Kirsebærblomster — elsket i mer enn tusen år

Av en Våkn opp!-skribent i Japan

FRA gammelt av har japanerne lovprist den vakre sakura — det japanske kirsebærtreet. Her i Japan er de sarte blomstene på dette treet mer populære enn alle andre blomster, og sakuraen er blitt en del av nasjonens kulturarv. I noen sammenhenger er det japanske ordet for «blomst» faktisk blitt ensbetydende med en sakura. Japanerne har elsket kirsebærblomster i mer enn tusen år.

På de japanske øyene finnes det et vell av vakre kirsebærtrær. Japanerne dyrker om lag 300 varieteter, og når du er her, trenger du ikke å reise særlig langt for å se en av dem. Hver blomst har vanligvis fem kronblad, som har en taggete kant. Men noen blomster har mange flere kronblad. Flere blomster danner en klase. Fargen på kronbladene kan variere fra nesten hvit til rosa og høyrød foruten noen dempede nyanser av rosa og rødt. Kirsebærblomstens form og farge har lenge vært brukt som symbol på renhet og enkelhet.

Et kirsebærtre i full blomst er litt av et syn. Når treet står badet i mykt sollys som filtreres gjennom skyer, får de yndige blekrosa blomstene et strålende skjær. En hel lund med kirsebærtrær er enda mer imponerende.

Et fantastisk syn

Fra gammelt av har det fjellendte stedet Yoshino vært kjent for sine hvite kirsebærblomster. I disse traktene finnes det fire store lunder med over 100 000 kirsebærtrær. En av dem heter Hitome Senbon, som betyr «tusen kirsebærtrær som kan ses på en gang». Og under blomstringen lever denne lunden virkelig opp til sitt navn, for her er det hvite blomster overalt; fjellskråningene ser ut som om de er dekket av snø. Det er ikke rart at bortimot 350 000 mennesker drar opp hit hvert år for å nyte det fantastiske synet.

Den måten kirsebærtrærne er plantet på, kan gi interessante virkninger. Det er for eksempel blitt plantet parallelle rader med trær som har grenene utstrakt mot hverandre, og som danner en «kirsebærtunnel». Forestill deg hvordan det er å spasere under en blekrosa baldakin av tallrike blomsterklaser og på et vell av blomsterblad som ligger strødd på bakken.

De sarte blomstene sitter ikke lenge på trærne — etter bare et par dager faller de av. Noen ganger har de enda kortere levetid; det avhenger av været.

Hanami — ut og se på kirsebærtrær

På Okinawa i den sørlige delen av det japanske øyriket begynner kirsebærtrærne å blomstre i januar. Etter hvert kommer blomstringen i gang stadig lenger nordpå, helt til Hokkaido, der trærne blomstrer i slutten av mai. Fjernsyn, radio, aviser og Internett melder med jevne mellomrom om hvor  blomstringen kan ses nå. Nyheten om at kirsebærtrærne blomstrer, får millioner av mennesker til å strømme til steder hvor de kan se dem.

Hanami, som betyr «å se på blomster», i dette tilfellet kirsebærblomster, er en meget gammel skikk. Allerede i Heian-perioden (794—1185) holdt overklassen selskaper der man beundret sakuraen. I 1598 holdt hærføreren Toyotomi Hideyoshi et selskap ved templet Daigoji i Kyoto hvor man så på kirsebærblomster. Alle lensherrene og de andre fornemme gjestene samlet seg under de blomstrende trærne og deklamerte dikt der blomstene ble lovprist. Damenes klær var dekorert med det elegante sakuramotivet.

I Edo-perioden (1603—1867) begynte også vanlige mennesker å dra på utflukt til steder med blomstrende kirsebærtrær. Familiemedlemmer og venner spiste, drakk, sang og danset mens de beundret blomstene. Den dag i dag er hanami en populær skikk, og svært mange har et yndlingssted som de drar til for å nyte den flotte blomstringen.

Et tilbakevendende motiv

Som vi har vært inne på, er sakuraen blitt en del av den japanske kulturarven. Enten det gjelder teater, musikk eller lyrikk og annen litteratur, er sakuraen et tilbakevendende motiv. Og i århundrenes løp har  billedkunstnere gjengitt kirsebærblomstenes prakt på alle slags materialer og gjenstander fra keramikk til skjermbrett.

Også samuraiene, medlemmene av krigerstanden i det gamle Japan, hadde et forhold til sakuraen. Det ble ventet av dem at de var så trofaste mot sin herre at de var villige til å ofre livet for ham på et øyeblikks varsel. Samuraiene betraktet kirsebærblomsten som symbol på hvor kort og flyktig livet er. I den forbindelse sier et oppslagsverk: «Ettersom kirsebærblomstene har svært kort blomstringstid og så faller fra hverandre, blir de også brukt som symbol på japanernes sans for estetikk, ikke minst for flyktig skjønnhet.» — Kodansha Encyclopedia of Japan.

Folk i Japan er fortsatt veldig glad i sakuraen. De nydelige kimonoene er ofte dekorert med sakuramotivet, som også blir brukt på skjerf og andre klær og i interiører. Kirsebærblomsten er så populær at mange foreldre mer enn gjerne gir en vakker nyfødt datter navnet Sakura.

Kirsebærblomsten, som til tross for sin sarthet har hatt stor innvirkning på en nasjons kultur, er et eksempel på den utsøkte skjønnhet som finnes i skaperverket.

 [Ramme på side 15]

Blomstrende kirsebærtrær

Trevirket fra det japanske kirsebærtreet kan anvendes i forbindelse med blokktrykk, treskjærerarbeider og framstilling av møbler. Men det er ikke slike bruksområder som har gitt dette treet en unik posisjon i Japan. I motsetning til sine slektninger i andre deler av verden blir det japanske kirsebærtreet dyrket hovedsakelig på grunn av blomstene, som mange elsker.

Det er lett å produsere nye blomstrende kirsebærtrær ved å ta stiklinger av trærne. Over hele Japan er det derfor blitt plantet kirsebærtrær ikke bare i mange parker og hager, men også langs elvebredder og landeveier.

[Ramme på side 15]

«Snøstorm av kirsebærblomster»

Når det japanske kirsebærtreet kaster sine utallige blomster, ser det ut som om det faller rosa snø. Plutselig og uten forvarsel løsner blomsterbladene fra grenen og daler yndefullt ned på bakken. Et stormkast kan føre med seg en hel «byge» av blomsterblad, som så blir spredt for vinden. Japanerne kaller dette fenomenet sakura fubuki, som betyr «snøstorm av kirsebærblomster». Bakken under trærne blir dekket av et nydelig rosa teppe. Det er få scener i naturen som formidler en slik stemning av opphøyd ro som dette teppet av sarte blomsterblad.

[Bilde på sidene 16 og 17]

«Hanami» — utflukt til et sted med blomstrende kirsebærtrær

[Bilde på side 17]

En «kirsebærtunnel»