Vi betrakter verden

Luksusvann

«Det er et tegn i tiden,» skriver det tyske bladet Natur+Kosmos. «’Kule’ elever har alltid med seg flaskevann av et bestemt merke. I New York treffes moderne mennesker på vannbarer. Og femstjerners hoteller med servitørtjeneste tilbyr forskjellige typer mineralvann av internasjonale merker, med en kvalitetsbetegnelse som ellers er forbeholdt de beste årgangsviner.» Vannet er ikke billig. «Folk betaler i dyre dommer for mineralvannet, som de drikker fra spesielle designerflasker,» heter det i artikkelen. På noen hoteller kan en liter vann av et utsøkt merke koste så mye som 500 kroner. Selv om flaskevann av spesielle merker er blitt et livsstilssymbol for kresne konsumenter, betyr ikke det at det er sunnere å drikke slikt vann. Noen produsenter lover at man vil oppnå bedre fysisk og mental helse, bli sprekere og få et bedre utseende ved å drikke deres vann. Men mange fagfolk kan ikke se at flaskevannet er noe bedre enn vanlig vann. I Tyskland, for eksempel, har vannet fra springen minst like høy kvalitet som det mineralvannet som blir fraktet rundt halve kloden, hevder artikkelen. Og vannet fra springen behøver verken å bli fylt på plastflasker eller å bli fraktet mange hundre mil.

 Fordelene ved franske spisevaner

«Franskmennene spiser mye mettet fett,» sies det i informasjonsbladet UC Berkeley Wellness Letter. «Likevel er de slankere enn amerikanerne og har langt mindre risiko for å utvikle fedme. Prosentandelen av dem som dør av hjertesykdom, er bare halvparten av hva den er i USA, og den er lavere enn i noe annet land i [EU].» Hvordan kan dette henge sammen? Svaret kan være at franskmennene «inntar færre kalorier,» skriver informasjonsbladet. Forskning som ble gjennomført på restauranter i Paris og i den amerikanske byen Philadelphia, viste at de franske porsjonene var betraktelig mindre. Kokebøkene var også forskjellige. Det som ble beskrevet som passende kjøttporsjoner, var for eksempel mindre i de franske kokebøkene. «Det kanskje mest interessante funnet var at franskmennene bruker mye lengre tid på å spise de mindre porsjonene sine,» heter det i artikkelen. «En gjennomsnittlig franskmann bruker nesten 100 minutter daglig på å spise, mens amerikanerne sluker sitt daglige brød (og mye annet) på bare 60 minutter.» Hva er konklusjonen? Begrens kaloriinntaket. Spis fornuftige mengder næringsrik mat. Ta deg tid til å nyte maten. Og «gjør det til en hyggelig opplevelse å spise måltider hjemme». Hvis du spiser på restaurant og blir servert en stor porsjon, så spør om du kan få dele den med en av dem som er sammen med deg, eller om du kan få ta med deg halvparten hjem.

Ta vare på bøkene dine

«[Bøkenes] verste fiender er fuktighet og tidens tann,» opplyser en artikkel i det meksikanske bladet Día Siete. For at man skal holde bøkene i god stand, anbefaler artikkelen at man tørker støv av dem minst én gang i året. Men vær nøye med å holde bøkene i et fast grep når du tørker støv av dem, slik at støvet ikke trenger inn mellom arkene. På steder med høy luftfuktighet kan man motvirke fuktskader ved å drysse litt talkum på hver bokside, legge boken i press noen dager og så børste vekk talkumet. Hvis det dannes mugg på grunn av fuktigheten, kan man skrape muggen forsiktig av med et barberblad og så rense boken med sprit. Unngå å ta en bok ut av hyllen ved å dra i toppen av bokryggen. Den beste måten å dra fram en bok på er å gripe midt på bokryggen med to fingrer, rugge boken fra side til side for å få den til å løsne fra de bøkene den står mellom, og så lirke den ut. Svært store bøker kan bli skadet på grunn av sin egen vekt, særlig hvis de er gamle. Det kan man unngå ved å legge dem vannrett i bokhyllen.

Unitarenes undergang?

«Et av [Storbritannias] eldste trossamfunn . . . er i dramatisk tilbakegang og kommer til å være helt borte om noen tiår,» melder London-avisen The Times. Den unitariske bevegelse har færre enn 6000 medlemmer i Storbritannia. Halvparten av disse er over 65 år. Forutsigelsen om bevegelsens undergang kommer fra Peter Hughes, en eldre prest i trossamfunnet. Hughes brukte unitarenes eldste kapell i Liverpool som eksempel og sa: «De har ikke hatt noen prest siden 1976, og den unitariske bevegelse der er i realiteten død.» Betegnelsen «unitar» har vært brukt i Storbritannia siden 1673, opplyser The Times. «Mange engelske presbyterianere ble unitarer på 1700-tallet. De ble motivert til å forkaste treenighetslæren på grunn av en teologisk debatt om Kristi guddom som skapte en krise i den anglikanske kirke.» Avisen tilføyer: «Men nå da det ikke lenger er lovstridig å anta en ikke-trinitarisk tro og mange kirkesamfunn tar lett på at ’troende’ har liberale synspunkter på tradisjonelle læresetninger, er det ikke så stor interesse for den unitariske bevegelse som det en gang var.»

Kortere med alderen

Etter hvert som folk blir eldre, blir de vanligvis kortere. «Det skyldes for en stor del gravitasjonen,» melder den australske avisen The Daily Telegraph. Som følge av gravitasjonen blir et menneskes høyde endret i løpet av dagen. Under søvnen gjenvinner man sin fulle høyde. «Men når kroppen blir eldre og litt mindre robust, begynner krympeeffekten å bli permanent,» forteller avisen. «Etter hvert som folk blir eldre, mister de muskelmasse og fett. Det hører med til den naturlige aldringsprosessen og har mye å gjøre med hormonelle forandringer. Ryggvirvlene kan faktisk svekkes så mye at de til slutt klapper sammen — noe som får ryggsøylen til å krympe med over 2,5 centimeter.» Benskjørhet er en sannsynlig årsak til krympeprosessen.

Tospråklige barn

«Når barn oppdras med tålmodighet og omtanke, kan flerspråklighet bli et stort gode for dem selv, for familien deres og for samfunnet,» sies det i avisen Milenio, som kommer ut i Mexico by. Undersøkelser har «påvist at barn som snakker to språk, gjør det bedre på skolen enn de som snakker bare ett». Det hender at foreldre bekymrer seg når barna deres bruker ord fra begge språkene i én og samme setning, eller når de sier ting feil ved å anvende det ene språkets regler på det andre. «Men disse grammatiske ’feilene’ er uvesentlige og blir raskt overvunnet,» sier professor Tony Cline, en psykolog som er spesialist på språkutviklingen hos barn. Hvis barna lærer begge foreldrenes språk helt fra fødselen av, tilegner de seg språkene helt naturlig, og de vil med tiden kunne skille dem klart fra hverandre.