Trenger du egentlig mosjon?

«Tren to ganger i uken for å holde deg i form. Mosjoner 30 minutter om dagen. Hold deg unna alkohol for å forebygge kreft. Drikk alkohol for å minske risikoen for hjertesykdom. Føler du noen gang at du blir bombardert med gode råd? Den ene dagen sier overskriftene én ting; uken etter sier de noe helt annet. . . . Hvorfor kan ikke forskerne bli enige? Hvorfor er kaffe skadelig den ene uken og ufarlig den neste?» — Barbara A. Brehm, professor i studier av trening og idrett.

HELSEEKSPERTER er ofte uenige i saker som gjelder ernæring og fysisk form. Mange blir forvirret fordi de blir oversvømt av informasjon om hva man skal og ikke skal gjøre for å leve et sunt liv. Men når det gjelder behovet for moderat fysisk aktivitet, ser det ut til å være bred enighet blant forskerne — hvis du vil ha best mulig helse, er du nødt til å få regelmessig mosjon!

Mangelen på fysisk aktivitet er blitt et alvorlig problem i vår tid, særlig i industrilandene. I generasjoner utførte mange i disse landene tungt kroppsarbeid ved å drive jordbruk, jakt eller byggevirksomhet. Når sant skal sies, måtte våre forfedre slite og streve så mye bare for å opprettholde livet at det ofte var en stor belastning for dem. Ja, det forkortet faktisk livet deres. Leksikonet Encyclopædia Britannica forteller at «den gjennomsnittlige forventede levealder i det gamle Hellas og Romerriket var rundt 28 år». Ved slutten av 1900-tallet var den forventede levealder i industrilandene til sammenligning rundt 74 år. Hvorfor har levealderen økt så mye?

Teknologi — et gode eller et onde?

Folk i dag har bedre helse og oppnår en høyere alder enn dem som levde for flere hundre år siden. Det skyldes delvis den teknologiske revolusjon. Moderne oppfinnelser har forandret den måten vi gjør ting på, og mange anstrengende arbeidsoppgaver er blitt lettere. Legevitenskapen har gjort store framskritt i kampen mot sykdom, noe som har ført til bedre helse hos de fleste. Men her finner vi et paradoks.

Samtidig som den moderne teknologi har bidratt til bedre helse, har den i tidens løp også medvirket til en stillesittende livsstil hos store deler av befolkningen. I en nyere rapport om utbredelsen av hjerte- og karsykdommer verden over forklarer den amerikanske hjerteforening at «forandringer i økonomien, urbanisering, industrialisering og globalisering bringer med seg livsstilsendringer som fremmer hjertesykdom». Rapporten sier at «fysisk inaktivitet og usunt kosthold» er blant de fremste risikofaktorene. — International Cardiovascular Disease Statistics.

For bare 50 år siden var situasjonen i mange land at en typisk arbeidskar svettet bak plogen, syklet til nærmeste tettsted for  å gå i banken og foretok reparasjoner i huset om kvelden. Hans barnebarn har derimot en helt annen livsstil. En moderne arbeider sitter foran en datamaskin det meste av dagen, kjører bil nesten uansett hvor han skal, og tilbringer kvelden foran TV-en.

En undersøkelse i Sverige viste at tømmerhoggerne før i tiden kunne forbrenne opptil 7000 kalorier om dagen ved å felle trær og flytte tømmerstokker. Det vanlige nå er at de ser på mens avanserte maskiner gjør det meste av tungarbeidet. Mange av veiene i verden ble en gang bygd og vedlikeholdt av menn som brukte hakke og spade. Men nå er det bulldosere og andre anleggsmaskiner som utfører grave- og skuffearbeidet, selv i utviklingslandene.

I noen deler av Kina blir sykkelen i økende grad byttet ut med scooteren som det foretrukne transportmidlet. I USA, der 25 prosent av alle reiser er kortere enn halvannen kilometer, blir opptil 75 prosent av disse korte reisene foretatt med bil.

Vår tids teknologi har også frambrakt en generasjon av stillesittende barn. En undersøkelse viste at etter hvert som videospill blir «mer underholdende og mer realistiske, bruker barn . . . mer tid på spillkonsollene sine». Det er blitt trukket lignende konklusjoner når det gjelder TV-titting og andre former for stillesittende underholdning for barn.

