Vi betrakter verden

Flodhestens «solkrem»

«Flodhesten beskytter den glatte huden sin mot solen ved å utsondre en solbeskyttelse som virker omtrent på samme måte som de produktene mennesker bruker,» melder London-avisen The Independent. Da forskere i Kyoto i Japan undersøkte denne typen sekret fra en flodhest i en dyrehage i Tokyo, fant de ut hvordan det beskytter dyrets hud både mot tropesolen og mot bakterier. Den klebrige og fargeløse væsken blir etter hvert rød, deretter brun og plastlignende. Idet dette sekretet blir brunt, går det fra å være alkalisk til svært syreholdig, og det virker derfor sterkt bakteriedrepende. Det brune laget fungerer som solbeskyttelse fordi det absorberer ultrafiolette stråler, slik solkremer gjør. Men det er lite sannsynlig at kosmetikkfirmaer vil selge solbeskyttelse fra flodhester i den nærmeste framtid, konkluderte avisen. For det første er det for få flodhester i verden, og for det andre lukter sekretet så vondt.

 Trening med vekter motvirker depresjon hos pensjonister

En studie viser at «trening med vekter kan redusere depresjon blant de eldre med 50 prosent,» melder avisen The Australian. Dermed kan slik trening være like bra som medisiner når det gjelder å bekjempe depresjon hos eldre, sier Nalin Singh, geriater ved Royal Prince Alfred Hospital i Sydney. Studien omfattet 60 menn og kvinner med en gjennomsnittsalder på 72 år. Selv de som bare mosjonerte lett, erfarte at «depresjonen ble redusert med 30 prosent — det samme som blant dem som ikke trente med vekter, men bare fikk vanlig medisinsk behandling,» skriver The Australian. I tillegg til at trening med vekter motvirker depresjon, styrker slik trening «aldrende ben og muskler, og det fører til at de eldre ikke faller så lett. Det har også god virkning på revmatisme, diabetes og høyt blodtrykk,» skriver avisen. Singh sier at trening med vekter «burde tilbys spesielt eldre mennesker som den fremste behandling mot depresjon».

TV fremmer aggresjon

«Såpeoperaer på TV stimulerer barn til flere former for asosial oppførsel, for eksempel til å baksnakke, sladre, spre rykter, ødelegge andres forhold og drive med verbal mobbing.» Dette framgår av en studie som er omtalt i London-avisen The Times. Studien, som er presentert for den britiske forening for psykologi, påviser «en klar forbindelse» mellom det at barn og unge ser på slik indirekte aggresjon på TV, og det at de oppfører seg asosialt, skriver avisen. De verste såpeoperaene viste gjennomsnittlig 14 tilfeller av baksnakking i timen. Sarah Coyne, som er universitetslektor ved Central Lancashire universitet i Storbritannia, synes det er bekymringsfullt at de unge får så dårlige forbilder gjennom den «vedvarende og nådeløse» framstillingen av indirekte aggresjon som noe berettiget og attraktivt som gir positive resultater.

Lavt inntak av karbohydrater — langtidsvirkningene

De som slanker seg, går kanskje ned i vekt på dietter med svært lite karbohydrater, men man vet nesten ingenting om langtidsvirkningene av slike dietter. Noen forskere er bekymret for at en veldig proteinrik diett kanskje kan føre til skader på lever og nyrer, benskjørhet og andre alvorlige helseproblemer. «Mange av godbitene i lavkarbohydratdiettene — for eksempel biff med bearnéssaus — inneholder mye mettet fett, som tetter igjen arteriene . . . , noe som i høy grad øker risikoen for hjertelidelser og slag,» står det i bladet Time. Dr. David Katz ved fakultetet for folkehelse ved Yale universitet, påpeker: «Mange studier har vist at det er en sammenheng mellom et kosthold med mye fiber og sammensatte karbohydrater, som man finner i frukt, grønnsaker, bønner og helkorn, og et langt liv, varig vektkontroll, redusert risiko for kreft, redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, redusert risiko for diabetes, redusert risiko for mage- og tarmlidelser og generelt god helse.»

Malte skulpturer

Arkeologer og kunsthistorikere er motvillige til å gi avkall på den oppfatningen at gamle kunstskatter, for eksempel antikkens greske statuer, bare var hvite som marmor, skriver det tyske bladet Spektrum der Wissenschaft. «Sannheten er at de hadde sterke farger.» Til tross for at malte statuer er nevnt i historiske kilder, og at man har oppdaget fargerester på skulpturer, har ikke dette emnet fått noe særlig oppmerksomhet fra forskerne. Men det er nå kommet fram indirekte beviser for at mange statuer var utsmykket med farger. Fargestoffene i malingen brytes nemlig ned med forskjellig hastighet, noe som har ført til at visse deler av statuens overflate er blitt utsatt for vær og vind før andre deler av den. Dette fører til forskjellige former for forvitring, noe som indikerer at statuen var malt i forskjellige farger. Det ser ut til at skulpturene «etter grekernes og romernes syn ikke var ferdige før de hadde fått farger,» avslutter artikkelen.

Kameleonens raske tunge

Hvordan klarer kameleonen å skyte ut tungen i så høy fart for å fange sitt bytte? «Hemmeligheten ligger i en fjærlignende mekanisme som samler opp kraft omtrent på samme måte som en katapult før den blir utløst,» melder bladet New Scientist. Forskere visste fra før av at kameleonens tunge består av hule ledd som er omgitt av en «akseleratormuskel». Ved hjelp av videoopptak i sakte film har nederlandske forskere nå oppdaget at bare 200 millisekunder før tungen slår til, «bruker kameleonen akseleratormuskelen til å samle opp kraft i leddene i tungen ved å trekke dem sammen omtrent som leddene på et teleskop. Når kameleonen slår til, kan denne oppladede energien bli frigjort på bare 20 millisekunder og skyte tungen framover» for å fange lunsjen.

Ikke-troende briter

En meningsmåling der 10 000 personer i ti land deltok, viste at folk i Storbritannia er «blant de mest ugudelige . . . , ikke i noe annet land er det så få som har en religiøs overbevisning, eller som er religiøst aktive,» står det i London-avisen The Times. Førtiseks prosent av britene sa at de alltid hadde trodd på Gud. Bare to land, Russland og Sør-Korea, hadde færre troende. Mer enn 90 prosent av de spurte i Nigeria, Indonesia og Libanon trodde at deres gud var den eneste sanne Gud, mens bare 30 prosent i Storbritannia trodde det om sin gud. I de fleste landene sa over 80 prosent at det å tro på Gud gjør en til et bedre menneske, men bare 56 prosent av britene mente det. Åttifem prosent i USA, 99 prosent i Indonesia og 83 prosent i Mexico tror at Gud har skapt universet, men bare 52 prosent i Storbritannia tror det. På spørsmålet om verden ville ha vært mer fredelig uten religion, svarte 6 prosent i USA, 9 prosent i India og 11 prosent i Israel, ja, men i Storbritannia var tallet 29 prosent!