Fra manus til lerret

I LØPET av de siste tiårene har Hollywood produsert utrolig mange knallsuksesser. Dette fenomenet har hatt global virkning, for mange amerikanske filmer blir vist utenlands bare noen uker, ja i noen tilfeller bare noen dager, etter at de har hatt premiere i USA. Noen filmer har til og med hatt premiere på samme dag over hele verden. «Det internasjonale salget av filmer øker og er et svært spennende marked,» sier Dan Fellman, distribusjonssjef i Warner Brothers Pictures, «så når vi lager filmer, betrakter vi det som en global mulighet.» Det som skjer i Hollywood, har større innvirkning enn noen gang på underholdningsindustrien i hele verden. *

Men å tjene noe på en film er ikke så enkelt som det kan virke. Mange filmer må tjene inn over 100 millioner dollar bare for å få dekket kostnadene til produksjon og markedsføring. Og om det lykkes, er fullstendig opp til et uberegnelig publikum. «Du kan aldri vite hva publikum på et gitt tidspunkt vil synes er spennende eller fantastisk bra,» sier David Cook, professor i filmvitenskap ved Emory universitet. Hva gjør da filmprodusentene for at de skal ha større sjanse for å lykkes? For å svare på det må vi først forstå noen få grunnleggende fakta om hvordan film lages. *

Forarbeidet — grunnlaget blir lagt

Forarbeidet er ofte den lengste fasen i prosessen med å lage en film, og den er en av de viktigste. Som med alle store prosjekter er forberedelse nøkkelen. En håper at hver krone som blir brukt på forarbeidet, vil bli spart inn mange ganger i løpet av innspillingen.

Det å lage en film begynner med en idé til en fortelling, som enten kan være oppdiktet eller basert på virkelige hendelser. En skribent gjør fortellingen om til et manuskript. Manuskriptet, også kalt filmmanus, kan  bli forandret mange ganger før den endelige utgaven — dreieboken — blir laget. Dreieboken inneholder filmens replikker og en kort beskrivelse av handlingen. Den gir også rettledning om tekniske detaljer, for eksempel kameravinkler og overgangene mellom scenene.

På et tidlig stadium blir filmmanuset tilbudt en produsent. * Hva slags filmmanus kan en produsent være interessert i? Målgruppen for en typisk sommerfilm er tenåringer og unge voksne — «popkorn-gruppen», som en filmkritiker kaller dem. En produsent kan derfor være spesielt interessert i en fortelling som appellerer til de unge.

Men et manuskript med en historie som kan appellere til folk i alle aldere, er enda bedre. En film om en tegneseriehelt, for eksempel, vil helt sikkert appellere til barn som er kjent med denne figuren. Og foreldrene vil uten tvil gå sammen med dem. Men hvordan lokker filmprodusentene til seg tenåringer og unge voksne? Nøkkelen er et «innhold som er på kanten,» skriver Liza Mundy i The Washington Post Magazine. Å legge til et grovt språk, scener med intens vold og en sjenerøs dose sex i en film er en måte å «gjøre dens inntektspotensial så stort som mulig på, ved at man ikke lar noen aldersgruppe vansmekte ute på fortauet».

Hvis en produsent mener at filmmanuset har muligheter, kan det være at han kjøper det og forsøker å få en kontrakt med en kjent regissør og en berømt skuespiller. Når han har med seg en kjent regissør og en stjerne med et stort navn, vil det vekke interesse når filmen blir sendt ut på markedet. Og allerede på dette innledende stadiet kan store navn tiltrekke seg de investorene som er nødvendige for å finansiere filmen.

En annen side ved forarbeidet er å lage et bildemanus. Et bildemanus er en serie skisser som viser forskjellige sekvenser av filmen. Det fungerer som filmfotografens plantegning og fører til at det spares mye tid under filmingen. Frank Darabont, regissør og filmforfatter, sier: «Det finnes ikke noe verre enn å stå på innspillingsstedet og kaste vekk en dags filming fordi du forsøker å finne ut hvor du skal ha kameraet.»