Farene ved en stillesittende livsstil

Den drastiske nedgangen i den fysiske aktiviteten har ført til mange fysiske, mentale og følelsesmessige problemer. For en tid siden meldte for eksempel britiske helsemyndigheter: «Inaktive barn risikerer å få et dårligere selvbilde, bli mer nervøse og oppleve mer stress. Disse barna vil også ha lettere for å begynne å røyke og bruke narkotika enn aktive barn. Inaktive arbeidstakere har større sykefravær enn aktive arbeidstakere. Senere i livet mister inaktive mennesker den grunnleggende styrken og bevegeligheten de trenger for å utføre sine daglige gjøremål. Som følge av det blir mange avhengig av andre og får dårligere mental helse.»

Cora Craig, som er leder for et kanadisk forskningsinstitutt (Canadian Fitness and Lifestyle Research Institute), sier at «kanadierne er langt mindre fysisk aktive på jobben enn de var før . . . Det generelle aktivitetsnivået har sunket». Den kanadiske avisen The Globe and Mail  melder: «Omkring 48 prosent av alle kanadiere er overvektige, innbefattet 15 prosent som lider av fedme.» Avisen tilføyer at 59 prosent av de voksne lever et stillesittende liv. Dr. Matti Uusitupa ved Kuopio universitet i Finland advarer om at «utbredelsen av type 2-diabetes er raskt økende verden over fordi det er stadig flere som har en stillesittende livsstil og lider av fedme».

En undersøkelse i Hongkong viste at omkring 20 prosent av alle dødsfall blant folk over 35 år kunne knyttes til mangel på fysisk aktivitet. Undersøkelsen ble utført under ledelse av professor Tai-Hing Lam ved Hongkong universitet og ble offentliggjort i 2004. Situasjonen for den kinesiske befolkningen i Hongkong ble beskrevet slik: «De risikofaktorene som følger med fysisk inaktivitet, overgår dem som følger med tobakksrøyking.» Forskerne regner med at resten av Kina «kommer til å erfare et like stort dødelighetsproblem». — Annals of Epidemiology.

Er denne bekymringen berettiget? Kan fysisk inaktivitet virkelig gå ut over helsen, og det i enda større grad enn tobakksrøyking? Det er alminnelig anerkjent at inaktive personer er mer utsatt for helseproblemer enn aktive personer. De inaktive har gjerne høyere blodtrykk. De har større risiko for å få hjerneslag eller hjerteinfarkt, utvikle visse former for kreft eller bli rammet av benskjørhet. Og de har lettere for å bli sterkt overvektige. *

Avisen The Wall Street Journal melder: «På alle kontinenter, selv i områder med omfattende underernæring, øker utbredelsen av  overvekt og fedme i alarmerende grad. Den viktigste årsaken til dette er den samme kombinasjonen av kaloririkt kosthold og stillesittende livsstil som fyrer opp under epidemien av fedme i USA.» Stephan Rössner, som er professor i helseatferd ved Karolinska institutet i Stockholm, er enig i dette og hevder faktisk: «Det finnes ikke noe land i verden der utbredelsen av fedme ikke er økende.»

Et globalt problem

Det er tydelig at regelmessig fysisk aktivitet på et moderat nivå er viktig for vårt velbefinnende. Men trass i alle meldinger om farene ved fysisk inaktivitet er en stor del av verdens befolkning fortsatt i realiteten inaktive. Organisasjonen World Heart Federation mener at mellom 60 og 85 prosent av verdens befolkning «ikke er så fysisk aktive at de har helsemessige fordeler av det, noe som særlig er tilfellet blant jenter og kvinner». Den hevder at «nesten to tredjedeler av alle barn heller ikke er så aktive at de har helsemessige fordeler av det». I USA lever omkring 40 prosent av alle voksne et stillesittende liv, og rundt halvparten av landets unge mennesker mellom 12 og 21 år unnlater å delta regelmessig i energikrevende aktiviteter.

