«Hester som danser i vinden»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

«Hvem kan se deres rytmiske skritt, deres rene, perfekte presisjon, deres selvbeherskelse, deres sans for geometri, uten å føle begeistring?» — RAFAEL ALBERTI, SPANSK POET.

LYSET slokkes, og musikken begynner. Borterst på arenaen kommer det fram en rytter på en hvit hest, som danser i takt med musikken. Deretter slutter en gruppe ryttere seg til den første, og hestene deres beveger seg i sirkler og vendinger i perfekt harmoni. Publikum holder pusten i forundring over å se disse vakre dyrene utføre slike elegante bevegelser.

Den kongelige andalusiske skolen for ridekunst (La Real Escuela Andaluza del Arte Ecuestre), i Jerez de la Frontera i Spania, er blitt verdensberømt for sine dansende hester. Oppvisningen er i virkeligheten en hesteballett, som presenterer en koreografi basert på øvelser fra klassisk dressur og doma vaquera, spansk cowboyridning. * Noe som gjør oppvisningen enda flottere, er den tradisjonelle spanske musikken og rytternes drakter fra 1700-tallet.

Den renrasede spanske hesten

Hestene som blir brukt i oppvisningen, er renrasede spanske hester, også kjent som andalusiere. Den spanske hesten er en gammel rase som for flere tusen år siden levde i fjellene  på Pyrenéhalvøya. Denne rasen var også godt kjent av romerne som en utmerket militærhest.

Andalusierens særpreg er styrke, mot, smidighet og føyelighet. De er høyt verdsatt på grunn av sitt særegne gemytt, som både er fyrig og medgjørlig. Takket være sin styrke og smidighet kan disse hestene utføre svært vanskelige steg og hopp. Men det er ingen enkel oppgave å gjøre et praktfullt dyr til en elegant danser.

Opplæringen av denne edle hesten

Den kongelige andalusiske skolen for ridekunst ble grunnlagt av Álvaro Domecq i 1972. Skolen forbereder hestene ved hjelp av nøyaktige gymnastiske øvelser som utvikler dyrenes muskler. Til slutt blir de i stand til å utføre vanskelige øvelser i perfekt harmoni. Denne typen dressur blir praktisert ved to berømte skoler: Den spanske rideskole i Wien i Østerrike og Den kongelige andalusiske skolen for ridekunst i Spania. På begge skolene blir de besøkende helt fengslet av det de får se, og selv de mest kravfulle hestetrenere lar seg imponere.

Både rytter og hest trenger en hel del opplæring for å bli så dyktige. Vanligvis vil rytter og hest trene sammen i sju timer om dagen, fem dager i uken, over en periode på fire år. Opplæringen begynner med grunnleggende dressur, hvor rytteren lærer hesten å gå framover på hans kommando. Etter å ha finpusset dette innledende skrittet må hesten lære seg å flytte tyngdepunktet bakover mens den beveger seg. Denne øvelsen, som heter samling, setter hesten i stand til å konsentrere styrken om bakparten, noe den må kunne for å klare å utføre de mer avanserte bevegelsene.

De bevegelsene som hesten lærer, tilhører to grupper: de naturlige og de unaturlige. De første krever at hesten forbedrer sine naturlige bevegelser — skritt, trav og galopp. For at hesten skal få til de unaturlige bevegelsene, som er utviklet ved Den andalusiske skolen, må det være et svært nært bånd mellom den og rytteren. Disse bevegelsene krever stor presisjon og enorm fysisk styrke. — Se «De grunnleggende bevegelsene i en hesteballett».

«For å utføre de vanskelige øvelsene ved Den andalusiske skolen må hest og rytter ha et veldig nært forhold,» sier José María Sánchez Cobos, leder av oppvisningen ved skolen. «Andalusieren blir betraktet som en av de edleste av alle de forskjellige hesterasene, og noen av disse dyrene kan virkelig bli nær venn med rytteren. Men det hender at en bestemt hest og en bestemt rytter ikke går så godt sammen, og da er man nødt til å bytte.»

På spørsmålet om hvordan hestene reagerer på musikken, svarer José María: «Hestene forstår ikke musikk på samme måte som vi gjør, men den musikken de hører på oppvisningen, har tydeligvis en virkning på dem. De reagerer helt tydelig på den tradisjonelle musikken som er en del av oppvisningen, og det virker også som de reagerer på applausen fra publikum.»

Hestene liker den omhyggelige pleien og oppmerksomheten de får på skolen. De blir nøye striglet og pusset før oppvisningen, og de blir dusjet hver dag etter trening. Fordi de har mer ømtålig hud enn det mennesker har, trenger de godt stell.

José María forteller videre: «Spanierne sier gjerne at de første 7 årene tilhører hesten din venn, som lærer den opp, og de neste 7 årene er den din, og du kan glede deg over den, og etter de 14 årene er den bare god nok for din fiende. Men dette stemmer ikke helt på skolen vår. En av hestene våre, Zamorano, opptrådte fortsatt da den var 22!»

Sluttresultatet av all den omhyggelige pleien og treningen er oppvisningen, der disse hestene utfører sine karakteristiske bevegelser. Her kan publikum selv se hvordan hest og rytter utgjør et ypperlig team, og hvordan disse elegante, men likevel sterke hestene beveger seg i takt med tradisjonell spansk musikk. Det er ikke noe rart at Alberti i den avsluttende linjen i diktet sitt, som delvis er sitert innledningsvis, beskrev disse elegante dyrene som «hester som danser i vinden».

[Fotnote]

 [Ramme/bilder på side 17]

De grunnleggende bevegelsene i en hesteballett

Dette er noen av de viktigste bevegelsene hestene utfører:

Piaff: Hesten står på ett sted mens den traver rytmisk med høye steg, som om den løper på stedet.

Passage: Hesten traver med langsomme, rytmiske bevegelser idet den løfter hovene høyt over bakken, noe som gir inntrykk av at den danser.

Levade: Hesten løfter forbena høyt opp fra bakken og holder denne posisjonen, som er i 45 graders vinkel i forhold til bakken. Dette krever intens kontroll over musklene og perfekt balanse.

Kurbett: Hesten gjør en rekke hopp framover på underbøyde bakben uten at forbena rører bakken.

Kapriol: Hesten gjør et sprang opp i luften, og idet den når det høyeste punktet, trekker den forbena under brystet, samtidig som den sparker ut med bakbena.

Hester med seletøy

Enda en disiplin som er med i oppvisningen, kalles enganche, sammenkobling. Hestene trekker tradisjonelle vogner med bevegelser som er perfekt synkronisert. Dette krever også flere års trening. Iført sitt flotte utstyr utgjør hestene og kuskene et syn som får publikum til å føle seg hensatt til den tiden da hest og vogn var det viktigste transportmidlet.

[Rettigheter]

Piaff, passage og kapriol: Fotografía cedida por la Real Escuela Andaluza; kurbett, levade og vogn: Fundación Real Escuela Andaluza del Arte Ecuestre

[Bilderettigheter på side 15]

Fotografía cedida por la Real Escuela Andaluza