Butikktyverier — hvem betaler prisen?

EN BUTIKKINNEHAVER i Japan tok en ung gutt i å stjele og tilkalte politiet. Da politiet kom, la gutten på sprang. Politifolkene satte etter ham. Da gutten løp over en jernbanelinje, ble han påkjørt av toget og omkom.

Saken fikk stor oppmerksomhet, og noen bebreidet butikkinnehaveren at han hadde tilkalt politiet. Han stengte forretningen inntil oppstyret hadde lagt seg. Da han åpnet den igjen, fikk han på nytt besøk av mange butikktyver. Men på grunn av de påkjenningene han nylig hadde vært utsatt for, var han redd for å kreve tyvene til ansvar. Butikken hans ble kjent som et sted hvor det var lett å stjele. Snart måtte han stenge den for godt.

Dette tilfellet var riktignok mer tragisk enn de fleste andre, men det kan illustrere en viktig sannhet. Butikktyveri er noe som mange må betale dyrt for — og på mange måter. La oss se nærmere på hvor store tap denne kriminelle virksomheten er årsak til.

Hvordan butikkene må betale

Tyverier koster butikkinnehaverne rundt omkring i verden mange milliarder kroner hvert år. Noen mener at tapet bare i USA overstiger 40 milliarder dollar. * Hvor mange forretninger har råd til å miste sin del av et slikt beløp? For mange av dem som driver butikk, er situasjonen håpløs. Når tyver invaderer en butikk eller et varehus, kan et helt livsverk være i fare.

«Bekymringen for butikktyverier kommer i tillegg til bekymringen for konkurransen. Jeg vet ikke hvor mye lenger vi kan holde driften i gang,» sier Luke, som eier en butikk i New York. Han har ikke råd til et elektronisk sikkerhetssystem. Om tyvene sier han: «De kan være hvem som helst, selv mine gode kunder.»

Noen mener at Lukes problem ikke er så alvorlig. De sier: «Butikkene tjener massevis av penger, så det jeg tar, har ingen betydning.» Men har butikkene egentlig så stor fortjeneste?

Noen steder legger forretningene 30, 40 eller 50 prosent på den prisen de betaler for en vare, men disse prosentene er ikke ren fortjeneste. Innehaveren eller den daglige lederen bruker disse inntektene til å dekke utgifter til leie av lokaler, lønn, skatter, avgifter, sosiale kostnader, vedlikehold, reparasjoner, forsikring, elektrisitet, vann, oppvarming, telefon og sikkerhetssystemer. Når disse utgiftene er betalt, utgjør fortjenesten hans kanskje to eller tre prosent. Så når noen stjeler fra en butikk, forsvinner en del av det som eieren eller lederen skulle leve av.

Hva med småtyverier — nasking?

En liten gutt som er i butikken sammen med moren sin, går alene bort til hyllene med godterier. Der åpner han en pakke og putter en sjokolade i lommen. Har nasking, det vil si tyveri av slike ting som ikke er særlig verdifulle, noen innvirkning på butikken?

En amerikansk forening for ledere av småbedrifter har utgitt en brosjyre der det sies: «Nasking virker kanskje ikke som noen alvorlig forbrytelse for den som rasker med seg en kulepenn her og en lommekalkulator der. Men for den lille forretningen som kjemper for å overleve, er det mord.» (Curtailing Crime—Inside and Out) Ifølge denne brosjyren er fortjenestemarginene så små at for å veie opp for et årlig tap på 1000 dollar som skyldes nasking, må en butikk selge 900 sjokolader eller 380 bokser med suppe ekstra hver dag. Så hvis det er mange små gutter som stjeler sjokolader, er dette svært ødeleggende  for butikken. Og problemet er nettopp at tyvene er mange.

Ti millioner mennesker, både unge og gamle, rike og fattige, fra alle etniske grupper og alle samfunnslag, stjeler fra butikker og markeder. Hva fører dette til? Det kriminalitetsforebyggende rådet i USA melder at nesten en tredjedel av alle forretningskonkurser der i landet skyldes tyverier. Det er ingen tvil om at forretninger i andre land står overfor den samme trusselen.

Kunden må betale

Butikktyverier fører til at prisene går opp. Noen steder må kundene betale gjennomsnittlig cirka 2000 kroner om året i form av høyere priser som skyldes butikktyverier. Hvis du har en inntekt på 400 kroner pr. arbeidsdag, betyr dette at du faktisk må gi avkall på en ukes inntekt hvert år for å betale for det som andre stjeler. Har du råd til det? For pensjonister eller for en alenemor som strever for å forsørge familien, kan det være hardt å måtte gi avkall på en ukes inntekt. Men det er ikke bare på denne måten kunden må betale.

