Vi betrakter verden

Hvite krokodiller funnet i India

«Oppsynsmenn i Bhitarkanika nasjonalpark i delstaten Orissa i India har funnet 15 sjeldne, hvite krokodiller . . . under den årlige krokodilletellingen,» forteller den indiske avisen The Hindu. Hvite krokodiller er ekstremt sjeldne og «er ikke blitt funnet noe annet sted i verden». På grunn av utbredt ulovlig jakt på krokodiller var saltvannskrokodillen i ferd med å bli utryddet på 1970-tallet, men med hjelp fra De forente nasjoner iverksatte myndighetene i Orissa et program for å ale opp krokodiller i parken. Store områder med sumpskog, rent vann, god tilgang på føde og lite forstyrrelse fra mennesker har bidratt til at avlsprosjektet har vært en suksess. Ifølge The Hindu er det nå rundt 1500 vanlige krokodiller i parken i tillegg til de sjeldne, hvite krokodillene.

 Tobakk, fattigdom og sykdom

«Verdens helseorganisasjon (WHO) melder at nesten 84 prosent av røykerne i verden bor i fattige land, der tobakk og fattigdom er blitt til en ond sirkel,» skriver den spanske avisen Diario Medico. Videre sies det i artikkelen at «de som røyker mest og har flest plager forbundet med bruk av tobakk, er de fattigste i samfunnet». Selv om tobakksforbruket er blitt mindre i de fleste utviklingsland, er bruk av tobakk verden over blitt «den fjerde største årsaken til sykdom,» sier avisen. I Spania, hvor det årlig dør 60 000 mennesker som følge av tobakksrøyking, er røyking blitt «den største årsaken til sykdom, uførhet og død som kunne ha vært unngått».

Sauer kjenner igjen ansikter

«Vi har oppdaget at sauer kan kjenne igjen ansiktet til minst 50 andre sauer og 10 mennesker,» skriver nevrobiologen Keith Kendrick i New Scientist. Kendrick og hans medarbeidere fant ut at etter at sauene hadde sett de 60 ansiktene i noen få uker, kunne de kjenne igjen alle sammen «i minst to år». Sauene kjente ikke bare igjen ansiktene, men i likhet med mennesker kunne de også «bedømme folks følelsesmessige tilstand ut fra deres ansiktsuttrykk». Tidsskriftet sier at sauer «kan skille mellom forskjellige ansiktsuttrykk hos mennesker, og at de kan oppfatte forandringer i engstelige sauers ansiktsuttrykk. De foretrekker også mennesker med smilende ansikter framfor sinte ansiktsuttrykk». Forskerne fant ut at «ansiktene til sauegjeterne kan bli betraktet av sauene på samme måte som ansiktet til et kjent medlem av saueflokken». Kendrick sier: «Vennlige mennesker blir på en måte ’æressauer’. Dette innebærer at sauene føler seg nær knyttet til sauegjeteren.»

Drivhusgasser i Australia

«Av samtlige industriland har Australia det høyeste utslipp av drivhusgasser pr. innbygger,» sier forskningsinstituttet The Australia Institute. Australia produserte i gjennomsnitt 27,2 tonn karbondioksid og andre drivhusgasser pr. innbygger i 2001. I en rapport fra forskningsinstituttet heter det at det høye tallet skyldes Australias avhengighet av kullkraftverk og av motorisert transport i tillegg til landets produksjon av aluminium. De neste som kommer høyest på listen over utslipp pr. innbygger, er Canada (22 tonn) og USA (21,4 tonn). Lengst ned på listen for 2001 kom Latvia, som produserte 0,95 tonn drivhusgasser pr. innbygger. Til tross for Australias relativt lave befolkningstall var landets totale utslipp av drivhusgasser «større enn utslippene til store europeiske land som Frankrike og Italia (som begge har tre ganger så mange innbyggere som Australia),» forteller rapporten.

Fuglesang konkurrerer med trafikkstøy

«Når støynivået øker, synger nattergalen høyere,» skriver den tyske avisen Berliner Zeitung. I en studie som er utført av Henrik Brumm ved biologisk institutt ved Det frie universitet i Berlin, fant man ut at lydnivået på nattergalens sang, som er ment å skulle avmerke fuglens territorium og tiltrekke seg hunner, varierte med 14 desibel, avhengig av støynivået i området der den holdt til. «Dette høres kanskje ikke så mye ut,» sier Brumm, «men det svarer til en femdobbelt økning i lydtrykket, hvilket innebærer at trykket i fuglens lunger må økes til det femdobbelte.» I fredelige områder ble lydstyrken på fuglesangen målt til 75 desibel. Men i tett trafikkerte områder sang fuglen med en styrke på 89 desibel. «Det som spesielt overrasket forskeren,» skriver avisen, «var at det virker som om fuglene justerer lydstyrken hver dag. I helgene, når det var få som reiste til og fra jobb, sang fuglene lavere enn på hverdager.»

Kriminalitet på skoler i Polen

Ifølge det polske tidsskriftet Zwierciadło «ble det begått 20 000 ran på skoler [i Polen]» i 2003. Artikkelen legger til: «Åtti prosent av skolebarna [i Polen] liker seg ikke på skolen fordi de er ensomme og synes det er vanskelig å komme overens med lærerne og de andre elevene.» Hvorfor har skolene så mange problemer? «Skolene blir også utsatt for påvirkning utenfra. De gjenspeiler det som skjer i samfunnet,» sier psykologen Wojciech Eichelberger. «Vi skaper den verden av sosiale normer og verdier som skolene er omgitt av.» For å bekjempe problemet anbefaler Eichelberger at foreldre bruker tid sammen med barna sine, slik at barna forstår at foreldrene synes barna er verdifulle for dem.

Problemer med sitt eget kroppsbilde

«Unge mennesker — og spesielt jenter — er på et stadig tidligere tidspunkt svært opptatt av sitt eget kroppsbilde, noe som kan få alvorlige helsemessige konsekvenser,» sier den kanadiske avisen Globe and Mail. Jenter i alderen fra 10 til 14 år ble spurt om sine matvaner, og det kom inn over 2200 svar. Avisen skriver: «Færre enn 7 prosent av jentene var overvektige, men flere enn 31 prosent beskrev seg selv som ’for tykke’, og 29 prosent sa at de var på slankekur.» Hvorfor vil sunne, friske jenter slanke seg? Ifølge avisen må voksne forbilder påta seg mye av skylden fordi de selv stadig er på slankekur og ofte gjør narr av overvektige. «Mediene spiller også en stor rolle når det gjelder å påvirke tenåringers oppførsel, ved stadig å avbilde syltynne rollemodeller,» skriver Globe. Dr. philos. Gail McVey, som er forsker ved et barnesykehus i Toronto, peker på at barn, foreldre og lærere alle må forstå at «det å legge på seg er normalt og nødvendig for barn i oppvekstårene».