Fjellene — hvorfor vi trenger dem

«Dra opp i fjellene og få del i deres glade budskap. Naturens fred vil sive inn i deg, slik solskinnet siver inn mellom trærne. Vindene vil blåse sin friskhet inn i deg, og stormene sin kraft, mens bekymringer vil forsvinne lik blad som faller av om høsten.» — JOHN MUIR, AMERIKANSK FORFATTER OG NATURFORSKER.

SOM John Muir oppdaget for hundre år siden, kan fjellene sette våre følelser i sving. De har en majestetisk storhet som imponerer oss. De har et dyreliv som fengsler oss. Og de utstråler en fred som virker beroligende på oss. Millioner drar opp i fjellene hvert år for å beundre utsikten og komme i en oppløftet stemning. «Fjellene har vært en kilde til begeistring og inspirasjon for menneskelige samfunn og kulturer i uminnelige tider,» sier Klaus Töpfer, direktøren for FNs miljøvernprogram.

Men det står ikke bare bra til med fjellene. I generasjoner har deres avsides beliggenhet beskyttet dem mot omfattende inngrep fra menneskenes side. Nå er de imidlertid truet. «Noen av disse siste villmarksområdene er i ferd med å forsvinne på grunn av jordbruk, infrastrukturutbygging og andre faktorer som gradvis virker inn på miljøet,» sier en FN-pressemelding.

Fjellområdene dekker en stor del av jordens landoverflate. Halvparten av verdens befolkning er avhengig av de ressursene som finnes der. Og fjellene er også hjemsted for millioner av mennesker. Fjellene er mye mer enn et storslagent bakteppe for landlige idyller. La oss se på noe av det de bidrar med til menneskenes beste.

Hvorfor fjellene er viktige

▪ VANNFORRÅD. Jordens største elver og også vannet i de fleste vannreservoarene kommer fra fjellene. De mektige elvene Colorado og Rio Grande i Nord-Amerika får praktisk talt alt sitt vann fra Rocky Mountains. Omkring halvparten av verdens befolkning bor i det sørlige og det østlige Asia. Og de fleste menneskene der er avhengig av den nedbøren som faller i de enorme fjellmassivene i Himalaya, Karakorum, Pamir og Tibet.

«Fjellene, verdens vanntårn, er viktige for alt liv på jorden og for alle menneskers velferd,» sier Töpfer. Han tilføyer: «Det som skjer på de høyeste fjelltopper, har innvirkning på livet i lavlandet, i innsjøene og til og med i havene.» I mange land holder fjellene på den snøen som faller om vinteren, og så smelter snøen gradvis utover våren og sommeren. Vanningssystemer i regnfattige deler av verden er ofte avhengig av det vannet som kommer fra smeltende snø i fjell langt unna. Mange fjell har  skogkledde skråninger som absorberer regn lik en svamp, slik at vannet renner sakte ned til elvene i stedet for å forårsake ødeleggende flommer.

▪ HABITATER OG BIOLOGISK MANGFOLD. Fordi fjellområdene ofte ligger avsides, og fordi det er vanskelig å drive jordbruk der, har de vært mindre utsatt for menneskers inngrep enn andre områder. Resultatet er at de er blitt et tilfluktssted for plante- og dyrearter som kan ha forsvunnet fra lavlandet. I Kinabalu nasjonalpark i Malaysia, et fjellområde som er mindre enn byen New York, vokser det for eksempel 4500 plantearter — mer enn en fjerdedel av det antallet plantearter som finnes i hele USA. De store pandaene i Kina, kondorene i Andes og snøleopardene i det sentrale Asia er alle avhengig av fjellmiljøer, i likhet med utallige andre arter som er truet av utryddelse.

Ifølge bladet National Geographic anslår noen økologer at «over en tredjedel av alle kjente landplanter og virveldyr er henvist til å klare seg på et område som utgjør mindre enn to prosent av jordens overflate». En lang rekke arter samler seg i rike, uberørte områder som forskerne kaller biologiske hotspots. Disse stedene — som i mange tilfeller er fjellområder — byr på et biologisk mangfold som vi alle drar nytte av. Noen av verdens viktigste matplanter kommer fra ville planter som fremdeles vokser i fjellene — mais i det meksikanske høylandet, poteter og tomater i det peruanske Andes og hvete i Kaukasus, for bare å nevne noen få.

▪ REKREASJON OG SKJØNNHET. Fjellene byr også på naturskjønnhet. Vi forbinder dem med imponerende fosser, vakre innsjøer og mange av verdens mest dramatiske landskaper. Ikke overraskende finner man så mye som en tredjedel av verdens vernede områder i fjellene. Og disse områdene er blitt populære turistmål.

Selv avsides nasjonalparker tiltrekker seg millioner av besøkende fra hele verden. Folk reiser rundt halve kloden til Denali nasjonalpark i Alaska for å se Mount McKinley, Nord-Amerikas høyeste fjell. Mange besøker den store Riftdalen for å beundre de imponerende fjellene Kilimanjaro og Meru eller for å betrakte de store flokkene av ville dyr som holder til mellom disse to majestetiske toppene. Mange lokalsamfunn i fjellene drar nytte av denne tilstrømningen av turister, men ukontrollert turisme kan true de sårbare økosystemene.

Kunnskapsforråd i fjellene

I århundrenes løp har folk som bor i fjellområder, lært hvordan de skal innrette seg i et ugjestmildt miljø. Noen steder er det blitt gravd ut terrasser i fjellsidene der det fremdeles er mulig å drive jordbruk etter to tusen år. Slike dyr som lamaen og jakoksen, som klarer seg godt i store høyder, er tatt i bruk som husdyr. Den tradisjonelle kunnskapen som har gått i arv blant folkegrupper i fjellområdene, kan vise seg å komme til stor nytte i arbeidet med å verne fjellene, som vi alle er avhengig av.

 «Innfødte folkegrupper er de eneste vokterne av enorme, nærmest uberørte områder i avsidesliggende deler av hvert kontinent,» sier Alan Thein Durning i Worldwatch Institute. «De har en omfattende økologisk kunnskap . . . som kan måle seg med innholdet i den moderne vitenskaps biblioteker.» Dette kunnskapsforrådet har like stort behov for vern som de andre verdiene fjellene representerer.

FN utpekte 2002 til Det internasjonale fjellenes år. For å få fram hvor avhengig menneskene er av fjellene, lanserte man uttrykket «Vi er alle fjellfolk». Tanken var å øke folks bevissthet om de problemene fjellene er utsatt for, og å finne ut hvordan man kan verne dem.

Dette framstøtet var i høy grad på sin plass. «Altfor ofte ser folk på fjellene som et skattkammer av naturressurser, uten at det legges nok vekt på fjellfolkenes vanskelige situasjon og på økosystemenes bærekraftige utvikling,» sa en av hovedtalerne på et toppmøte om fjellene (Global Mountain Summit) i Bisjkek i Kirgisistan i 2002.

Hva slags problemer er verdens fjell og de menneskene som bor der, berørt av? Hvilken betydning har disse problemene for oss alle?