Mange andre viktige saker må også bli ordnet i løpet av forarbeidet. Hvor skal, for eksempel, opptakene foregå? Må man reise et sted? Hva med rekvisitter og dekorasjoner til interiørene? Er det nødvendig med kostymer? Hvem skal ta seg av lyssetting, sminke og hår? Hva med lyd, spesialeffekter og stuntnumre? Dette er bare noen få eksempler på alle de aspektene ved filmproduksjonen som må tas i betraktning før man i det hele tatt begynner å filme. Hvis du ser på rulleteksten etter en kostbar film, vil du oppdage at det kan være over hundre personer som har vært med på å lage filmen! «For å lage en spillefilm kreves det at veldig mange samarbeider,» sier en tekniker som har vært med på mange filminnspillinger.

 Innspillingen — å få det på film

Innspillingen kan ta mye tid og være kjedelig og kostbar. Ja, bare ett bortkastet minutt kan koste flere tusen kroner. Noen ganger må skuespillere, medlemmer av filmstaben og utstyr fraktes til fjerntliggende steder i verden. Men uansett hvor filmopptakene foregår, tar hver dag av innspillingen en stor bit av budsjettet.

Lysfolk, frisører og sminkører er blant de første som kommer til innspillingsstedet. Stjernene må kanskje bruke flere timer hver innspillingsdag til å bli klargjort for kamera. Så begynner en lang dag med filmopptak.

Regissøren fører nøye tilsyn med innspillingen av hver scene. Det kan ta en hel dag å filme selv en relativt enkel scene. De fleste scenene i en film blir filmet med ett kamera, og det fører til at scenen må spilles om og om igjen for hver kameravinkel. I tillegg må kanskje hver scene tas om igjen flere ganger før den sitter som den skal, eller for å korrigere et teknisk problem. Hvert av disse forsøkene på å filme blir kalt et opptak. For større scener er det kanskje nødvendig med over 50 opptak! Senere — vanligvis på slutten av hver innspillingsdag — ser regissøren på alle opptakene og bestemmer hvilke som skal tas vare på. Hele innspillingen kan ta uker eller til og med måneder.

Etterarbeidet — bitene settes sammen

Under etterarbeidet blir filmopptakene redigert, slik at de danner en sammenhengende spillefilm. Først blir lydopptakene synkronisert  med filmen. Deretter samler klipperen de uredigerte opptakene i en foreløpig utgave av filmen, som kalles en arbeidskopi.

Lydeffekter og visuelle effekter blir også lagt til på dette stadiet. Kinematografi med spesialeffekter — et av de mest komplekse elementene ved filmproduksjonen — blir noen ganger utført ved hjelp av datagrafikk. Resultatet kan bli spektakulært og naturtro.

Også musikken som er blitt komponert til filmen, blir lagt til på dette stadiet, og dette aspektet er blitt stadig viktigere i dagens filmer. «Filmindustrien krever nå mer original filmmusikk enn noen gang før — ikke bare 20 minutter eller noen få antydninger i dramatiske øyeblikk, men ofte mer enn en time med musikk,» skriver Edwin Black i Film Score Monthly.

Noen ganger blir en nylig redigert film vist for et prøvepublikum som kanskje består av regissørens venner eller kolleger, som ikke har vært med på å lage filmen. Basert på deres reaksjon kan regissøren velge å spille inn noen scener på nytt eller å fjerne dem. I noen tilfeller er hele slutten på filmen blitt forandret fordi det var dårlig respons på den opprinnelige slutten på prøvevisningen.

Endelig blir den ferdige filmen vist på kino. Det er først på dette tidspunktet det viser seg om den blir en knallsuksess eller en flopp — eller noe midt imellom. Men det er mer som står på spill, enn bare kroner og øre. En rekke fiaskoer kan ødelegge en skuespillers muligheter til å få jobb og skade en regissørs rykte. «Jeg har sett flere av mine samtidige bli borte etter et par fiaskoer,» sier regissøren John Boorman, idet han ser tilbake på sine første år som filmskaper. «Den brutale virkelighet i filmindustrien er at hvis du ikke tjener penger for sjefene dine, mister du jobben.»

Når publikum står utenfor kinoinngangen, tenker de selvfølgelig ikke på filmskapernes arbeidssituasjon. Det er mer sannsynlig at de tenker: «Kommer jeg til å like denne filmen? Er den verd billettprisen? Vil jeg synes den er sjokkerende eller støtende? Passer den for barna mine?» Hvordan kan du finne svar på slike spørsmål når du skal velge hvilke filmer du skal se?

