India, det vil si omkring ti prosent av den opprinnelige bestanden. Hva var grunnen til det? Da menneskene gradvis trengte seg inn på krokodillenes leveområder, ble krokodillene drept fordi man anså dem for å være en fare for unge og svake husdyr. Dessuten syntes mange at kjøttet og eggene til krokodillen var velsmakende. Moskus, et sekret som utskilles av en kjertel hos krokodillen, ble brukt til framstilling av parfyme. I tillegg førte forurensning og bygging av demninger til at krokodillebestanden ble kraftig redusert. Men det som kanskje var den viktigste årsaken til at de nærmest ble utryddet, var etterspørselen etter skinnet deres. Det er stor etterspørsel etter sko, håndvesker, bager, belter og andre ting laget av krokodilleskinn, som er både vakkert og slitesterkt. Disse truslene finnes fortsatt, men de skrittene som er tatt for å beskytte krokodillene, har vist seg å være svært effektive. — Se rammen nedenfor.

En tid da vi ikke vil behøve å frykte krokodillen

Nå som du er blitt bedre kjent med noen av medlemmene i krokodillefamilien — hva synes du så om dem? Dersom du i utgangspunktet var negativ til dem, håper vi at du er blitt litt mer interessert. I hele verden er det mange dyreelskere som ser fram til den tiden da det ikke vil være noen grunn til å frykte selv den store saltvannskrokodillen. Dette vil bli en realitet når Skaperen gjenoppretter freden mellom mennesker og dyr. — Jesaja 11: 8, 9.

[Ramme/bilde på side 13]

Krokodillefarmen i Madras

Etter at en undersøkelse viste at det fantes svært få gjenlevende krokodiller i vill tilstand i enkelte deler av Asia, ble det i 1972 iverksatt et bevaringsprosjekt for krokodiller i slangeparken i Madras. Krokodillefarmen i Madras er den eldste og største av flere enn 30 krypdyrfarmer i India. Den ble opprettet i 1976 av herpetologen Romulus Whitaker. Denne 35 mål store farmen på Coromandelkysten har mer enn 150 forskjellige tresorter som tiltrekker seg vakre fugler og insekter.

Krokodiller og gavialer avles i fangenskap og settes så ut i sumpområder og elver, eller de sendes til andre avls- eller forskningssentre. Farmen har en utklekkingsanstalt hvor opptil 2500 babykrokodiller holdes i små dammer og blir fôret med fiskestykker som lokale fiskere skaffer. Dammene er dekket med netting for at ikke fugler skal stjele fisken eller de spede ungene. Etter hvert som de vokser til, blir de overført til større dammer, hvor de fôres med hel fisk inntil de er omtrent tre år gamle og opptil 1,5 meter lange. Så blir de fôret med avskjær fra en kjøttgrossist. Til å begynne med avlet krokodillefarmen bare de tre krokodilleartene som hører naturlig hjemme i India, men nå avles det sju andre arter i tillegg, og det er planer om å utvide og avle alle kjente krokodillearter i verden. Man har diskutert muligheten for å sette i gang avl av krokodiller med tanke på salg av krokodilleskinn og kjøtt. Whitaker fortalte Våkn opp! at krokodillekjøttet er både smakfullt og kolesterolfattig. Disse store skapningene var på randen av utryddelse, men tiltakene for å redde dem har vært så vellykkede at det nå nesten er overskudd på dem. På krokodillefarmen i Madras, som er en populær turistattraksjon, prøver man også å avlive myter og misoppfatninger om krokodiller og få dem til å framstå i et gunstigere lys.

[Rettigheter]

Romulus Whitaker, Madras Crocodile Bank

[Bilde på side 11]

En stor saltvannskrokodille

[Bilde på side 12]

En saltvannskrokodille (hunn) bærer de nyklekte ungene i gapet

[Rettigheter]

© Adam Britton, http://crocodilian.com

[Bilde på side 12]

Sumpkrokodille

[Rettigheter]

© E. Hanumantha Rao/​Photo Researchers, Inc.

[Bilde på side 12]

Langsnutet gavial