Vi betrakter verden

Varmen i storbyer påvirker planteveksten

Satellittbilder av det østlige Nord-Amerika viser at varmen i storbyer trolig påvirker vegetasjonen, heter det i en rapport som er offentliggjort i bladet Science News. Rapporten forteller at planter i storbyene setter knopper tidligere om våren og beholder bladene lenger utover høsten enn planter i de omkringliggende landdistriktene. Ifølge Science News viste målinger foretatt over en periode på fem måneder at temperaturen i storbyene var «gjennomsnittlig 2,28 grader høyere enn temperaturen på steder som lå omkring ti kilometer unna bysentrene». Mellom det nordlige Florida og det sørlige Canada finnes det minst 70 storbyområder som omfatter et areal på over ti kvadratkilometer hver. «Tallene tyder på at storbyene har betydelig innvirkning på det lokale klimaet,» sier Science News.

 Vennskap blant dyr

En vitenskapelig undersøkelse utført av biologen Anja Wasilewski har etter sigende påvist noe bønder og gjetere lenge har hatt inntrykk av, nemlig at hovdyr kan knytte personlige vennskapsbånd med andre dyr i samme flokk. Ifølge Wasilewski, som observerte hester, esler, kveg og sauer, kommer vennskapet til uttrykk ved at dyrene ofte holder seg i nærheten av hverandre, har kroppskontakt når de hviler eller beiter, deler mat med hverandre og steller hverandres hud eller pels. Sauer, for eksempel, gnir hodet mot hodet til en venn som har vært i konflikt med et annet dyr. Denne atferden ser ut til å berolige og trøste den andre sauen, forteller den tyske avisen Die Zeit. Esler har vanligvis bare én venn, men deres vennskap varer til gjengjeld lenger. Fordi forskerne vil unngå å tillegge dyrene menneskelige egenskaper, er de imidlertid forsiktige med å spekulere over hvilken funksjon og virkning slike sosiale bånd kan ha.

Avskoging i Latin-Amerika

På bare 13 år er 500 000 kvadratkilometer skog i Latin-Amerika blitt ødelagt, et område som er like stort som hele Mellom-Amerika, sier en rapport som er utgitt av FNs miljøvernprogram. Brasil mistet 230 000 kvadratkilometer skog, mens Mexico opplevde at 63 000 kvadratkilometer skog ble ødelagt og 4000 kvadratkilometer dyrkbar jord ble erodert bort. Haiti, El Salvador og øya Saint Lucia mistet mellom 46 og 49 prosent av sin skog i den samme perioden. Denne statistikken er «skremmende,» sies det i ¿Cómo Ves?, et vitenskapelig tidsskrift som blir utgitt av det meksikanske nasjonaluniversitet, «og det i enda høyere grad når man tenker på . . . de flere hundre tusen plantene og dyrene som har forsvunnet fra vår stadig mer golde planet».

Mosjon for dem som lider av ME

Trass i omfattende forskning har man ennå ikke funnet årsakene til ME, kronisk utmattelsessyndrom. Det er heller ikke blitt funnet noen kur. «Man har prøvd å behandle sykdommen med en lang rekke antivirusmidler, immunstimulerende midler, hormoner, antidepressiva og andre medikamenter, men det har kommet bemerkelsesverdig lite ut av det,» heter det i en rapport som ble offentliggjort i bladet The Medical Journal of Australia (MJA). Behandlingsopplegg som innbefatter mosjon, for eksempel spaserturer, sykling eller svømming, har vist seg å gi bedre resultater enn mange andre metoder. Noen som lider av ME, lar være å mosjonere fordi de har erfart at symptomene forverres når de mosjonerer for mye. Det er imidlertid viktig å vise likevekt. Noen som er nøye med å mosjonere, men ikke så mye at symptomene forverres, opplever ’betydelig forbedring’ når det gjelder humør, velvære, arbeidskapasitet og blodtrykk, melder MJA. «Mosjon i gradvis økende omfang bør bli en nøkkelfaktor i behandlingen av ME-pasienter,» konkluderer rapporten.

Pandaer og deres føde

«Den store pandaen, et symbol på Kina og på dyrevern, er ikke så truet som tidligere antatt,» skriver London-avisen The Daily Telegraph. En fireårig undersøkelse i regi av Verdens naturfond og de kinesiske myndighetene har vist at det finnes flere enn 1590 pandaer i det fri, ikke bare mellom 1000 og 1100, slik man tidligere trodde. Man kom fram til det mer nøyaktige tallet ved å kartlegge de aktuelle områdene ved hjelp av forbedret teknologi, deriblant GPS. Resultatet er godt nytt for naturvernere, men World Conservation Monitoring Centre i Cambridge i Storbritannia advarer om at bambustrærne, som er den viktigste næringskilden for den store pandaen, er alvorlig truet av avskoging. Det som gjør bambustrærne særlig sårbare for rask avskoging, er at «de enkelte eksemplarene av hver art blomstrer bare én gang, samtidig, hvert 20. til 100. år og deretter dør,» melder London-avisen The Guardian.

Vær forsiktig med bruk av myggmiddel

To undersøkelser viser at myggspiraler — et av de mest brukte insektmidlene i Asia — kan være helsefarlige, særlig for barn, melder det indiske bladet Down to Earth. Forskere ved California universitet i USA sier at rykende spiraler utsetter brukerne for sterktvirkende stoffer som kan framkalle lungekreft. Mange familier i utviklingslandene bruker myggspiraler inne i de små husene sine. «Dessuten holdes vinduene lukket om natten,» sier forskerne. Den andre undersøkelsen, som er utført av forskere i Malaysia og USA, viste at én spiral som brenner i åtte timer, «avgir like mange småpartikler som 75 til 137 sigaretter». Som et alternativ anbefaler fagfolk plantebaserte produkter, for eksempel slike som lages av neemtreet. «De er ikke bare effektive og bra for helsen, men også rimeligere,» forteller artikkelen i bladet.

Utglidning når det gjelder klassifisering av film

«Generelt sett inneholder dagens filmer betydelig mer vold, sex og banning enn de filmene som fikk samme klassifisering for ti år siden.» Slik lyder konklusjonen fra en gruppe forskere ved Harvard School of Public Health i USA som har studert klassifisering av film, et system som blir brukt i en del land. Forskerne vurderte forholdet mellom aldersgrense og innhold når det gjaldt filmer som ble produsert mellom 1992 og 2003. Resultatet tyder på at filmenes aldersgrense blir fastsatt på en stadig mer lemfeldig måte. Forskerne konkluderte med at «foreldre må vedkjenne seg sitt ansvar for å velge passende filmer sammen med og for barna og for å drøfte filmenes budskap med barna, slik at de kan dempe mulige negative virkninger og forsterke mulige positive virkninger».