Bør vi bruke Guds navn?

I 1902 skrev tidsskriftet The Presbyterian and Reformed Review om utgivelsen av bibeloversettelsen American Standard Version av 1901 (en revisjon av bibeloversettelsen King James Version fra 1600-tallet). I artikkelen stod det om det å bruke Guds navn, Jehova, konsekvent i den engelske oversettelsen:

«Vi kan ikke forstå hvordan det kan være uenighet om at det er riktig å gjøre det. Dette er Herrens personlige navn, som han har utvalgt til å være kjent blant sitt folk. Det tap det ville være å forandre det til en beskrivende tittel, anser vi som enormt. Det er riktignok strid om hva som er den riktige formen av navnet, og det er ingen som mener at ’Jehova’ er den riktige formen. Men for den engelske leser har ’Jehova’ den samme verdi som den riktige formen, og det ville være det rene pedanteri å erstatte det med Jahve eller noen av de andre formene som nå med større eller mindre nøyaktighet blir brukt av pedantiske skribenter. Vi mener det vil være en stor fordel for den engelske leser av Det gamle testamente at han for første gang i en utgave for allmennheten konsekvent vil støte på navnet ’Jehova’ og lære om alt det ’Jehova’ har vært for sitt folk og har gjort for dem.»

Mange andre engelske bibeloversettelser bruker «Jehova» eller en annen form av Guds navn. Vi finner også Guds personlige navn i mange bibeloversettelser som ikke er på engelsk. Du kan se eksempler på det på denne siden. Gud sa til Moses angående sitt navn, Jehova: «Dette er mitt navn til uavgrenset tid, og dette er mitt minnenavn fra generasjon til generasjon.» Det er virkelig ikke noe spørsmål om det er riktig å bruke Guds navn i dag. — 2. Mosebok 3: 13—15.

[Bilder på side 31]

Salme 83: 18, slik skriftstedet er gjengitt på forskjellige språk

Tsonga

Shona

Vietnamesisk

Spansk

Hindi

Tagalog

Engelsk