Armbåndsuret tikker og går

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

VET du hva klokken er? Et raskt blikk på armbåndsuret ditt vil si deg det. Men går det riktig? Vi tar ofte armbåndsuret for gitt, men det er mer komplisert enn mange har forestilt seg.

Til tross for tidens uhåndgripelige og flyktige natur har menneskene alltid vært opptatt av å måle den. Årstidene, månefasene og vekslingen mellom dag og natt markerer alle på en naturlig måte tidens gang. Men menneskene har lenge prøvd å måle tiden i mindre enheter og med større nøyaktighet.

Bak urskiven

Urmakerfaget er et av verdens eldste håndverk. «Hjertet» i et urverk er gangen, echappementet, som regulerer den mengden energi som frigis for å drive urverket. Når bare små mengder energi frigis ved faste intervaller, kan man måle tidsperioder. Det er ingen som vet sikkert når den første fullstendig mekaniske klokken ble oppfunnet, men en milepæl ble nådd rundt år 1500, da de første lommeurene så dagens lys.

Armbåndsuret, som er så utbredt i dag, er egentlig en nykommer. Det ble ikke alminnelig utbredt før sent på 1800-tallet, og da spesielt blant kvinner. Under den første verdenskrig syntes mange offiserer at det var mer praktisk å ha klokken på armen enn i lommen, og fra da av ble armbåndsur stadig mer utbredt.

Nå for tiden er de fleste ur styrt av elektronikk og gjør bruk av en kvartskrystall. Når kvartsen er utformet på en spesiell måte og plassert i en tilpasset elektronisk krets, vibrerer den med en konstant frekvens og fungerer som en pendel som svinger i høy hastighet.

Det er svært vanskelig å justere mekaniske og kvartsstyrte ur slik at de viser tiden helt nøyaktig, så uansett hva slags klokke du har, vil den gjerne gå litt for fort eller litt for sakte. Man kan imidlertid få tak i kvartsur som jevnlig stiller seg selv ved hjelp av signaler fra et atomur. * Produsentene hevder at slike «fjernstyrte» ur ikke har mer enn ett sekunds avvik på en million år.

Mekaniske ur fortsatt høyt verdsatt

I betraktning av at moderne ur er så nøyaktige, og at den gangen som benyttes i mekaniske ur, ble oppfunnet for mer enn 200 år siden, skulle man kanskje tro at tiden har løpt fra det mekaniske uret. Tross alt ville vel ingen bruke en mekanisk regnemaskin hvis de heller kunne bruke en elektronisk kalkulator. Likevel er det fortsatt mange som har en forkjærlighet for mekaniske ur. Hvert år produseres det flere millioner slike ur. I de senere år har faktisk den totale verdien av Sveits’ eksport av mekaniske ur oversteget verdien av eksporten av elektroniske ur. Det er blitt utviklet nye, mer effektive ganger med lavere friksjon, og folk tar fortsatt med seg sine gamle mekaniske ur til dyktige urmakere for vedlikehold eller reparasjon.

Hva er det som gjør at mekaniske ur står så høyt i kurs hos enkelte? Michael, en urmaker med 30 års erfaring, tror at hemmeligheten blant annet ligger i de mekaniske urenes lange levetid. Mens et kvartsur normalt bare går nøyaktig i 15 år eller der omkring, kan et  solid mekanisk ur fungere godt i mer enn 100 år. Et slikt ur, som gjerne går i arv fra foreldre til barn, kan ha stor affeksjonsverdi.

For andre er begeistringen for mekaniske ur knyttet til den kompliserte mekanikken og den presisjonen som er nødvendig for at de nøyaktig skal vise tiden, og kanskje også månefasene, ved hjelp av bittesmå tannhjul og fjærer. Fordi disse mekanismene kan håndlages, er det mulig for en entusiast å sette seg inn i hvordan de fungerer, og å reparere dem.

Til forskjell fra de fleste maskiner og apparater er armbåndsur laget for å fungere i årevis. Et armbåndsur må tåle varierende temperaturer og fungere i alle tenkelige posisjoner, også om det beveges raskt i alle retninger, og likevel gå nøyaktig. Et ur med et avvik på mindre enn pluss-minus 20 sekunder i døgnet har en feilmargin på bare 0,023 prosent, en grad av nøyaktighet som man vanligvis forventer av vitenskapelige instrumenter som blir behandlet med stor varsomhet. Det er ikke rart at mange undrer seg over den ferdighet, den oppfinnsomhet og den faglige dyktighet som er akkumulert i et mekanisk ur.

