Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Fra blek til brun — skiftende holdninger til huden

Fra blek til brun — skiftende holdninger til huden

Fra blek til brun — skiftende holdninger til huden

HVORDAN forestiller du deg en person som strutter av sunnhet? Ser du for deg en slank, solbrun kropp? Mange europeere og amerikanere gjør det. Men slik har det ikke alltid vært. For en del år siden pleide europeiske kvinner å gå med bredbremmete hatter og bære parasoller for å beskytte seg mot solen. Blek hud ble oppfattet som et aristokratisk trekk. Solbrunhet ble forbundet med kroppsarbeidere.

Mye lenger tilbake i historien blekte folk huden med stoffer som man nå vet er giftige. Så tidlig som rundt 400 fvt. blekte grekerne huden med et ansiktspudder av blykarbonat. Poppaea Sabina, som var gift med den romerske keiser Nero, brukte dette pudderet for å få et hvitt ansikt. På 1500-tallet brukte noen italienske kvinner arsenikk for å gi ansiktet et gjennomskinnelig preg. Men helt siden den franske motekunstneren Coco Chanel gjorde solbrunhet til høyeste mote i begynnelsen av 1920-årene, har mange sett på en solbrun kropp som noe ønskverdig. Folk bruker mange timer på å sole seg.

Men ikke alle som er glad i å være ute i det fri, ønsker seg en mørkere hudfarge. I noen kulturer er solbading et fremmed fenomen. Mange som tilbringer en dag utendørs, nyter den avslappende virkningen av den varme solen og den milde brisen, ikke den brunende virkningen av solstrålene. Hvorfor trenger huden deres beskyttelse mot solen?

[Bilde på side 3]

Strandliv i begynnelsen av 1900-tallet

[Rettigheter]

Brown Brothers