Et virus kvinner bør være oppmerksom på

DA CRISTINA * hadde vært gift i halvannet år, var hun til sin første gynekologiske undersøkelse, som innbefattet en Pap-test. Gynekologen fant noe som bekymret henne, og anbefalte Cristina å få utført en kolposkopi, det vil si en undersøkelse av slimhinnene i skjeden og livmormunnen ved hjelp av et optisk instrument. Legen fant en lesjon, en sykelig forandring, på livmorhalsen og foretok en biopsi, som er å ta en prøve av det skadede vevet for å stille diagnose.

«To uker senere,» forteller Cristina, «bad legen mannen min og meg om å komme for å få vite resultatet. Hun fortalte oss at lesjonen skyldtes en infeksjon med humant papillomavirus (HPV), og at den var langt fremskreden. Hun forklarte oss risikoen for at infeksjonen kunne føre til livmorhalskreft, og hvor viktig det var å begynne behandlingen med én gang.

Da jeg fikk vite diagnosen, begynte jeg å gråte. Det var et sjokk for både mannen min og meg. Det ble bestemt at det skulle foretas et lite inngrep neste dag. Den ettermiddagen var jeg veldig lei meg og bekymret. Jeg spurte meg selv: ’Hvorfor akkurat meg?’»

Cristina hadde lest at viruset blir overført ved seksuell kontakt, men hun kunne ikke forstå hvordan hun var blitt smittet. Både hun og hennes mann hadde alltid respektert Bibelens høye moralnormer.

En vanlig infeksjon

Faktum er at millioner av kvinner i hele verden er smittet av HPV — som blir betraktet som den vanligste seksuelt overførte sykdommen i verden. Ifølge Verdens helseorganisasjon  (WHO) er denne infeksjonen den største risikofaktor for å utvikle livmorhalskreft. *

Hvert år er det mange hundre tusen som får diagnosen HPV, og hvert år er det mange tusen kvinner som dør av livmorhalskreft, som er en følge av denne infeksjonen. HPV er en vesentlig årsak til at kvinner i utviklingsland dør av kreft. Verden over er livmorhalskreft den nest vanligste type livmorkreft. Det er derfor ikke overraskende at WHO kaller HPV «et globalt folkehelseproblem». Hva mer bør vi vite om dette viruset?

Humant papillomavirus er årsak til vorter både hos menn og kvinner, innbefattet kjønnsvorter. Disse er vanligvis godartede. Selv om det er over hundre typer HPV, er det bare noen få som kan være kreftframkallende. Det er bare langvarig infeksjon med bestemte typer HPV som fører til livmorhalskreft. De fleste HPV-infeksjoner forsvinner av seg selv fordi de blir bekjempet av kroppens immunforsvar.

Risikofaktorer

De som først og fremst er i fare, er kvinner som er seksuelt aktive tidlig i livet, som har flere mannlige seksualpartnere, eller som har seksuell omgang med en mannlig partner som har hatt mange seksualpartnere. Det er ofte en mann uten noen ytre symptomer som overfører HPV-infeksjonen til sin partner.

Men i noen tilfeller får kvinner som lever et moralsk rent liv, eller som aldri har hatt seksuell omgang, denne infeksjonen. Noen nye undersøkelser tyder på at viruset kan overføres fra moren til barnet under fødselen, eller at en kan bli smittet av en annen kilde enn moren. Sykdommen kan bryte ut flere år etter at en er blitt smittet.

Hvordan en kan finne ut om en er smittet

Hvis du er kvinne, lurer du kanskje på hvordan du kan finne ut om du er smittet av HPV? Dette er et viktig spørsmål, for sykdommen har generelt sett ingen symptomer. Det første en bør gjøre, er å få tatt en cytologisk prøve av celler fra livmorhalsen, en såkalt Pap-test, eller Papanicolaou-test. *

Legen bruker en skrape eller en børste for å ta en liten prøve av cellene på livmorhalsen og sender den til et laboratorium. Prøven kan vise om det er en infeksjon, en betennelse eller unormale celler. Det viser seg at disse Pap-​tes⁠tene har redusert sykeligheten og antall dødsfall forårsaket av livmorhalskreft.

WHO sier: «Det at man ved hjelp av cytologiske undersøkelser tidlig oppdager lesjoner som er forstadier til kreft, har vært og vil sannsynligvis ganske lenge fortsette å være den viktigste metoden for global kontroll med denne sykdommen.» Hvis resultatet av denne testen ikke er tilfredsstillende, blir det foretatt en kolposkopi. Instrumentet som blir brukt, er utstyrt med en linse som forstørrer, slik at en tydeligere kan se det området som er angrepet. På denne måten kan det bli konstatert om det er en sykelig forandring. Hvis det er det, blir det tatt en biopsi, og man begynner behandlingen.