Det er selvfølgelig også andre ting som får folk til å velge et mekanisk ur. Michael, som er nevnt tidligere, forteller at noen rett og slett synes det er praktisk å slippe å  bytte batteri, slik man må på de fleste kvartsur. Så hva kan hjelpe deg til å velge klokke?

Hvilken klokke skal jeg velge?

Du vil uten tvil først og fremst ha en klokke som du liker selv. Mange som kjøper klokke, ser ikke bare på det praktiske og funksjonelle. De vil også ha en klokke som de synes er fin å se på. I tillegg anbefaler Michael at du tenker over til hvilket bruk du skal ha den. Skal den brukes hver dag, eller bare ved spesielle anledninger? Vil den bli utsatt for slag eller støt eller for ekstreme temperaturer? Noen remmer og urkasser kan bli skadet hvis de jevnlig utsettes for saltvann eller kjemikalier, så det er lurt å tenke over dette først.

Hva prisen angår, er det best å bestemme seg for en sum og holde seg innenfor den. Stort sett er mekaniske ur dyrere enn kvartsur. Men husk at mange forskjellige ur ofte benytter samme type urverk, og de aller fleste av dem er av god kvalitet. Prisen på et ur varierer ofte på grunn av ytre faktorer, som utførelsen på urkassen eller lenken. Altså er det ikke nødvendigvis alltid en sammenheng mellom pris og nøyaktighet eller holdbarhet. — Se rammen ovenfor.

Med et ur på armen kan man sjekke tiden på et blunk. Det at du vet litt om armbåndsurets utvikling, kan få deg til å sette enda større pris på denne anvendelige innretningen. Føler du deg ikke litt hjelpeløs uten klokke, kanskje?

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 24]

HVA SLAGS UR PASSER BEST FOR DEG?

TYPE: En kronograf er et ur med stoppeklokkefunksjon som kan brukes til å måle korte tidsintervaller, noe som er kjekt å ha hvis du vil ta tiden på noe. Hvis du skal bruke klokken til sportsaktiviteter, kan det være en fordel at den er vanntett. Kvartsur trenger ikke å trekkes, noe som kan være greit hvis du tror du vil komme til å glemme å trekke klokken. Selvtrekkende, eller automatiske, mekaniske ur trenger heller ikke å trekkes. Disse trekkes automatisk når bæreren beveger på armen.

NØYAKTIGHET: Hvis du er opptatt av at klokken skal gå veldig nøyaktig, vil du kanskje vurdere et kronometer, et presisjonsur som oppfyller bestemte offisielt fastsatte krav til nøyaktighet. Når det kommer til stykket, er kvartsurene uansett mest nøyaktige. Et moderne mekanisk ur kan ha et hurtigsvingende balansehjul som svinger 28 800 ganger i timen, altså med en frekvens på fire svingninger pr. sekund. Sammenlign det med et kvartsstyrt urverk, som har en frekvens på mellom 10 000 og 100 000 svingninger pr. sekund!

URSKIVE/DISPLAY: Et digitalt ur viser sifre på displayet for å markere tiden, mens et analogt ur har visere som går rundt på en urskive. Digitale ur kan også ha andre funksjoner, som alarm, visning av dato og visning av tiden i andre tidssoner. De kan dessuten ofte brukes som stoppeklokker. Analoge ur viser tiden på en måte som er enkel å oppfatte, ved at en bare tar et raskt blikk på viserne.

VEDLIKEHOLD: Fordi et mekanisk ur drives av en kraftig fjær, er det ikke like følsomt for små støvpartikler og skitt som et kvartsur. Likevel trenger mekaniske ur oftere ettersyn enn kvartsur for å gå knirkefritt. Siden kvartsur med digital visning ikke har noen bevegelige deler, trenger de ikke annet vedlikehold enn bytte av batteri med jevne mellomrom.

[Oversikt/bilder på side 23]

NOEN TRENDSETTENDE MODELLER

▪ 1810—​12

Det første kjente armbåndsuret, konstruert av Abraham-Louis Breguet

▪ 1945

Datorute på urskiven, Rolex

▪ 1957

Ur drevet av elektrisk motor, Hamilton Watch Company

▪ 1960

Ur som benytter elektronikk for å måle tiden, Bulova

▪ 1972

Fullstendig elektronisk styrt ur med digitalt display, Hamilton Watch Company

[Rettigheter]

Andre og fjerde bilde: Gjengitt med tillatelse av Hamilton Watches

[Bilderettigheter på side 23]

OMEGA