Vi betrakter verden

Verdens eldste universitet?

En gruppe polske og egyptiske arkeologer har avdekket stedet der det gamle universitetet i Alexandria lå. Ifølge avisen Los Angeles Times fant arkeologene 13 like store auditorier, hvor totalt 5000 studenter kan ha fått plass. Avisen sier at disse auditoriene «har trappeformede benkerader langs tre av veggene, og noen av dem er koblet sammen slik at de danner en U». Midt i auditoriet står det et sete på en høy plattform hvor foreleseren sannsynligvis satt. «Det er første gang et slikt kompleks av forelesningssaler er blitt avdekket på et gresk-romersk funnsted i middelhavsområdet,» sier arkeologen Zahi Hawass, som er leder for Egypts øverste råd for antikviteter. Hawass sier at dette «kanskje er verdens eldste universitet».

 Iskrem med hvitløk?

Hvitløken har lenge vært kjent for sine helbredende egenskaper. Ifølge avisen Philippine Star har Mariano Marcos statsuniversitet nord på Filippinene nå utviklet iskrem med hvitløk av «helsemessige» årsaker. Man håper at det nye produktet vil være til hjelp for dem som har lidelser som hvitløk er kjent for å lindre. Hvitløk blir brukt som middel mot blant annet forkjølelse, feber, høyt blodtrykk, åndedrettsproblemer, revmatisme, slangebitt, tannverk, tuberkulose, kikhoste, sårskader og til og med skallethet. Har du lyst til å prøve en hvitløkis, kanskje?

Subtropisk klima i Arktis

En internasjonal forskergruppe som har foretatt utboringer i den arktiske havbunnen mellom Sibir og Grønland, sier at dette området en gang hadde subtropisk klima. Ekspedisjonen gjorde bruk av tre isbrytere under arbeidet og hentet opp prøver fra nesten 400 meter under havbunnen. Ørsmå fossiler etter havplanter og -dyr som ble funnet i disse prøvene, vitner om at havet i området en gang holdt en temperatur på rundt 20 grader, mens dagens temperatur er rundt minus 1,5 grader. Ifølge professor Jan Backmann ved Stockholms universitet, slik han ble sitert på BBC News, «må det arktiske bassengs tidlige historie revurderes på grunnlag av de prøver som er samlet inn på denne ekspedisjonen».

Elektronisk tavle på skolen

I mer enn 21 000 klasserom på meksikanske barneskoler er tavle, kritt og svamp i ferd med å bli byttet ut med en elektronisk tavle koblet til en datamaskin, skriver avisen El Universal, som kommer ut i Mexico by. Foreløpig brukes tavlen, som er nesten to meter lang og én meter høy, på femte og sjette klassetrinn. Sju elektroniske bøker er tilgjengelige og kan brukes til undervisning i historie, naturfag, matematikk, geografi og andre fag. Tavlen kan også brukes til å vise film. Én klasse har på denne måten «besøkt pyramidene i Tikal og Palenque, lært om mayaenes tradisjoner og hørt på musikken deres». Hvilke fordeler har dette? «Barna følger bedre med; de deltar mer og lærer mer,» sier en lærer.

En million selvmord årlig

Selvmord står for nesten halvparten av alle dødsfall verden over som skyldes vold eller ulykke. Så mange som en million mennesker tar sitt eget liv hvert år, og i 2001 var tallet på dem som begikk selvmord, høyere enn det totale antall som ble drept i krig eller myrdet. For hvert gjennomførte selvmord er det mellom 10 og 20 selvmordsforsøk som mislykkes. Disse tallene er offentliggjort av Verdens helseorganisasjon (WHO), som har hovedsete i Genève i Sveits. WHO peker på at hvert enkelt dødsfall fører til at «mange familiemedlemmer og venner får livet sitt ødelagt følelsesmessig, sosialt og økonomisk». Rapporten sier at faktorer som beskytter folk mot å begå selvmord, er «høy selvrespekt», støtte fra venner og familie, stabile forhold og religiøs eller åndelig tilhørighet.

Støvstorm-advarsler

Bruken av firehjulstrekkere i ørkenene «har bidratt til en tidobbelt økning i antall støvstormer jorden over og er til skade for miljøet og menneskers helse,» skriver London-avisen The Times. Kjøretøyene ødelegger den skjøre overflaten i ørkenene, slik at støvpartikler tas av vinden. «Det brukes et stort antall slike kjøretøyer i ørkenene nå for tiden,» sier professor Andrew Goudie ved Oxford universitet. «Mens nomadene i Midtøsten tidligere brukte kameler når de gjette buskapen sin, bruker de nå firehjulstrekkere.» I tillegg til at støvstormene virvler opp støv fra ørkenen, sier Goudie, tar de «med seg ugressmidler og pesticider fra dyrket mark og uttørkede innsjøer opp i atmosfæren». Partikler som blir ført av gårde med vinden på denne måten, inneholder også allergener og sporer som kan forårsake alvorlige helseproblemer. Mange naturvernere er bekymret for at noen områder i Afrika kan komme til å oppleve den samme katastrofen som USA var utsatt for på 1930-tallet, da støvstormer som oppstod etter overdreven utnyttelse av dyrkbar jord og lang tids tørke, ødela store deler av prærien.

Uvørne fjellklatrere utsatt

Hvert år omkommer hundrevis av fjellklatrere i klatreulykker. Noen blir truffet av steiner som raser ut, mens andre får uforutsette helseproblemer, som hjerteinfarkt. Men ifølge den tyske avisen Leipziger Volkszeitung er en av de viktigste årsakene til at folk omkommer i fjellene, at de er uforsiktige. Det er ikke bare de unge og uerfarne som er berørt. Miggi Biner, som er leder for fjellførerforeningen i Zermatt i Sveits, sier at «enten man er erfaren eller uerfaren, er det ofte et spørsmål om å overvurdere sine egne evner eller ikke å ta tilstrekkelig hensyn til været og forholdene». Noen som har med seg mobiltelefon, føler seg i altfor høy grad sikker på at de alltids kan få et helikopter til å hente dem hvis det oppstår en krise.

Uforutsigbare monsterbølger

Det sies at i gjennomsnitt synker to store skip et eller annet sted på jorden hver uke. Selv supertankere og mer enn 200 meter lange containerskip har bukket under for havets krefter. Man tror at mange av disse ulykkene er forårsaket av monsterbølger. Historier om enorme bølger som senker store skip, er lenge blitt avfeid som skipperskrøner, men et forskningsprosjekt i regi av EU har gitt slike historier troverdighet. Man har undersøkt radarbilder av havet tatt fra satellitt for å prøve å finne slike monsterbølger. Avisen Süddeutsche Zeitung siterer prosjektlederen, Wolfgang Rosenthal: «Vi har kommet fram til at monsterbølger er vanligere enn noen hadde trodd.» I løpet av en tre uker lang periode oppdaget disse forskerne minst ti monsterbølger. Slike bølger er nesten loddrette og kan bli opptil 40 meter høye. De kan treffe et stort skip og gjøre omfattende skade eller til og med senke det. Det er få skip som kan holde stand mot dem. «Nå må vi finne ut om det er mulig å lage et varslingssystem som gjør det mulig å forutsi slike bølger,» sier Rosenthal.