Svarte perler — kostbarheter fra Sørhavet

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ NEW ZEALAND

«Arbeidere søkes til perlefarm på Manihiki,» lød en annonse i avisen «Cook Islands News». Du spør kanskje deg selv: «Hvordan framstilles perler på en farm? Og hvor ligger forresten Manihiki?»

MANIHIKI, en avsides atoll, er en av de 15 Cookøyene, en øygruppe som ligger 2600 kilometer nordøst for New Zealand. Ifølge enkelte kilder begynte man i begynnelsen av 1970-årene å eksperimentere med dyrking av svarte perler her. I dag finnes det flere titall lønnsomme perlefarmer spredt rundt i Manihikis laguner.

Perledyrking krever manuelt arbeid, men det er også helt nødvendig å ha teknisk innsikt. Prosessen begynner med at man nøye velger ut egnede havperlemuslinger. De som blir valgt ut, åpnes forsiktig, og så lages det et snitt i kjøttet med en skalpell. Deretter innplantes en liten kule sammen med et lite stykke av en levende muslings kappevev, det vevet som dekker innsiden av skallet. Arbeiderne legger så muslingene tilbake i lagunen og steller dem omhyggelig, blant annet ved å rense dem for eventuelle opphopninger av alger eller rankeføttinger.

Kulen omsluttes av det innplantede kappevevet og dekkes lag for lag av en glinsende substans som kalles perlemor. Hvis implantatet ikke blir avstøtt, dannes det en perle i løpet av halvannet til to år. Hele prosessen er blitt omtalt som «en bemerkelsesverdig symbiose mellom mennesket og naturen».

 Svarte perler — deres verdi

Svarte perler fra Sørhavet er blant de sjeldneste perlene i verden, og derfor er de også blant de mest verdifulle. De svarte perlene kan i virkeligheten ha en lang rekke klare farger, fra sølvhvitt til kullsvart. Noen er rosa, gylne, bronsefargede, kobberrøde, grønne, blå eller mørklilla, og noen framviser forskjellige nyanser av glinsende grått. Man kan til og med finne kombinasjoner av farger, for eksempel blekrødt/rosa, grønt/gyllent, grønt/svart, blått/svart og mørklilla/svart.

Når man skal bedømme en perles verdi, kan man ikke uten videre trekke den slutning at én fargetone er mer verdifull enn en annen. Det som virkelig betyr noe for kvaliteten av den enkelte perle, er hvor jevn eller ensartet fargen er. Andre faktorer som kan ha betydning for perlens verdi, er størrelsen, formen, overflaten og glansen.

Når en juveler snakker om en perles størrelse, sikter han til diameteren. Størrelsen er vanligvis mellom 8 og 12 millimeter, men enkelte sjeldne eksemplarer kan ha en størrelse på 18 millimeter eller mer. Selv om størrelsen ikke er den viktigste faktoren, er prisen på en perle som regel sammenfallende med perlens vekt eller dimensjoner.

Det er ikke bare fargen som kan variere, men også formen. Vanligvis er det runde perler som er mest ettertraktet. Men dråpeformede perler kan bli vakre halssmykker eller øresmykker. Det finnes også perler som har tydelige ringer eller furer hele veien rundt. Hvis du hører snakk om en knappeformet perle, dreier det seg om en perle der den ene siden er avrundet og den andre siden er flat. Videre finnes det barokkperler, som har en uregelmessig form.

En perle med feilfri overflate er sjelden og kostbar. Vanlige defekter i overflaten er fordypninger, forhøyninger, furer, rifter, prikker og flekker. Alle disse defektene forekommer naturlig. Hvis det er få defekter, eller hvis defektene bare forekommer på ett sted, kan det være mulig å skjule dem når perlen blir montert i en innfatning.

Det man særlig legger merke til, er perlens glans, som er avhengig av hvor tykk perlemoren er. En annen viktig faktor er perlens fargespill, eller lysreflekterende egenskap, som gir perlen dens attraktive varme. Noen hevder at det er glansen — mer enn fargen, størrelsen, formen eller overflaten — som tiltrekker seg beundrende blikk.

Perler krever stell

I motsetning til edelstener, for eksempel diamanter og rubiner, betegnes perler som «bløte». De kan få riper hvis de kommer borti andre smykker eller harde gjenstander. Så hvis du har perler, bør du være forsiktig når du bærer dem eller legger dem fra deg.

Syrer, deriblant den syren som finnes i menneskers svette, kan skade en perle, og det samme kan rengjøringsmidler, parfymer og kosmetikk gjøre. En framstående juveler på Cookøyene anbefaler at en perle blir rengjort på denne måten: «Bland vann og et mildt oppvaskmiddel i en liten skål. Rør rundt i vannet med en myk tannbørste, og børst innfatningen og perlen forsiktig. Skyll med rent vann, og tørk med en myk klut.»

Perlenes rolle i historien

Perler er blant de tidligste smykkene menneskene har brukt. De ble lovprist i antikkens litteratur. Folk i Midtøsten og andre deler av Asia satte spesielt stor pris på dem og betraktet dem øyensynlig som symboler på renhet og dyd.

I det gamle Roma ble perler så høyt verdsatt at det bare var folk av en viss rang som fikk lov til å bære dem. Plinius den eldre, en naturforsker og filosof i det første århundre, beskrev perlene som «den mest utsøkte handelsvare i hele verden». Og da Jesus skulle illustrere hvor stor verdi himlenes rike har, fortalte han om en perle som var så verdifull at en reisende kjøpmann som lette etter fine perler, ’straks solgte alt han eide, og kjøpte den’. — Matteus 13: 45, 46.

Jesu omtale av perler gjenspeiler utvilsomt både deres skjønnhet og deres verdi. Så takknemlige vi kan være mot Jehova, han som har skapt perlene, deriblant Sørhavets svarte perler!

[Bilder på side 26]

Svarte perler (forstørret)