Nå for tiden kan man også foreta mer avanserte laboratorieprøver. Disse fastslår med mye større sikkerhet om en har denne sykdommen.

Behandling og forebygging

Det er flere behandlinger som kan få kontroll over en HPV-infeksjon. Spesialister behandler det angrepne området direkte. Noen  av disse behandlingene ødelegger de cellene som har dette viruset, og andre behandlinger stimulerer immunforsvaret. Andre teknikker innbefatter å fjerne det skadede eller infiserte området ved hjelp av elektrokirurgi, laserkirurgi eller kryokirurgi. Men i stedet for å måtte få behandling for denne infeksjonen er det naturligvis mye bedre å unngå å bli smittet. Hvordan kan man det?

For omkring tre år siden ble det holdt en vitenskapelig konferanse i Mexico by med temaet «Livmorhalskreft og HPV i det nye årtusenet». Dr. V. Cecil Wright, som er ekspert på HPV, holdt en forelesning på konferansen og gav dette rådet: «Ha ikke seksuell omgang før du er gift.» Dr. Alex Ferenczy, en professor i patologi ved McGill universitet i Montreal i Canada, sa i tråd med dette: «For å forhindre livmorhalskreft . . . må det kjempes for gjensidig monogami.»

Det er derfor mindre sannsynlig at de som har levd i samsvar med Bibelens moralprinsipper, vil få den type HPV-infeksjon som kan føre til kreft. Det er fordi Bibelen fordømmer seksuell omgang utenfor ekteskapet, oppmuntrer ektefeller til å være trofaste mot hverandre og oppfordrer de kristne til bare å gifte seg med en som følger de samme prinsippene. — 1. Korinter 7: 39; Hebreerne 13: 4.

Men det er fortsatt svært viktig med opplæring siden HPV-infeksjon vanligvis kan forebygges. Og selv om infeksjonen skulle opptre og utvikle seg, kan den behandles med godt resultat. WHO sier faktisk: «Hvis livmorhalskreft blir oppdaget på et tidlig stadium, da det ikke er noen symptomer, kan den nesten alltid helbredes.»

I tillegg til moralsk opplæring er det viktig at kvinner blir informert om denne sykdommen, og at de forstår hvor viktig det er at de regelmessig får tatt en Pap-test. * Hvis det blir oppdaget et problem, kan kvinnen få medisinsk behandling. Dr. Montserrat Flores, en spesialist i kolposkopi, sier med hensyn til det å ha den rette holdningen til slik behandling: «Hvis en kvinne kjenner til omfanget av sitt problem, kan hun unngå å gå til en av to farlige ytterligheter. Den ene er ikke å tillegge sykdommen den rette betydning og ikke ta imot medisinsk behandling, noe som kan føre til at hun får kreft, og den andre er å bli offer for ’kreftfobi’ og underkaste seg unødvendige kirurgiske inngrep.»

Forskerne fortsetter å søke etter mer effektive og økonomiske måter å oppdage HPV på. I tillegg utvikles det vaksiner både for å forebygge og behandle denne infeksjonen.

Selv om resultatet etter Cristinas siste undersøkelse var tilfredsstillende, går hun hver sjette måned og får foretatt kolposkopi. Hun har lært mye om sykdommen sin og sier: «Selv om en har HPV, er det fortsatt mye en kan gjøre for å holde seg frisk.»

[Fotnoter]

[Ramme på side 22]

Noen forholdsregler kvinner bør ta

Kvinner bør regelmessig få tatt en Pap-test. De bør spise sunt og ikke bruke tobakk. Kostholdet bør bestå av mye grønnsaker, frukt og kornprodukter. Noen studier har tydet på at karoten, A-, C- og E-vitaminer og folsyre kan redusere risikoen for å få livmorhalskreft.

[Ramme/bilde på side 23]

Et dødelig virus

Humant papillomavirus (HPV), som betraktes som den vanligste seksuelt overførte sykdommen i verden, er en av de fremste årsakene til livmorhalskreft i utviklingsland. Verden over er livmorhalskreft den nest vanligste type livmorkreft.

[Rettigheter]

© Science VU/NCI/Visuals Unlimited

[Bilde på side 23]

Dr. George Papanicolaou, som utviklet Pap-testen