Det presset dagens ungdom er utsatt for

TENÅRENE kan — selv under de gunstigste omstendigheter — være en turbulent tid. I puberteten oppstår det en rekke nye følelser hos de unge. De blir daglig utsatt for påvirkning fra lærere og jevnaldrende. De mottar en strøm av inntrykk fra TV, filmer, musikkindustrien og Internett. En FN-rapport beskriver derfor tenårene som «en overgangsperiode som i alminnelighet kjennetegnes av stress og bekymringer».

Dessverre er de unge ofte for uerfarne til å kunne takle stress og bekymringer på en god måte. (Ordspråkene 1: 4) Uten den rette veiledning kan de lett legge seg til en destruktiv oppførsel. FN-rapporten sier for eksempel: «Forskning har vist at narkotikamisbruk ofte begynner i tenårene eller tidlig i voksen alder.» Det samme kan sies om andre former for dårlig oppførsel, for eksempel voldsbruk og tilfeldig sex.

Når foreldre avfeier slike ting som oppførsel som bare forekommer blant «de fattige» eller blant visse etniske grupper, viser det seg ofte at de tar sørgelig feil. De problemene som berører de unge i dag, går på tvers av alle økonomiske, sosiale og etniske skillelinjer. «Hvis du tror at begrepet ’ungdomsforbryter’ utelukkende sikter til en 17 år gammel gutt som tilhører en minoritetsgruppe, og som bor i slummen og har en fattig mor som lever på trygd, har du ikke fulgt særlig med i det siste,» sier skribenten Scott Walter. «Dagens problembarn kan være hvit, han kan komme fra et hjem i den midtre eller øvre middelklasse, han kan være (langt) under 16 år, og han kan like godt være en hun.»

Men hvorfor er så mange unge i faresonen i dag? Ble ikke også tidligere ungdomsgenerasjoner stilt overfor utfordringer og fristelser? Jo, men vi lever i en periode som Bibelen kaller ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1—5) De unge opplever nå situasjoner og påkjenninger som aldri har forekommet i noen tidligere periode i historien. La oss se på noen av problemene.

Forandringer i familien

Tenk for eksempel på forandringene i familiesituasjonen. «Mer enn en tredjedel av alle amerikanske barn opplever at foreldrene blir skilt før de selv er 18 år,» melder et psykologisk tidsskrift. (Journal of Instructional Psychology) Andre vestlige land kan framvise en  lignende statistikk. Når foreldrenes ekteskap blir oppløst, sliter de unge ofte med vonde følelser. Det ovennevnte tidsskriftet sier: «Generelt sett har barn som nylig har opplevd at familien har gått i oppløsning, vanskeligere for å leve opp til akademiske og sosiale forventninger på skolen enn barn fra intakte familier eller fra etablerte aleneforelderfamilier eller stefamilier . . . I tillegg går foreldrenes skilsmisse ofte ut over barnas selvaktelse og følelsesmessige velvære.»

Noe som også har forandret den generelle familiesituasjonen, er at stadig flere kvinner går ut i arbeidslivet. I en rapport om ungdomskriminalitet i Japan ble det hevdet at det er vanskeligere å vise barn omsorg i familier der begge foreldrene er utearbeidende, enn i familier der den ene av foreldrene er hjemmeværende.

Nå er det riktignok slik at mange familier trenger to inntekter simpelthen for å skaffe seg det nødvendigste til livets opphold. To inntekter kan også bidra til at barna får en mer komfortabel livsstil. Men det er en ulempe ved dette: Millioner av barn kommer hjem fra skolen til tomt hus. Når foreldrene endelig kommer hjem, er de ofte slitne og har hodet fullt av problemer som de strir med på jobben. Resultatet? Mange tenåringer får mindre oppmerksomhet fra foreldrene. «I familien min bruker vi ikke tid sammen,» beklaget en ungdom seg.

Mange observatører mener at denne trenden ikke lover godt for de unge. «Jeg tror at de formene for barneoppdragelse som er blitt vanlige de siste 30 årene, fører til at barn mister følelsen av tilhørighet, blir innesluttet, får lærevansker og blir ustyrlige,» sier dr. Robert Shaw. «Fordi samfunnet fremmer materialisme og overdrevne  ambisjoner, føler foreldre seg tvunget til å arbeide så mange timer og bruke så mange penger at de ikke får tid til å gjøre det som skal til for å knytte bånd til barna sine.»

Noe som forverrer situasjonen, er at barn av utearbeidende foreldre ofte tilbringer mye tid for seg selv, uten at foreldrene fører tilsyn med dem. Da øker sannsynligheten for at barna skal havne i trøbbel.

Nye holdninger til oppdragelse

Nye holdninger til oppdragelse har også hatt innvirkning på dagens ungdom. Som dr. Ron Taffel omsvøpsfritt sier det, har mange foreldre «frasagt seg sin myndighet». Når det skjer, vokser barna opp med få eller ingen retningslinjer som kan regulere deres oppførsel.

I noen tilfeller ser det ut til at foreldre har latt seg påvirke av negative opplevelser fra sin egen barndom. De vil gjerne være venner med barna sine — ikke strenge oppdragere. «Jeg var for ettergivende,» innrømmer en mor. «Foreldrene mine var veldig strenge, og jeg ville ikke være slik overfor mitt eget barn. Jeg tok feil.»

