Vi betrakter verden

Et hundeliv

«I Australia bruker man flere penger på kjæledyr enn på utviklingshjelp,» melder avisen The Sydney Morning Herald. «Redningsvester for hunder, diamantsmykker og munnspray for kjæledyr er noen av de artiklene som har fått australierne til å bruke hele 2,2 milliarder australske dollar [11 milliarder kroner] i året på kjæledyrene sine.» Jason Gram, innehaveren av en butikk for kjæledyr, har lagt merke til en endret holdning til kjæledyr i løpet av de siste ti årene. «Før holdt hunder til i bakgården, fulle av lopper og tyggende på et ben,» sa han. «Nå oppholder de seg innendørs på silkemyke senger, iført halsbånd som er overdrysset med små glassdiamanter.» Han bemerket at denne holdningsendringen har vært en fordel for bransjen, for hunder blir nå behandlet som familiemedlemmer og blir overøst med dyre ting. Men selv om noen kjæledyr blir «stelt med som om de hadde estetisk sans og menneskelige ønsker og behov,» skrev avisen, er det «ikke noe som tyder på at hunder ville ha foretrukket et leketøy til 50 dollar [250 kroner] framfor et leketøy til 5 dollar [25 kroner]. Men det ser ut til at all luksusen tilfredsstiller eiernes behov for å vise kjærlighet».

 Støyforurensning

Overdreven støy reduserer svært ofte livskvaliteten til folk som bor i byer. Ifølge Verdens helseorganisasjon kan støyen til og med ha negativ innvirkning på helsen deres, melder den spanske avisen ABC. At støyforurensning er skadelig, er også noe forfatningsdomstolen i Spania er innforstått med, for den har avsagt dom i disfavør av et offentlig underholdningssted som var anklaget for å ha overtrådt en bys forbud mot støyforurensning. Domstolen kom til at overdreven «støy er et brudd på den enkeltes fundamentale rett til å verne sin moralske og legemlige integritet, sitt eget og sin families privatliv og sitt eget hjems ukrenkelighet». Ifølge domstolen kan alvorlig støyforurensning forårsake «hørselsskade, søvnforstyrrelser, nervøse lidelser, høyt blodtrykk og økt aggressivitet».

Unge krigsofre

Ifølge den tyske avisen Leipziger Volkszeitung regner FNs barnefond med at 300 000 av de 800 000 som ble massakrert under raseopptøyene i Rwanda, var barn. Man anslår at over 100 000 barn i Rwanda lever i hjem uten tilsyn av voksne. «Deres hverdag er preget av ekstrem fattigdom,» sies det i avisen.

Ta vare på de «skjerpede sanser»

«Det at folk behersker to språk, hjelper dem til ikke å miste sine ’skjerpede sanser’ når de blir eldre,» står det i avisen Toronto Star. Psykologen Ellen Bialystok ved York universitet testet de kognitive (erkjennelses- og tankemessige) funksjoner hos 104 voksne i alderen 30 til 59 år og hos 50 voksne i alderen 60 til 88 år, hvorav alle hadde omtrent lik utdannelse og lå på samme inntektsnivå. Halvparten av deltakerne i hver aldersgruppe var tospråklige. Hver person skulle løse en enkel oppgave ved å velge ett av to svaralternativer, samtidig som reaksjonstiden ble målt. «De tospråklige løste oppgaven raskere enn de enspråklige,» skriver avisen. Ifølge Bialystok blir de tospråklige alltid stilt overfor to språkalternativer, og hjernen deres må velge hvilket språk de skal bruke. «Over tid vil disse mentale øvelsene beskytte hjernen, for de forsinker den naturlige, aldersbetingede svekkelsen av de eksekutive funksjoner [initiativ, planlegging, gjennomføring og avslutning av en sammensatt handling].»

En «politisk korrekt» bibel?

«I en ny anglikansk bønnebok er kjente bønner og salmer fra Bibelen blitt radikalt omarbeidet i et forsøk på å få de troende til å tenke på slike spørsmål som den tredje verdens gjeldsproblem og rettferdig handel,» melder nyhetsbyrået Reuters. I bønneboken, The Pocket Prayers for Peace and Justice, er Jesu ord i Fadervår, «gi oss i dag vårt daglige brød», erstattet med «du gir oss vårt daglige brød når vi får tilbake jordene våre eller får en mer rettferdig lønn». Og ordene «ja, selv om jeg må vandre gjennom dødsskyggens dal», fra Salme 23, er fjernet og erstattet med «selv om det skulle bryte ut en omfattende, voldelig konfrontasjon, blir jeg ikke redd, Herre». Tradisjonalister har sagt at den nye, 96-siders boken er «en parodi og derfor blasfemisk» og «vulgær og krenkende,» skriver London-avisen The Daily Telegraph.

Aborter av økonomiske grunner

I motsetning til det mange tror, «er det gifte [kvinner] i middelklassen som får utført flest aborter i Australia, ikke lettsindige tenåringer,» melder avisen The Sydney Morning Herald. Hvis mennene arbeider på heltid og konene deres på deltid, er det ofte økonomien som blir avgjørende for om de skal ha flere barn eller ikke. «Det å være mor kan være uheldig både for karrieren og for økonomien,» sier Peter McDonald, som er professor i demografi ved Australias nasjonale universitet. «[Kvinner] kan oppnå svært høy inntekt hvis de ikke har barn, men hvis de har barn, tjener de mindre.» Ifølge avisen blir ett av tre svangerskap i Australia avbrutt som følge av abortinngrep.

«Bli kjent med barnas venner»

Ifølge avisen The New York Times viste resultatet av en undersøkelse at «tenåringer som sa at over halvparten av deres venner var seksuelt aktive, var 31 ganger mer tilbøyelige til å drikke seg fulle, 5,5 ganger mer tilbøyelige til å røyke og 22,5 ganger mer tilbøyelige til å prøve marihuana» enn andre tenåringer. Undersøkelsen, som ble foretatt av et senter for avhengighet og stoffmisbruk ved Columbia universitet i New York, omfattet 500 foreldre og 1000 unge fra 12 til 17 år. Joseph A. Califano jr., som er sentrets styreformann og president, sa: «Budskapet til foreldre . . . er klart: Forviss dere om at dere vet hvordan barna deres oppfører seg når de går ut med noen, og bli kjent med barnas venner.» Han sa også: «Foreldre som ved måltidene tar opp slike temaer som fast følge og bruk av rusmidler, vil høyst sannsynlig kunne hjelpe barna til å holde seg unna narkotika i oppveksten.»

Selvskading blant barn og unge

«Storbritannia har flest registrerte tilfeller av selvskading i Europa,» melder London-avisen The Times. Ved de britiske legevaktene blir det hvert år behandlet 150 000 tilfeller av selvskading, for eksempel at folk har kuttet seg selv. Problemet er størst blant barn og unge. «Selv om det er sju ganger så mange unge kvinner som unge menn som påfører seg selv skade, er tallet på menn som gjør det, fordoblet siden 1980-årene,» heter det i The Times. Man antar at disse personene bruker selvskading «som en måte å mestre følelsesmessig smerte på eller som en reaksjon på følelsesmessig nummenhet». Ifølge Andrew McCulloch, som arbeider ved et institutt for mental helse, kan disse tallene «være et tegn på de unges voksende problemer eller på deres manglende evne til å mestre problemene».