Hvilke filmer vil du se?

I DE siste tiårene er filmenes overflod av sex, vold og banning blitt møtt med forskjellige reaksjoner. Noen mener at en bestemt sexscene er uanstendig, mens andre sier at den er kunstnerisk. Noen fastholder at volden i en film er unødvendig og meningsløs, mens andre synes at den har sin berettigelse. Noen oppfatter dialoger fulle av banneord som støtende, mens andre hevder at de er realistiske. Det én synes er obskønt og motbydelig, kaller en annen ytringsfrihet. Når vi lytter til meningene fra begge sider, kan det virke som om det hele er et spørsmål om ordvalg.

Men filmenes innhold er ikke bare aktuelt stoff for trivielle debatter. Innholdet gir god grunn til bekymring, ikke bare for foreldre, men for alle som verdsetter høye moralnormer. «Hver gang jeg tar sjansen og mot bedre vitende våger meg inn på en kino igjen, føler jeg meg alltid som et dårligere menneske når jeg kommer ut etterpå,» sukket en kvinne. «Jeg er flau på vegne av dem som laget dette søppelet, og jeg er flau over meg selv. Det er som om det at jeg har sett de tingene jeg akkurat har sett, har gjort meg til et ynkeligere menneske.»

Normsetting

Bekymring på grunn av filmenes innhold er ikke noe nytt. I filmens tidlige dager ble det stor oppstandelse når seksuelle temaer og kriminelle elementer ble vist på kinolerretet. På 1930-tallet ble det så vedtatt en lov i USA som strengt begrenset hva som kunne vises i filmene.

Ifølge The New Encyclopædia Britannica var denne nye filmloven «enormt streng og forbød skildringer på lerretet av nesten alt som har sammenheng med normale, voksne menneskers opplevelser. Den forbød å vise ’lidenskapelige scener’, og utroskap, ulovlig sex, forførelse og voldtekt kunne ikke engang nevnes hvis det ikke var absolutt nødvendig for handlingen og ble strengt straffet innen filmens slutt».

Med hensyn til vold var det «forbudt å vise eller drøfte moderne våpen, å vise detaljer fra en forbrytelse, å vise at lovens håndhevere  døde for kriminelles hånd, å antyde overdreven brutalitet eller nedslakting eller å gjøre bruk av mord eller selvmord unntatt når det var avgjørende for handlingen. . . . Ikke under noen omstendighet måtte en forbrytelse bli framstilt som berettiget». For å si det kort sa loven: «Det skal ikke produseres noen film som senker moralnormene til dem som ser den.»

Fra restriksjoner til aldersgrenser

I 1950-årene var det mange produsenter i Hollywood som trosset den ovennevnte loven fordi de syntes den var gammeldags. I 1968 ble loven derfor opphevet og erstattet med et system med aldersgrenser. Dette systemet gjorde at en film kunne ha realistiske skildringer av vold og sex, men den ville bli merket med et symbol som advarte publikum om at den hadde en viss mengde «voksent» innhold. Jack Valenti, som var sjef for Motion Picture Association of America i nesten 40 år, sa at målet var «å tilby foreldre advarsler på forhånd, slik at de selv kunne avgjøre hvilke filmer barna deres burde og ikke burde se».

Med innføringen av aldersgrenser brast demningen. Sex, vold og banning flommet innover de fleste av Hollywoods filmmanuser. Den nye friheten som filmskaperne nå hadde, frigjorde en stor bølge som ikke kunne stoppes. Med aldersgrenser skulle publikum ikke desto mindre være advart. Men forteller aldersgrensene deg alt det du trenger å vite?

Det aldersgrensene ikke forteller

Noen mener at systemet med aldersgrenser er blitt slappere med årene. En studie som ble utført av Harvard School of Public Health, bekrefter en slik mistanke, for den viser at filmer som anses som passende for unge tenåringer i dag, inneholder mer vold og sex enn de filmene som var beregnet for denne aldersgruppen for bare ti år siden. Studien konkluderte med at «filmer som har samme aldersgrense, kan ha svært forskjellig mengde og type potensielt støtende innhold», og at «aldersgrenser alene ikke gir god nok informasjon om innholdet av vold, sex, banning og annet». *

Foreldre som helt ubekymret sender barna sine på kino, er kanskje ikke klar over hva som blir betraktet som passende å se på i dag. En filmkritiker beskriver for eksempel hovedpersonen i en film som i USA ble ansett som passende for tenåringer. Hun er «en uavhengig 17-åring som gjerne drikker seg full daglig, bruker stoff, er med på seksuelle orgier og tar initiativet til å ha sex med en gutt hun nettopp har truffet». Denne typen innhold er neppe uvanlig. The Washington Post Magazine bemerker faktisk at hentydninger til oralsex ser ut til å være «rutinemessig akseptabelt» i filmer som er klassifisert for tenåringer. Det er helt tydelig at aldersgrensen ikke bør være den eneste faktoren når en skal vurdere en films innhold. Finnes det en bedre rettesnor?

