Bli med oss til Man

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

HVOR kan du dra hvis du har lyst til å se brugder? Jo, et av de beste stedene å se denne haiarten er ved øya Man i Irskesjøen. Man ligger omtrent midt mellom England, Irland, Skottland og Wales. Herfra drar turistene ut med båt for å se disse godlynte fiskene på fem tonn som bare lever av plankton. Dette er «den perfekte ramme for økoturisme,» sier en lokal naturforsker som heter Bill Dale.

Hva så med selve Man? Øya er 570 kvadratkilometer stor og har grønne daler, brune lyngmoer, innsjøer, elver, maleriske bukter, steile klipper, en forreven kystlinje og 70 000 innbyggere. Bli med oss for å utforske noen av de skattene som finnes på denne historisk meget interessante delen av De britiske øyer.

Turistattraksjoner

De besøkende ser ofte etter katterasen manx. Dette uvanlige dyret har katteansikt, men bakbena er betydelig lengre enn forbena, noe som gir den en harelignende holdning. Manxkatten har dessuten ingen hale. Man vet ikke sikkert hvordan denne rasen har oppstått, men det er noen som mener at sjømenn for flere hundre år siden kan ha tatt med seg kattunger fra Asia — der det finnes haleløse katter — og dermed lagt grunnlaget for denne rasen her på øya.

En annen attraksjon er Mans motorsykkelløp, Tourist Trophy, som blir holdt om våren hvert år. Løpet går over en strekning på 60 kilometer langs hovedveiene. I det første løpet, som ble arrangert i 1907, var den høyeste gjennomsnittshastigheten knappe 65 kilometer i timen. I dag har vinneren en gjennomsnittshastighet på over 190 kilometer i timen. Dette er selvfølgelig en farlig sport, og i årenes løp er flere motorsyklister blitt drept. *

I Douglas, hovedstaden på øya, blir sporvognene langs promenaden trukket av hester. Det minner om gode, gamle dager, og det gjør også den 24 kilometer lange jernbanen hvor vognene blir trukket av damplokomotiv. Dette er alt som er igjen av den smalsporete jernbanen som opprinnelig gikk på kryss og tvers av øya. For litt over 100 år siden ble det åpnet en bane for elektrisk drift, og noen av trikkene tar seg ennå opp de over 600 meterne til Mans høyeste fjelltopp, Snaefell.

Vannhjulet i Laxey

Bly, sølv og sink har spilt en viktig rolle i øyas utvikling, spesielt ved Great Laxey-gruven. Vannhjulet i Laxey står der som et majestetisk monument over ferdighetene til de viktorianske ingeniørene som oppførte det i 1854, og som en hyllest til konstruktøren, Robert Casement, sønn av en lokal hjulmaker. Hjulet er over 20 meter i diameter, og bare akselen veier 10 tonn. Det ble drevet av fallende vann fra en cisterne langt oppe i dalen. Det gjorde to og en halv omdreining i minuttet og drev et pumpesystem som pumpet opp 950 liter vann fra inntil 360 meter dype gruvesjakter. Dette holdt  sjaktene fri for vann. Hjulets veivaksel, som er festet til et cirka 180 meter langt system av stenger, aktiviserte vannpumpesystemet i gruven.

På muren på sørenden av det byggverket som vannhjulet sitter i, er det en avstøpning i jern som er to meter i diameter, og som forestiller The Three Legs of Man (Mans tre ben). Hva er opprinnelsen til dette symbolet, og hva betyr det?

Etter 1246 ble The Three Legs of Man brukt på segl som øyas offisielle symbol. Det samme motivet er blitt funnet på en gresk vase fra 500-tallet fvt., og det blir knyttet til hakekorset. Det er alminnelig enighet om at symbolet står for solstrålene og er knyttet til soldyrkelse. Hvordan kom dette symbolet til Man? Det er mulig at det er kommet fra middelhavsområdet ved handel med Sicilia  — en annen øy som bruker dette symbolet — eller fra mynter som vikingene brukte. Symbolet med de tre rustningkledde bena slik man ser det i dag, ble brukt av konger som senere hersket på Man.