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 6]

«Du kan aldri vite hva publikum på et gitt tidspunkt vil synes er spennende eller fantastisk bra.» — David Cook, professor i filmvitenskap

[Ramme/bilder på side 6]

MARKEDSFØRING AV EN KNALLSUKSESS

Filmen er ferdig. Den er klar til å bli sett av millioner. Vil den bli en suksess? Tenk over noen måter som filmskaperne forsøker å markedsføre produktet sitt på for at det skal bli en knallsuksess.

▪ JUNGELTELEGRAFEN: En av de mest effektive måtene å skape forventning til en film på er gjennom det talte ord. Noen ganger begynner ryktene å florere flere måneder før filmen blir vist. Kanskje det blir annonsert at det skal komme en oppfølger til en tidligere populær film. Skal de samme stjernene være med? Blir den like bra (eller like dårlig) som den første filmen?

I noen tilfeller dreier ryktene seg om et kontroversielt innslag i filmen — kanskje skildringer av sex på en måte som er uvanlig detaljerte for en tradisjonell spillefilm. Er scenen virkelig så ille? Har filmen flyttet grensene for langt? Filmskaperne får gratis reklame mens motstridende oppfatninger blir debattert offentlig. Noen ganger er den striden som blir satt i gang, nesten en garanti for at det kommer et stort publikum på premieren.

▪ MEDIENE: Mer tradisjonelle former for markedsføring innbefatter bruk av plakater, avisannonser, TV-reklame, trailere (forfilmer) som blir vist på kino før en hovedfilm, og intervjuer der stjernene forteller om sin siste film. Og Internett er blitt et viktig medium for filmreklame. «Hadde Dorothy [i «Trollmannen fra Oz»] klikket med musen i stedet for å slå hælene sammen,» skriver filmkritikeren Steve Persall, «hadde hun sett en regnbue av film-nettsteder som tilbyr kjendissladder, de nyeste filmenes trailere og billetter, og som viser til hvilke tider filmene går.»

▪ SALGSFREMMENDE PRODUKTER: Reklameartikler kan trekke oppmerksomheten mot lanseringen av en ny film. I forbindelse med lanseringen av en film som handlet om en tegneseriehelt, ble for eksempel matbokser, krus, smykker, klær, nøkkelringer, klokker, lamper og et brettspill sendt ut på markedet. «Det er typisk at 40 prosent av de salgsvarene som er knyttet til en film, blir solgt allerede før filmen er blitt vist,» skriver Joe Sisto i et tidsskrift fra den amerikanske advokatforening.

▪ VIDEO/DVD: En film som ikke tjener inn så mye på billettsalget, kan kompensere for tapet ved salg av DVD-er og videokassetter. Bruce Nash, som holder rede på akkurat hvor mye spillefilmene tjener inn, sier at «salget av videoer står for 40—50 prosent av inntektene».

▪ ALDERSGRENSER: Filmprodusentene har lært seg å utnytte aldersgrensene til sin fordel. Det kan for eksempel med hensikt føyes til noe materiale i en film som gjør at den får en høyere aldersgrense, slik at det virker som om den passer bedre for voksne. På den annen side kan man klippe bort akkurat nok til at en film unngår for høy aldersgrense og kan vises for tenåringer. Liza Mundy skriver i The Washington Post Magazine at en aldersgrense for ungdom «har utviklet seg til reklame: Filmstudioene bruker den til å sende et budskap til tenåringer — og til barn som lengter etter å bli tenåringer — om at filmen inneholder kult stoff». Aldersgrensene skaper «et spent forhold mellom generasjonene,» skriver Mundy. «De advarer foreldrene, samtidig som de lokker barna.»

 [Bilder på sidene 8 og 9]

HVORDAN FILMER BLIR LAGET

MANUSKRIPT

BILDEMANUS

«LOCATION»-OPPTAK

KOSTYMER

SMINKE

 REDIGERING

SPESIALEFFEKT-FILMING

MUSIKKOPPTAK

LYDMIKSING

DATAANIMASJON