Vi betrakter verden

«Nettmobbing»?

For mange unge er mobiltelefoner og Internett en sosial livline. Men disse hjelpemidlene «kan også være sosialt ødeleggende for dem,» melder det kanadiske bladet Maclean’s. «Nettmobbere» kan nemlig bruke e-post og SMS-meldinger til å plage sine ofre. «En fjerdedel av alle kanadiske unge Internett-brukere sier at de har mottatt ondsinnete meldinger om andre,» sies det i Maclean’s. Den elektroniske mobbingen har fått politiet til å komme med påminnelser om at det er straffbart å framsette skriftlige drapstrusler. Maclean’s rår foreldre til å snakke med barna sine om folk og steder som de besøker på nettet, og til å plassere datamaskinen på et åpent sted i rommet hvor det er lett å følge med på hva barna leser og sender. I bladet sies det at barn aldri må svare på en melding fra en som mobber dem, og aldri «oppgi koder eller passord til andre, ikke engang til sine beste kamerater». Det finnes mange eksempler på at venner har gitt slike personlige opplysninger videre til andre.

 Flere biler — flere utfordringer

«Kina går fra å være et sykkelland til å bli et bilsamfunn,» står det i avisen China Daily. Forholdstallet mellom kjøretøyer og mennesker i Kina er nå 20 til 1000, sammenlignet med et forholdstall på 120 til 1000 ellers i verden. Man mener at tallet for Kinas vedkommende vil stige drastisk. Chen Qingtai, som er visedirektør for et statlig utviklings- og forskningssenter, tror at mange vil få et bedre liv hvis de får sine egne kjøretøyer. Men han er også klar over at det vil by på utfordringer: «Hvis vi ikke får redusert eksosutslippet fra bilene på en effektiv måte, vil forurensningen i byene hovedsakelig forårsakes av biler, ikke av kull.» I noen kinesiske byer er det allerede kjøretøyene som er den største kilden til utslipp av karbonmonoksid og nitrogenoksid. Det blir gjort mye for å redusere forurensningen før de olympiske leker i Beijing i 2008.

Ekteskapssvindel

Over 3000 sørafrikanske kvinner er blitt «gift» uten å vite om det, melder Johannesburg-avisen Sowetan. Mange av kvinnene blir lurt til å undertegne noe som de tror er en arbeidskontrakt, men som i virkeligheten er en vigselsattest. Attesten gir den utenlandske «brudgommen» permanent oppholdstillatelse i landet. «Bruden» oppdager kanskje bare svindelen hvis hun må søke om nye legitimasjonspapirer og oppdager at hun har fått nytt etternavn, eller hvis hun skal registrere sitt virkelige giftermål og får vite at hun allerede er registrert som gift! Det kan være en komplisert affære å få «ekteskapet» annullert. Omkring 2000 av kvinnene har imidlertid lyktes i å få annullert sitt ufrivillige ekteskap. For å bekjempe svindelen har man vedtatt en ny lov som innebærer at utenlandske ektefeller må vente i fem år før de kan søke om permanent oppholdstillatelse.

Sjeldent arkeologisk funn

Arkeologer som utforsker huler i nærheten av Dødehavet, har funnet smykker og andre gjenstander som man tror daterer seg fra den perioden da jødene vendte tilbake til sitt land fra fangenskapet i Babylon for omkring 2500 år siden. Arkeologene, som er tilknyttet det hebraiske universitet i Jerusalem og Bar Ilan-universitetet i Ramat Gan, fant gjenstandene ved hjelp av metalldetektorer. Blant kostbarhetene var det et lite bronsespeil, et anheng av sølv, et halskjede av gull og halvedelstener, en babylonsk agatmedaljong og et stempel med en babylonsk prest som bøyer seg for månen, melder nyhetsbyrået Associated Press. «Dette er et sjeldent funn, både fordi det er så rikholdig, og fordi det stammer fra den bestemte perioden,» sa Tsvika Tsuk, sjefarkeolog ved en israelsk naturvernorganisasjon (Israel Nature and National Parks Protection Authority).

Barn kan få hjerneslag

«Hver dag er det minst ett barn i Canada som får hjerneslag,» melder avisen The Vancouver Sun. Nevrologen Gabrielle deVeber, som er ansvarlig for Canadian Pediatric Ischemic Stroke Registry, sier at barn som får slag, må få behandling straks, for ellers vil de få «alvorligere slag og bli påført flere nevrologiske skader». I avisen sies det dessuten at «det må gis blodfortynnende midler innen tre timer etter at slaget har inntruffet». Men hjerneslag blant barn «blir ofte feildiagnostisert som migreneanfall». Symptomene på slag skal ifølge avisen «omfatte nummenhet eller lammelse, særlig på den ene siden av kroppen, forvirring, talevansker, svekket syn, svimmelhet og plutselig, sterk hodepine». Hjerneslag blant barn kan utløses av enkelte former for behandling som blir gitt i forbindelse med hjertesykdom og kreft, og noen spesialister har en mistanke om at «barnefedme og kosthold med høyt fettinnhold» er andre risikofaktorer.

Forurenset mat og drikke

Ifølge en rapport fra miljøvernorganisasjonen Toxics Link, får sørasiater i seg farlige, forurensende stoffer gjennom sitt daglige kosthold. Rapporten, som ble gjengitt i den indiske avisen The Hindu, viste at grunnleggende matvarer som kjøtt, krydder og olje inneholdt forbudte og regulerte stoffer. Tungt nedbrytbare organiske miljøgifter, for eksempel polyklorerte bifenyler (PCB), kan muligens ha funnet veien ut i miljøet «som følge av ukritisk fjerning av gamle transformatorer og kondensatorer som ble importert før forbudet» av PCB, eller de er blitt frigjort ved opphogging av skip, sies det i rapporten. Ved hjelp av andre undersøkelser har man også oppdaget DDT i grønnsaker og tørket fisk. Ifølge rapporten inneholdt ’brystmelk, fettprøver og blodprøver et høyt nivå av miljøgifter som DDT, HCB, aldrin, dieldrin, [dioksin], furan og PCB’, og det til tross for internasjonale avtaler som skal forhindre at slikt skjer.

Samfunn forandret som følge av våpen

«Det at det er så vanlig at stadig flere er i besittelse av våpen, særlig håndvåpen, er årsak til at det dør ett menneske hvert minutt og begås over 500 000 drap i året [på verdensbasis],» melder London-avisen The Independent. «I 2001 ble det produsert 16 milliarder enheter ammunisjon til militært bruk; nok til å skyte alle mennesker i verden to ganger.» Det blir laget nesten åtte millioner skytevåpen hvert år, det meste til sivilt bruk. I en forskningsrapport fra Amnesty International, Oxfam og International Action Network on Small Arms står det at «tidligere fredelige samfunn hvor folk avgjorde en krangel ved hjelp av knyttnever eller kniver, er blitt helt forandret som følge av våpen». I ett land blir geværer brukt som betalingsmiddel. I et annet land fikk en lærer som underviste en eldre kvinne i engelsk, betaling i håndgranater. Og i et tredje land «blir spedbarn oppkalt etter fedrenes automatvåpen, ’Uzi’ og ’AK’,» sier avisen.