«Hat det som er ondt»

Et system med aldersgrenser er ingen erstatning for en samvittighet som er oppøvd i samsvar med Bibelen. I alle sine avgjørelser — innbefattet dem som har med underholdning å gjøre — bestreber de kristne seg på å følge den oppfordringen som står i Bibelen i Salme 97: 10: «Hat det som er ondt.» En som hater det som er ondt, vil synes det er galt å la seg underholde av ting som Gud avskyr.

Foreldre trenger spesielt å være på vakt når det gjelder de filmene de lar barna sine se. Det ville være naivt bare å kaste et blikk på aldersgrensene. Det kan godt være at en film som har en aldersgrense som passer for barnet ditt, fremmer verdier som du som forelder ikke støtter. Dette kommer ikke som noen overraskelse på  de kristne, for verden har villig akseptert en tenke- og handlemåte som er i strid med gudgitte normer. * — Efeserne 4: 17, 18; 1. Johannes 2: 15—17.

Det er ikke dermed sagt at alle filmer er dårlige. Men det er viktig å være forsiktig. I denne henseende stod det i Våkn opp! for 22. mai 1997: «Den enkelte [må] foreta en grundig vurdering og treffe avgjørelser som gir ham en god samvittighet overfor Gud og mennesker.» — 1. Korinter 10: 31—33.

Hvordan man kan finne passende underholdning

Hvordan kan foreldre være selektive når det gjelder hvilke filmer familien skal se? Tenk over de følgende uttalelsene fra foreldre forskjellige steder i verden. Deres kommentarer kan være til hjelp for deg når du forsøker å finne sunn underholdning for familien din. — Se også rammen «Andre former for avkobling» på side 14.

«Min kone eller jeg gikk alltid sammen med barna på kino da de var yngre,» sier Juan i Spania. «De gikk aldri alene eller bare sammen med andre unge. Nå, som tenåringer, går de ikke på premierer; vi foretrekker i stedet at de venter, slik at vi får lest filmanmeldelsene eller får hørt kommentarer om filmen fra andre vi stoler på. Så avgjør vi sammen som familie om vi bør se den filmen.»

Mark, i Sør-Afrika, oppmuntrer tenåringssønnen sin til å snakke åpent om det som går på kino. «Min kone og jeg tar initiativet til drøftelsen og spør hva han tror om en film,» sier Mark. «Det gjør at vi kan lytte til hans meninger og resonnere med ham. Det fører til at vi klarer å velge filmer som vi alle kan se på sammen.»

Rogerio, i Brasil, bruker også tid sammen med barna på å vurdere de filmene de har lyst til å se. «Jeg leser filmanmeldelsene  sammen med dem,» sier han. «Jeg går også sammen med dem til videobutikken for å lære dem hva de skal se etter på omslaget som kan være tegn på at en film ikke er passende.»

Matthew, i Storbritannia, synes det er nyttig å snakke med barna om de filmene de har lyst til å se. «Helt fra de var små, har barna våre vært med på å snakke om innholdet i filmer som vi som familie har vært interessert i. Hvis vi kom fram til at vi ikke skulle se en bestemt film, forklarte min kone og jeg hvorfor, i stedet for bare å si nei,» forteller han.

Noen foreldre synes også at det er til hjelp å lese om filmene på Internett. Det er mange nettsteder som har utførlige redegjørelser for det filmene inneholder. Disse kan brukes til å få et klarere bilde av de verdiene som blir fremmet i en bestemt film.

Nytten av å ha en oppøvd samvittighet

Bibelen omtaler noen som «har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5: 14) Foreldrenes mål må derfor være å innprente verdier i barna sine som vil hjelpe barna til å ta fornuftige avgjørelser når de får frihet til selv å velge underholdning.

Mange unge blant Jehovas vitner har fått god opplæring fra foreldrene sine når det gjelder dette. Bill og Cherie i USA, for eksempel, liker å gå på kino med de to tenåringssønnene sine. «Etter at vi har gått fra kinoen,» sier Bill, «pleier vi ofte å diskutere filmen sammen — hvilke verdier den holdt fram, og om vi er enige i disse verdiene eller ikke.» Bill og Cherie forstår selvfølgelig at de må være selektive. «Vi leser om filmene på forhånd, og vi er ikke flaue over å reise oss og gå midt under forestillingen hvis en film har et upassende innhold som vi ikke hadde ventet oss,» sier Bill. Ved at sønnene deres får være med på å ta avgjørelsen, mener Bill og Cherie at de blir hjulpet til å utvikle en god evne til å skille mellom rett og galt. «De tar  klokere avgjørelser når de skal velge hvilke filmer de har lyst til å se,» sier Bill.