Hvor langt kan foreldre finne på å gå i denne forbindelse? Avisen USA Today melder: «En nyere statistisk undersøkelse av nesten 600 tenåringer i New York, Texas, Florida og California som får behandling for stoffmisbruk, viste at 20 prosent har brukt et annet rusmiddel enn alkohol sammen med foreldrene sine, og at omkring 5 prosent av tenåringene faktisk lærte å bruke narkotika — vanligvis marihuana — av moren eller faren sin.» Hva kan få en forelder til å gjøre noe så uansvarlig? En mor innrømmet: «Jeg sa til henne at jeg foretrakk at hun drev med det hjemme, der jeg kunne holde øye med henne.» Andre mener øyensynlig at det å bruke narkotika sammen med barna sine er en måte å «knytte bånd» til barna på.

Påvirkning fra mediene

Så har vi den sterke påvirkningen fra mediene. Ifølge forskeren Marita Moll viste en undersøkelse at amerikanske barn og ungdommer bruker gjennomsnittlig fire timer og 48 minutter om dagen foran en TV-skjerm eller en dataskjerm.

Er dette nødvendigvis så ille? En artikkel i bladet Science meldte at «seks store yrkesforeninger i USA», deriblant den amerikanske legeforening, trakk den enstemmige konklusjon at vold i mediene kan knyttes til «aggressiv atferd hos en del barn». Bladet sa videre: «Trass i den brede enigheten blant fagfolk ser det ikke ut til at lekfolk oppfatter budskapet fra populærpressen om at vold i mediene bidrar til et mer voldelig samfunn.»

Ta for eksempel musikkvideoer. Foreldre blir ofte sjokkert over hvor detaljert og utilslørt noen av disse videoene spiller på sex. Kan de virkelig ha innvirkning på hvordan en del tenåringer oppfører seg? En undersøkelse som omfattet 500 collegestudenter, viste at «voldelige sangtekster vekker flere aggressive tanker og følelser». Av en annen nyere undersøkelse framgikk det at «når tenåringer  bruker mer tid på å se på skildringer av sex og vold i . . . musikkvideoer med ’gangsta’-rap, er det mer sannsynlig at de vil oppføre seg på samme måte selv». Denne undersøkelsen, som omfattet over 500 jenter, viste at de som så mye på gangsta-videoer, var mer tilbøyelige til å bruke fysisk vold mot lærere, begå lovbrudd og ha flere forskjellige sexpartnere.

Tenåringer og data

I de senere årene har dataverdenen også bidratt mye til å forme de unges sinn. «Antall PC-er i private hjem har økt voldsomt i de siste tiårene,» sier bladet Pediatrics. «På landsbasis [i USA] finnes det en datamaskin i to tredjedeler av alle husstander som innbefatter et barn i skolealder (alderen 6 til 17 år) . . . Prosentandelen av amerikanske barn i alderen 3 til 17 år som tilhørte en husstand som hadde en datamaskin, økte fra 55 i 1998 til 65 i 2000.» Bruken av datamaskiner har også økt i mange andre land.

En ungdom behøver naturligvis ikke å eie en datamaskin for å ha tilgang til en. En forsker hevder at «omkring 90 prosent av barn og ungdommer i alderen 5 til 17 år bruker datamaskiner, og 59 prosent av dem bruker Internett». Det gir de unge langt større tilgang til informasjon enn tidligere generasjoner hadde, noe som er et gode så lenge datamaskinen brukes på en ansvarlig måte, under tilstrekkelig tilsyn av voksne. Men altfor mange foreldre har latt barna få fritt spillerom når det gjelder bruken av dette mediet.

Noe som understreker dette, er en undersøkelse om Internett-bruk som ble utført i 2001. Forskeren Marita Moll forteller om resultatene i skolebladet Phi Delta Kappan: «Syttién prosent av foreldrene trodde at de visste ’svært mye eller ganske mye’ om barnas Internett-bruk. Da barna fikk det  samme spørsmålet, sa 70 prosent at foreldrene visste ’svært lite eller ingenting’ om deres aktiviteter på nettet.» Ifølge denne undersøkelsen sa «30 prosent av 9- og 10-åringene at de gikk inn på praterom som er private og bare for voksne. Dette problemet blir siden større, for 58 prosent av 11- og 12-åringene, 70 prosent av 13- og 14-åringene og 72 prosent av 15-, 16- og 17-åringene fortalte at de driver med dette. . . . I en britisk undersøkelse av Internett-bruk i private hjem innrømmet hver sjuende forelder at han eller hun ikke hadde noen anelse om hva barna drev med på nettet».

Når de unge bruker Internett uten tilsyn, kan de lett komme over pornografi. Men risikofaktorene stopper ikke der. Ron Taffel, som vi siterte tidligere, sier: «Barna våre skaffer seg venner på skolen og på nettet — og som følge av det tilbringer de tid sammen med barn som vi ofte ikke får sjansen til å møte.»

Det er tydelig at dagens ungdom møter press og problemer som tidligere generasjoner ikke ble utsatt for. Det er ikke så rart at mange ungdommer har en bekymringsfull oppførsel. Er det noe som kan gjøres for å hjelpe dagens ungdom?

[Uthevet tekst på side 6]

«Jeg tror at de formene for barneoppdragelse som er blitt vanlige de siste 30 årene, fører til at barn mister følelsen av tilhørighet, blir innesluttet, får lærevansker og blir ustyrlige.» — DR. ROBERT SHAW

[Bilde på sidene 6 og 7]

Fordi flere kvinner har gått ut i arbeidslivet, er familiesituasjonen blitt forandret

[Bilde på side 7]

Barn som er uten tilsyn, kan lett komme opp i trøbbel

[Bilde på side 8]

Forskere har knyttet voldelige musikkvideoer til voldelig atferd

[Bilde på side 9]

Vet du hva barna dine driver med på nettet?