Fjellene er i faresonen

«Alle skulle ha interesse av å sørge for at verdens fjellområder fortsetter å by på rikdommer i mange generasjoner framover.» — KOFI ANNAN, FNS GENERALSEKRETÆR.

STORSLAGENHET, stabilitet og styrke er egenskaper vi gjerne forbinder med fjellene. Hva skulle kunne true disse naturens kjemper? Noen kan ha vanskelig for å tro at verdens fjell kan være i faresonen. Men de er faktisk det. Naturvernere peker på flere konkrete problemer som griper forstyrrende inn i fjellenes økosystemer. Alle disse problemene er alvorlige, og de blir stadig verre. La oss se på noen av dem.

 ▪ UTVIKLINGSPROSJEKTER. Omkring en fjerdedel av verdens fjellområder er truet av veibygging, gruvedrift, rørlegging, vassdragsregulering og andre utviklingsprosjekter som er planlagt for de neste 30 årene. Veibygging kan forårsake erosjon i bratte skråninger, og nye veier gjør det mulig å drive tømmerhogst i enda flere områder, noe som kan volde mye større skade. Gruvedrift medfører at det hvert år blir gravd ut ti milliarder tonn malm, hovedsakelig fra fjell, og at det blir produsert en enda større mengde avfall. *

▪ GLOBAL OPPVARMING. «De ni varmeste årene som er registrert, har vært etter 1990,» sier Worldwatch Institute. Og fjellnaturen blir særlig berørt av dette. Isbreer har begynt å smelte, og snøgrensen i fjellene er i ferd med å trekke seg oppover — en prosess som ifølge noen forskere vil påvirke vannforrådene og utløse store jordskred. Flere titall bresjøer i Himalaya truer nå med å bryte gjennom naturlige barrierer og forårsake katastrofale oversvømmelser, et fenomen som allerede har forekommet flere ganger de siste tiårene.

▪ SELVBERGINGSJORDBRUK. Den sterke befolkningsveksten tvinger folk til å dyrke opp ufruktbare områder. Ifølge en rapport er nesten halvparten av Afrikas fjellområder nå tatt i bruk til dyrking eller husdyrhold — 10 prosent er gjort til åkrer og 34 prosent til beitemarker. Dette jordbruket gir ofte magert utbytte, siden høylandsområder har skrint jordsmonn. * Og husdyrenes beiting ødelegger lett den spinkle vegetasjonen. En nyere undersøkelse viser at bare tre prosent av arealet i fjellene egner seg til jordbruk.

▪ KRIG. Alle borgerkrigene de senere årene har gjort skade på naturen i mange fjellområder. Opprørere bruker gjemmesteder i fjellene som base for sine operasjoner. En FN-rapport anslår at 67 prosent av Afrikas fjellområder er blitt berørt av «voldelige konflikter». Dessuten er noen høylandsområder blitt sentre for narkotikaproduksjon, som ofte fører til både væpnede konflikter og ødeleggelse av miljøet.

Trengs det flere tiltak?

Konsekvensene av menneskenes inngrep i fjellnaturen gjør seg allerede gjeldende. Flommer, jordskred og vannmangel er bare noen av tegnene på at ikke alt står bra til. Myndighetene i en del land har begynt å merke seg dette. De har satt i gang nyplanting av skog og innført forbud mot tømmerhogst i visse områder. De har også opprettet nasjonalparker for å verne de mest storslagne landskapene og de mest truede levestedene for dyr og planter.

Men selv i vernede områder er naturen under press. (Se rammen «Noen vernede naturområder».) Det at arter blir utryddet i stadig økende tempo, er et signal om at kampen for å beskytte viktige fjellområder ikke er i ferd med å bli vunnet. Man er klar over problemene, men nødvendige tiltak for å bevare uberørt villmark er ikke satt i verk i stor skala. «Jeg blir oppmuntret ved tanken på vår vitenskapelige kunnskap, men motløs ved tanken på raseringen av de viktigste områdene for biologisk mangfold,» sier den kjente biologen E.O. Wilson.

 Hvor mye betyr det egentlig om det biologiske mangfoldet blir mindre? Ifølge mange biologer har menneskeheten store fordeler av at jordens biologiske mangfold blir bevart. Som et eksempel på det trekker de fram rosegravmyrten i Madagaskars høyland, et område med stort biologisk mangfold. Av rosegravmyrten har man fått et viktig legemiddel mot leukemi. Et annet eksempel er kinatrærne, som hører hjemme i Andesfjellene, og som i mange tiår har vært en kilde til kinin og andre legemidler som blir brukt i behandlingen av malaria. Mange andre planter  som vokser i fjellområder, har bidratt til å redde millioner av menneskeliv. Noen av disse fjellplantene kan riktignok dyrkes i lavereliggende strøk. Men det som gir grunn til bekymring, er at den omfattende ødeleggelsen av fjellvegetasjonen kan føre til at man går glipp av muligheten til å dra nytte av uoppdagede ressurser som kanskje har medisinsk og ernæringsmessig verdi.

Er det mulig å demme opp for de destruktive kreftene som gjør seg gjeldende i vår tid? Kan skaden rettes opp? Vil fjellene fortsette å være skjønnhetens og det biologiske mangfoldets skanse?