Når butikken på hjørnet blir nedlagt, kan det få negative virkninger for hele nabolaget. Tyverier skal ha vært årsaken til at et apotek på et amerikansk tettsted nylig måtte nedlegges. Mange eldre og funksjonshemmede som bor i nærheten, må nå dra til et annet apotek som ligger et par kilometer unna. Og som en observatør bemerket: «Det er ikke bare bare å dra dit i rullestol.»

Den høye prisen foreldre må betale

Benny er en mann med høye moralnormer, og han lærer barna sine å være ærlige. En dag ble datteren hans tatt i å stjele. «Jeg var helt knust,» sier han. «Forestill deg at du får en telefon om at datteren din er blitt tatt for butikktyveri. Vi hadde brukt år på å oppdra datteren vår til å bli et bra menneske, og så skjedde dette. Vi hadde aldri trodd at hun ville gjøre opprør på denne måten.»

Benny ble overveldet av bekymringer for datteren og hennes framtid. Og han trakk seg fra den stillingen han hadde hatt som frivillig religiøs lærer. «Hvordan skulle jeg kunne se menigheten i øynene når jeg stod på podiet? Hvordan skulle jeg med god samvittighet kunne lære tilhørerne hvordan de skal oppdra barna sine? Jeg følte ikke at jeg kunne det.» Datteren hans hadde øyensynlig tenkt lite på hvordan faren ville bli berørt av at hun stjal.

 Den prisen butikktyvene må betale

Tidligere var det ofte slik at når en butikksjef tok noen i å stjele, gav han tyven en alvorlig advarsel, og så lot han ham gå. I dag er det gjerne slik at butikksjefer anmelder saken til politiet, også når det dreier seg om en som har stjålet for første gang. Når saken blir anmeldt, går det opp for tyven at tyveriet får alvorlige følger. Dette opplevde Nina, en ung kvinne som hadde stjålet i butikker en tid.

Nina forteller: «Jo mer jeg stjal, jo dristigere ble jeg. Jeg tenkte at selv om jeg skulle bli tatt, ville utgiftene til advokat og saksomkostningene i forbindelse med en rettssak beløpe seg til mindre enn det jeg måtte ha betalt for alle de flotte klærne.» Nina tok feil.

Hun ble tatt i å stjele en kjole, og politiet kom og hentet henne. På politistasjonen ble det tatt fingeravtrykk av henne, og hun ble innelåst i en celle sammen med andre lovbrytere. Der ventet hun i flere timer mens foreldrene hennes forsøkte å få henne løslatt.

Nina har dette å si til alle som tenker på å stjele: «Ta imot et godt råd: Kjøp den dumme kjolen eller buksen.» Hun sier at hvis du stjeler, «kommer du til å angre på det i veldig lang tid».

Å havne i politiets strafferegister er ingen spøk. De som er blitt domfelt for butikktyveri, kan til sin ergrelse oppdage at lovbruddet ikke går i glemmeboken, men blir brukt mot dem igjen og igjen; det hefter ved dem akkurat som en flekk som ikke lar seg fjerne fra et klesplagg. I noen land må en som har begått butikktyverier, opplyse om dette når han søker opptak på et universitet, og det kan bli vanskelig å få autorisasjon til å praktisere som lege, tannlege eller arkitekt. Mange firmaer vil ikke ansette noen som ikke har rent rulleblad. Og disse problemene kan den tidligere butikktyven møte selv om han har sonet sin straff og aldri stjeler igjen.

Butikktyveri kan koste dyrt selv når tyven ikke blir dømt. Det erfarte Herman, som ble nevnt tidligere i denne artikkelserien. Han forteller: «Jeg klarte alltid å unngå å bli tatt.» Butikktyveriene ble likevel dyrekjøpte erfaringer for ham. Når han nå tenker tilbake, sier han: «Jeg synes ungdommer skal være klar over én ting: Som man sår, så høster man. Selv om man kanskje aldri blir tatt av politiet, kommer man til å svi for det man har gjort.»

Butikktyveri er ikke en forbrytelse som ikke har noe offer, og de tingene som blir nasket eller stjålet, er ikke gratis. Enhver som driver med nasking eller butikktyveri, bør slutte helt med det. Men hvordan kan man få styrke til å slutte å stjele? Vil det noen gang komme en tid da ingen stjeler?

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Butikktyverier er årsak til at forretninger må nedlegges

[Bilde på side 7]

Butikktyverier er noe alle må betale for

[Bilde på side 8]

Hvis du stjeler, får det følger for framtiden din

[Rettigheter]

Fingeravtrykk: © Morocco Flowers/ Index Stock Imagery