Hvem er Jesus Kristus?
Hvem er Jesus Kristus?
PÅLITELIGE historiske beretninger forteller at et menneske som fikk navnet Jesus, ble født for over 2000 år siden i Betlehem, en liten by i Judea. På den tiden var Herodes den store konge i Jerusalem, og Augustus var keiser i Roma. (Matteus 2: 1; Lukas 2: 1—7) Romerske historieskrivere i de to første århundrene unngikk som regel å omtale Jesus, siden datidens romerske herskere prøvde å undertrykke kristendommen.
På den annen side sier et historisk oppslagsverk: «Selv fra et strengt verdslig synspunkt var de historiske resultater av [Jesu] virksomhet mer betydningsfulle enn gjerningene til noen annen person i historien. En ny tidsalder som er blitt anerkjent av de største sivilisasjoner i verden, fikk sin begynnelse med [Jesu] fødsel.» — The Historians’ History of the World.
Bladet Time meldte at det er skrevet flere bøker om Jesus enn om noen annen person i historien. Mange av disse bøkene tar for seg spørsmålet om Jesu identitet, det vil si hvem han egentlig var. Dette har kanskje vært det mest omstridte spørsmålet i menneskenes historie.
Jesu samtidige undret seg over hvem han var
Da Maria fikk vite at hun skulle få en sønn, og at hun skulle gi ham navnet Jesus, spurte hun: «Hvordan skal dette gå til, når jeg ikke har omgang med en mann?» Engelen Gabriel svarte: «Kraft fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» — Lukas 1: 30—35.
Senere utførte Jesus mirakler som fikk hans apostler til å undre seg. Da en voldsom storm truet med å senke båten deres, stilte Jesus stormen ved å komme med en refselse: «Stille! Vær rolig!» Apostlene utbrøt overrasket: «Hvem er egentlig dette?» — Markus 4: 35—41; Matteus 8: 23—27.
Mange av Jesu samtidige var i villrede med hensyn til hans sanne identitet, så Jesus spurte sine apostler hvem folk sa at han var. «Noen sier døperen Johannes,» svarte de, «andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene» — personer som alle sammen var døde. Etterpå spurte Jesus: «’Men dere, hvem sier dere at jeg er?’ Som svar sa Simon Peter: ’Du er Kristus, den levende Guds Sønn.’» Selv demonene — onde engler — sa om Jesus: «Du er Guds Sønn.» — Matteus 16: 13—16; Lukas 4: 41.
Hvem Jesus sa at han var
Selv om Jesus sjelden omtalte seg selv som Guds Sønn, bekreftet han at han var det. (Markus 14: 61, 62; Johannes 3: 18; 5: 25, 26; 11: 4) Men som regel sa han at han var «Menneskesønnen». Ved å omtale seg selv på den måten framhevet han sin fødsel som menneske — det faktum at han virkelig var et menneske. Han fikk også fram at han var den ’menneskesønnen’ som i et av Daniels syner trådte fram for Den Allmektige Gud — «Den Gamle av Dager». — Matteus 20: 28; Daniel 7: 13.
I stedet for at Jesus kunngjorde at han var Guds Sønn, lot han andre trekke den slutningen selv. Det var da også flere enn hans apostler som gjorde det, blant andre døperen Johannes og Marta, en av Jesu venner. (Johannes 1: 29—34; 11: 27) Disse trodde at Jesus var den lovte Messias. De fikk vite at han hadde levd som en mektig åndeperson i himmelen, og at Gud mirakuløst hadde overført hans liv til jomfruen Marias morsliv. — Jesaja 7: 14; Matteus 1: 20—23.
Likhet med det første menneske, Adam
Jesus var på mange måter lik det første menneske, Adam. For eksempel var begge to fullkomne mennesker som ikke hadde noen menneskelig far. (1. Mosebok 2: 7, 15) Bibelen kaller derfor Jesus «den siste Adam» — et fullkomment menneske som kunne tjene som «en tilsvarende løsepenge». Jesu liv tilsvarte livet til «det første menneske, Adam», som Gud skapte som et fullkomment menneske. — 1. Korinter 15: 45; 1. Timoteus 2: 5, 6.
Den første Adam blir i Bibelen omtalt som «Guds sønn». (Lukas 3: 38) Men Adam mistet sitt dyrebare forhold til Gud som hans sønn da han bevisst valgte å være ulydig mot ham. Jesus var derimot alltid trofast mot sin himmelske Far, og han forble Guds godkjente Sønn. (Matteus 3: 17; 17: 5) Bibelen sier at alle som viser tro på Jesus og tar imot ham som sin Frelser, kan oppnå evig liv. — Johannes 3: 16, 36; Apostlenes gjerninger 5: 31; Romerne 5: 12, 17—19.
Noen hevder imidlertid at Jesus ikke bare er Guds Sønn, men i virkeligheten Gud selv. De sier at både han og hans Far er Den Allmektige Gud. Har de rett? Er Jesus på en måte en del av Gud? Var det slik Jesus, eller noen av bibelskribentene, framstilte det? Hvem er egentlig den eneste sanne Gud? Hvem sa Jesus at Han er? La oss se.
[Ramme på side 4]
Ingen er mer kjent
Beretningen om Jesu liv ble nedskrevet av fire av hans samtidige — Matteus, Markus, Lukas og Johannes. To av dem hadde samarbeidet nært med ham. Bøkene deres, som har fått navn etter dem, kalles gjerne evangeliene, og deler av dem kan leses på over 2000 språk. Disse små bøkene blir som regel slått sammen med andre bøker som hører med til Bibelen. Evangelienes utbredelse — enten som egne bøker eller som en del av Bibelen — er langt større enn utbredelsen av alle andre skrifter i historien. Det er ikke så rart at Jesus er mer kjent enn et hvilket som helst annet menneske som har levd.
[Bilde på side 3]
«Hvem er egentlig dette?» spurte apostlene