[Fotnoter]

 [Ramme/bilder på side 7]

Dyreliv i fjellene

Fjelløven, eller pumaen, lever hovedsakelig i fjellene, som navnet antyder — først og fremst i Rocky Mountains og Andesfjellene. I likhet med mange andre store rovdyr har den etter hvert trukket seg tilbake til mer utilgjengelige områder på grunn av de truslene den møter fra mennesker.

Den lille pandaen lever utelukkende i Himalaya-fjellkjeden (også i de lavereliggende skråningene av Mount Everest). Men trass i pandaens avsidesliggende leveområde kjemper arten for å overleve på grunn av ødeleggelsen av de bambusskogene den spiser av.

[Rettigheter]

Cortesía del Zoo de la Casa de Campo, Madrid

Brunbjørnen streifet en gang omkring i det meste av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Europa lever den nå bare i noen få isolerte fjellområder, mens den er mer vanlig i den kanadiske delen av Rocky Mountains og i Alaska og Sibir. I USA gikk bestanden tilbake med 99 prosent i løpet av forrige århundre.

Kongeørnen har svevd majestetisk over de fleste fjellområder på den nordlige halvkule. I Europa er bestanden sørgelig nok redusert til færre enn 5000 par, som følge av at disse ørnene tidligere var forhatte fugler.

Den store pandaens «eksistens er helt avhengig av tre faktorer,» sier den kinesiske naturforskeren Tang Xiyang. Det er «høye fjell og dype daler, tette bambusskoger og rennende vann». Ifølge et overslag er det færre enn 1600 pandaer igjen i det fri.

[Ramme/bilder på sidene 8 og 9]

Noen vernede naturområder

Yosemite nasjonalpark i California ble opprettet i 1890, takket være den utrettelige innsatsen til naturforskeren John Muir. Parkens imponerende landskap tiltrekker seg fire millioner besøkende hvert år. Parkledelsen strever imidlertid med å finne likevekten mellom å verne naturen og å legge forholdene til rette for turistene.

Podocarpus nasjonalpark i Andesfjellene i Ecuador verner en tåkeskog som har et svært rikt dyre- og planteliv — over 600 fuglearter og omkring 4000 plantearter. Kinin, et legemiddel som har reddet utallige menneskeliv, ble oppdaget i dette området. I likhet med mange andre nasjonalparker lider denne parken under ukontrollert tømmerhogst og ulovlig jakt.

Kilimanjaro i Tanzania er en av verdens største vulkaner og det høyeste fjellet i Afrika. Elefanter beiter i de lavereliggende skråningene, mens en unik flora, som innbefatter slike planter som kjempelobelia og kjempesvineblom, finnes i den alpine sonen. Ulovlig jakt, avskoging og tamkvegets beiting er de største truslene.

Teide nasjonalpark på Kanariøyene verner en unik flora som liver opp i det golde vulkanske landskapet. Fjellrike vulkanske øyer har alltid sårbare økosystemer, noe som innebærer at naturlig hjemmehørende arter lett kan bli fortrengt av innførte arter.

Pyreneene nasjonalpark og Ordesa nasjonalpark i Frankrike og Spania verner et majestetisk fjellandskap med dets plante- og dyreliv. I likhet med andre fjellkjeder i Europa lider Pyreneene under den omfattende utbyggingen av skibakker og andre turistanlegg. Nedleggelse av det tradisjonelle landbruket har også hatt ugunstig innvirkning på miljøet.

Sǒraksan nasjonalpark er den mest populære parken i Sør-Korea. Dens praktfulle granittopper og skogkledde skråninger er spesielt vakre om høsten. Men populariteten fører til at det i helgene er like folksomt på enkelte stier i parken som på fortauene i en storby.

 [Ramme/bilder på side 10]

Planteliv i fjellene

Echium wildpretii. I løpet av noen få uker om våren vokser denne praktfulle blomsten så mye at den til slutt blir like høy som et menneske. Den finnes på omkring 1800 meters høyde på bare to vulkanske fjelltopper på Kanariøyene. Mange andre arter i fjellene har like begrenset utbredelse.

Carlina acaulis vokser i Alpene og Pyreneene. Dens klare farge lyser opp i høyereliggende enger på sensommeren, og blomstene skaffer til veie et festmåltid for insekter.

Iris xiphioides. Hybrider av denne populære markblomsten dyrkes som hageplanter. Mange hageblomster har sin opprinnelse i fjellfloraen.

Sempervivum montanum er en av mange fjellplanter som klynger seg til bergsprekker. Den hører hjemme i fjellene i Sør-Europa og er kjent for å være spesielt hardfør.

Ananasplanter. Mange arter av ananasplanter og orkideer trives i tåkeskogene i tropene. De vokser helt opp til 4500 meters høyde.

Iris unguicularis vokser i Er Rif-fjellene og Atlasfjellene i Nord-Afrika, et område som spiller en viktig rolle for bevaringen av mange arter i middelhavsfloraen.

[Bilde på side 6]

Utvinning av kobber og gull i nærheten av Maokefjellene i Indonesia

[Rettigheter]

© Rob Huibers/Panos Pictures

[Bilde på side 8]

Rosegravmyrt