«Den flygende hansken»

AV EN «VÅKN OPP!»-SKRIBENT I FINLAND

EKORN finnes nesten overalt på jorden. Men få er som det eurasiske flygeekornet (vanlig flygeekorn), som også har fått kallenavnet «den flygende hansken». * Kan denne vesle gnageren virkelig fly? Hva slags skapning er flygeekornet, og hvorfor er det så vanskelig å få øye på det?

Hvordan flyr de?

Selv om alle ekorn som holder til i trær, hopper fra tre til tre, er det ingen av dem som slår flygeekornet når det gjelder dette. Denne gnageren kan hoppe hele 80 meter! Men hvordan gjør den det?

Flygeekornet har aerodynamiske hudfolder, eller flygehud, som vil kunne gjøre enhver flykonstruktør forbløffet. Et finsk dyreleksikon sier: «Den forreste delen av flygehuden er festet med en smal bruskstav ved håndleddene. Selv om det ser ut som om flygehuden bare består av to lag med hud, har den også et tynt lag med muskler som gjør det mulig for flygeekornet å endre glideflatens krumning for å kunne regulere de aerodynamiske egenskapene.» — Eläinten maailma — Otavan iso eläintietosanakirja.

Kallenavnet «den flygende hansken» er treffende, for flygeekornet ser helt flatt ut når det svever i luften, omtrent som en hanske. Når flygeekornet ikke foretar sine svevende hopp, ser det av og til ut som om det har på seg en grå pelskåpe som er noen numre for stor!

Hvordan klarer flygeekornet å unngå å kollidere med noe? Det bruker halen som styreror under ferden. Like før det lander i et tre, utløser det «bremseskjermen» sin — det vil si, det vender kropp og hale oppover. Det er svært sjelden at flygeekornet feilberegner avstanden og faller i bakken.

 Denne pelskledde «hang glideren» har også nytte av at den veier så lite. Et gjennomsnittlig, voksent flygeekorn veier bare omkring 150 gram og er cirka 20 centimeter langt, halen ikke medregnet. Ørene er små og har ingen hårdotter som bremser opp for svevet.

En nattflyger

Flygeekornets øyne er unike. De minner om store, svarte perler. Til forskjell fra andre ekorn er flygeekornet et nattdyr. Det er derfor avhengig av godt syn for å finne favorittføden sin — rakler og blad på løvtrær og knopper på bartrær. Fordi det er mindre mat å finne om vinteren, samler flygeekornet om høsten små lagre av rakler i gjemmesteder på grenene og i hule trestammer.

Om våren blir noen flygeekorn så opptatt av å leke at de glemmer å ta ettermiddagsluren sin. På denne tiden av året er det dessuten noe annet som står i hodet på flygeekornet — å få paret seg. Etter at hunnen er blitt tilstrekkelig imponert over hannens flygeoppvisning, er tiden inne til å begynne å tenke på å få seg et bol. Bolet kan være enten en fuglekasse, hvis en slik er tilgjengelig, eller en uthulning i et tre. Vanligvis  har flygeekornet mange bol. Noen blir brukt som lagringsplass for mat og andre som ekstra boplasser. Noen flygeekorn bygger til og med bol i låver. Men til forskjell fra andre ekorn nekter flygeekornet å slå seg ned i byen!

Sent på våren eller tidlig på sommeren føder flygeekornmoren to eller tre unger. Matingen av dem holder henne travelt opptatt, også om dagen. Ved fødselen er disse ungene omtrent på størrelse med en fingertupp, men før høsten er omme, vil de ha «fløyet fra redet».

Hvorfor så vanskelig å få øye på?

Hvorfor er flygeekornet så vanskelig å få øye på? Én grunn er at dette lille nattdyret beveger seg lydløst i skogens løvtak og ikke så lett fanger et menneskes oppmerksomhet. Dessuten foretrekker flygeekornet de nordlige blandingsskogene som strekker seg fra Østersjøen, gjennom den russiske taigaen og til Stillehavet.

Det ser ut til at de vidstrakte skogsområdene i Sibir er med på å sikre det eurasiske flygeekornets fortsatte eksistens. Men i likhet med mange andre dyre- og fuglearter som bygger bol og reir i hulrom i trær, har denne arten mistet velegnede tilholdssteder på grunn av skogrydding. I Finland, som utgjør den vestlige delen av dens habitat, er den beskyttet av et EU-direktiv. Bare det at noen får et glimt av et flygeekorn i tretoppene eller oppdager ekskrementer fra det, kan føre til at byggeprosjekter blir lagt på is eller innstilt.

Flygeekornene selv er naturligvis uvitende om de konsekvensene det kan få at de etterlater seg ekskrementer, og det ser ikke ut til at de lar noe få forstyrre deres daglige rutiner. Når det begynner å skumre i skogene i nord, titter tusener av små snuter fram fra hulrom i mange trær. Det går noen rykninger i lange værhår, skjøre grener bøyer seg, og så er flygeekornene nok en gang på farten.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Rakler hører med til flygeekornets favorittføde

[Bilde på side 24]

En eurasisk flygeekornunge

[Bilderettigheter på side 22]

Ilya Lyubechanskii/BCIUSA.COM

[Bilderettigheter på side 23]

Flygeekorn: Benjam Pöntinen

[Bilderettigheter på side 24]

Flygeekorn: Benjam Pöntinen