I likhet med Bill og Cherie er det mange som har hjulpet barna sine til å oppøve sine oppfatningsevner når det gjelder underholdning. Mye av det som produseres av filmindustrien, er ikke passende. På den annen side kan de kristne, når de lar seg lede av Bibelens prinsipper, glede seg over god underholdning som er sunn og oppkvikkende.

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på side 12]

«VI TAR AVGJØRELSEN I FELLESSKAP»

«Da jeg var yngre, pleide hele familien å gå sammen på kino. Nå som jeg er blitt eldre, får jeg gå uten foreldrene mine. Men før jeg får lov til å gå, vil de vite hva filmen heter, og hva den handler om. Hvis de ikke har hørt om filmen, leser de omtalen eller ser reklamen for den på TV. De leser også om filmen på Internett. Hvis de mener at filmen ikke er bra for meg, forklarer de hvorfor. Jeg får også si det jeg mener. Det er en åpenhjertig samtale, og vi tar avgjørelsen i fellesskap.» — Héloïse, 19, Frankrike.

[Ramme/bilde på side 13]

SNAKK OM DET!

«Hvis foreldrene sier nei til noe og ikke tilbyr noe annet, noe bra, i stedet, vil barna kanskje i all hemmelighet forsøke å gjøre det de har lyst til, likevel. Derfor er det noen foreldre som verken sier ja eller nei med én gang når barna deres har lyst til å se på usunn underholdning. I stedet venter de litt, slik at alle får roet seg ned. De drøfter saken noen dager, uten å bli opphisset, og spør den unge om hvorfor han eller hun synes at denne underholdningen vil være bra. Ved at man snakker sammen om saken, blir de unge ofte enige med foreldrene sine og takker dem. Så tar foreldrene initiativet til å finne underholdning som de kan glede seg over sammen.» — Masaaki, en reisende tilsynsmann i Japan.

[Ramme/bilde på side 14]

ANDRE FORMER FOR AVKOBLING

▪ «Barn og ungdommer har et helt naturlig ønske om å være sammen med andre på sin alder, så vi har alltid ordnet det slik at datteren vår har fått være sammen med andre unge som er god omgang. Men vi vil vite hvor hun er, og hvem hun er sammen med. Siden det er så mange unge i menigheten vår som er gode eksempler, har vi oppmuntret datteren vår til å være sammen med dem.» — Elisa, Italia.

▪ «Vi er veldig engasjert i det barna våre gjør i fritiden. Vi arrangerer sunne aktiviteter for dem, for eksempel fotturer, grilling, pikniker og sammenkomster med trosfeller i alle aldere. På denne måten lærer barna våre at fritiden ikke bare må brukes sammen med jevnaldrende.» — John, Storbritannia.

▪ «Vi synes det er oppmuntrende å være sammen med trosfeller litt uformelt. Barna våre liker også å spille fotball, så innimellom spiller vi fotball sammen med andre.» — Juan, Spania.

▪ «Vi oppmuntrer barna til å lære å spille et instrument. Vi holder også på med mange hobbyer sammen, for eksempel tennis, volleyball, sykling og lesing, og vi liker å være sammen med venner.» — Mark, Storbritannia.

▪ «Vi pleier å gå på bowling, sammen som familie og sammen med venner. Og vi forsøker å sette av tid til å gjøre noe spesielt sammen én gang i måneden. Nøkkelen til å unngå problemer er at foreldrene følger med på hva barna gjør.» — Danilo, Filippinene.

▪ «Det er ofte mer interessante og spennende ting man kan foreta seg enn bare å sitte i en stol og se på en film. Vi er på utkikk etter lokale arrangementer, for eksempel kunstutstillinger, bilutstillinger og konserter. Ofte kan man prate sammen mens man ser på. Vi er også nøye med at vi ikke får for mye underholdning. Tiden er jo én faktor, og blir det for mye underholdning, tar det bort gleden ved det som er nytt og spennende.» — Judith, Sør-Afrika.

▪ «Det er ikke alt det andre barn gjør, som er passende for mine barn, og jeg forsøker å få dem til å forstå det. Samtidig prøver mannen min og jeg å finne på ting som lar dem få ha det moro. Vi gjør vårt beste for at de ikke skal si: ’Vi er aldri noen steder. Vi får aldri gjøre noe morsomt.’ Vi går i parker sammen og inviterer venner fra menigheten vår hjem til oss.» * — Maria, Brasil.

[Fotnote]

[Rettigheter]

James Hall Museum of Transport, Johannesburg, South Africa

[Bilde på side 11]

Les filmanmeldelsene FØR du bestemmer deg

[Bilde på sidene 12 og 13]

Dere foreldre, lær barna deres å være selektive