En skiftende historie

Romerne erobret England i år 43 evt., og der ble de værende i omtrent 400 år. Men det virker som om de ikke brydde seg noe videre om Man, eller Mona, som Julius Cæsar kalte øya. Vikingene invaderte øya på 800-tallet, og de ble værende der til midten av 1200-tallet. Disse fryktløse oppdagelsesreisende fra Skandinavia betraktet øya som et passende utgangspunkt for handel og for plyndringstokter til landene i nærheten. I denne perioden ble Tynwald, øyas nasjonalforsamling, grunnlagt. Dette anses for å være verdens eldste nasjonalforsamling som har fungert uten avbrudd. *

Senere har Man i forskjellige perioder vært styrt av Skottland, Wales, Irland, England og Norge. I 1765 kjøpte så det britiske parlamentet øya. Den står direkte under den britiske kronen, men har et visst selvstyre med en viseguvernør som er den britiske dronningens personlige representant. Øya har også egne frimerker og egen valuta, som har samme kurs som den engelske.

Mansk — den keltiske forbindelsen

Opprinnelig ble det snakket mansk på Man. Det er et gammelt språk som er nær beslektet med de keltiske språkene og tilhører den store indoeuropeiske språkfamilien. Mansk er en utløper av irsk-gælisk og er i slekt med skotsk-gælisk. For over 100 år siden ble det sagt om mansk: «Mansk er et dødsdømt språk — et isfjell som flyter mot sørlige breddegrader.» Og det stemte. Den siste som hadde mansk som morsmål, døde i 1974, 97 år gammel. Men fordi mansk er en viktig del av øyas kulturarv, blir det i dag igjen gitt undervisning i mansk på skolene.

 Til forskjell fra irsk-gælisk og skotsk-gælisk forble mansk et rent talespråk til så sent som 1610. I 1707 ble den første boken utgitt på mansk, nemlig The Principles and Duties of Christianity. Ikke lenge etter ble flere andre bøker utgitt.

I 1763 ble det uttrykt sterke ønsker om å få Bibelen oversatt til mansk, for omtrent to tredjedeler av innbyggerne på øya snakket bare dette språket. Det fantes bare begrensede hjelpemidler og noen få lærde som kunne ta seg av dette, så fra 1748 av var det bare blitt utgitt oversettelser av enkelte av Bibelens bøker. I 1775 ble det trykt 40 eksemplarer av hele Bibelen til bruk for geistlige, og i 1819 ble et opplag på 5000 eksemplarer gjort tilgjengelig for folk flest. Hvordan var reaksjonen? Da en kvinne for første gang hørte sønnen sin lese fra Bibelen på mansk, sa hun: «Vi har vært i mørke inntil nå.»

Det var 25 menn som oversatte denne bibelen fra den engelske bibeloversettelsen King James Version av 1611, og noen få av dem var også i stand til å rådføre seg med den greske oversettelsen av De hebraiske skrifter, Septuaginta. Guds navn er gjengitt som på engelsk, «Jehovah» *. Denne bibeloversettelsen er virkelig «et verk som vitner om imponerende lærdom, og som ingen utdannet innbygger på Man vil se ned på,» skrev W.T. Radcliffe i 1895.

Kristendommen i dag

Respekten for Bibelen er ikke blitt mindre blant øyboerne, og Jehovas vitner er kjent i lokalsamfunnet for å tilby bibelstudier. Deres nyeste Rikets sal, som ble bygd i mai 1999, ligger på en vakker tomt ved foten av Belmont Hill i Douglas. Avisen Isle of Man Examiner laget en reportasje om hvordan salen ble bygd på bare seks dager av frivillige, som alle var Jehovas vitner, og skrev: «Det må betraktes som et lite mirakel.»

Hvis du får mulighet til å besøke denne sjarmerende øya, kan du være sikker på at de vennlige innbyggerne vil gjøre besøket både minneverdig og hyggelig. Men når du snakker med noen fra Man, må du aldri glemme dette: For dem er Man «hovedlandet», mens England er «den andre øya».

[Fotnoter]

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

IRLAND

SKOTTLAND

ENGLAND

WALES

Irskesjøen

MAN

[Bilde på side 15]

Manxtrikken

[Bilde på side 15]

Vannhjulet i Laxey

[Bilde på side 15]

Mans damptog

[Bilde på side 15]

Den haleløse manxkatten

[Bilde på side 16]

Haiarten brugde

[Bilde på side 16]

Utsikt over kysten fra Peel Hill

[Bilde på sidene 16 og 17]

Peel Harbor, med slottet Peel castle i bakgrunnen

[Bilderettigheter på side 15]

Alle fotografiene bortsett fra symbolet i midten: Copyright Bill Dale, IsleOfManPhotos.com

[Bilderettigheter på side 16]

Brugde: The Basking Shark Society; bildet til høyre og bakgrunnen: Copyright Bill Dale, IsleOfManPhotos.com