En undersøkelse som dreide seg om utbredelsen av stillesittende livsstiler i 15 europeiske land, viste at andelen av inaktive personer varierte fra 43 prosent i Sverige til 87 prosent i Portugal. I São Paulo i Brasil lever omkring 70 prosent av befolkningen et stillesittende liv. Verdens helseorganisasjon (WHO) melder at «de dataene man har fått fra undersøkelser av folks helse rundt omkring i verden, er bemerkelsesverdig samsvarende». Det bør derfor ikke overraske oss at det hvert år er anslagsvis to millioner mennesker som dør av årsaker som kan knyttes til fysisk inaktivitet.

Helseeksperter verden over oppfatter denne trenden som alarmerende. Som en reaksjon på det har statlige organer rundt om i verden satt i gang forskjellige programmer som tar sikte på å opplyse offentligheten om fordelene ved moderat fysisk aktivitet. Australia, Japan og USA håper å øke det fysiske aktivitetsnivået blant sine borgere med ti prosent innen år 2010. Skottland har som mål å få 50 prosent av befolkningen til å være regelmessig fysisk aktive innen år 2020. En rapport fra WHO opplyser at «andre land som har lagt vekt på nasjonale programmer for fysisk aktivitet, er Mexico, Brasil, Jamaica, New Zealand, Finland, Russland, Marokko, Vietnam, Sør-Afrika og Slovenia».

Men selv om myndigheter og helseorganisasjoner prøver å gjøre noe med dette problemet, er det til sjuende og sist hver enkelt av oss som har ansvaret for å ta vare på vår egen helse. Spør deg selv: «Er jeg aktiv nok? Får jeg nok mosjon? Hvis ikke, hvordan kan jeg da frigjøre meg fra min stillesittende livsstil?» Den neste artikkelen viser hvordan du kan bli mer fysisk aktiv.

[Fotnote]

[Ramme på side 4]

Kostnadene ved inaktivitet

Mange regjeringer og helseorganisasjoner er alvorlig bekymret over den økonomiske belastningen fysisk inaktivitet har påført samfunnet.

● Australia - De årlige helseutgiftene knyttet til fysisk inaktivitet beløper seg til rundt 2,3 milliarder kroner.

● Canada - World Heart Federation melder at Canada i løpet av bare ett år brukte over 12 milliarder kroner på å behandle helseproblemer «som kan tilskrives fysisk inaktivitet».

● USA - I løpet av år 2000 brukte USA det astronomiske beløpet 460 milliarder kroner på å behandle helseproblemer som hadde direkte sammenheng med fysisk inaktivitet.

[Ramme/bilder på side 5]

Barn trenger fysisk aktivitet

Nyere undersøkelser har vist at det er stadig flere barn som ikke er regelmessig fysisk aktive. Inaktivitet er mer utbredt blant jenter enn blant gutter. Det ser ut til at den fysiske aktiviteten avtar etter hvert som barna blir eldre. Det nedenstående er blant de mange fordelene barn kan ha av regelmessig fysisk aktivitet:

● Utvikler sterke knokler og muskler og sunne ledd

● Forebygger overvekt og fedme

● Forebygger eller forsinker problemer med høyt blodtrykk

● Forebygger type 2-diabetes

● Får et bedre selvbilde og unngår bekymringer og stress

● Utvikler en aktiv livsstil som kan forebygge et stillesittende liv i voksen alder

[Ramme/bilde på side 6]

Bedre helse blant de eldre

Det er blitt sagt at jo eldre man er, desto større utbytte har man av moderat mosjon. Likevel er det mange eldre som nøler med å være regelmessig fysisk aktive, fordi de er redd for å få skader eller bli syke. Det kan nok være en fordel at de eldre rådfører seg med en lege før de begynner med anstrengende aktiviteter. Men fagfolk mener uansett at fysisk aktivitet kan bedre livskvaliteten hos de eldre i betydelig grad. Nedenfor er det nevnt noen områder der de eldre kan oppnå forbedringer hvis de får regelmessig mosjon:

● Mental årvåkenhet

● Balanse og bevegelighet

● Følelsesmessig tilstand

● Restituering etter sykdom eller skade

● Fordøyelse og leverfunksjon

● Stoffskifte

● Immunsystem

● Bentetthet

● Energinivå