’I vårt språk er det ikke noen banneord’

HVA er banning? Å banne er å ’bruke eder, spotte noe hellig, begå et uthørt brudd på takt og tone’. (Aschehoug og Gyldendals Store Norske ordbok) I mange land er dessverre banning helt vanlig. Mens det tidligere vanligvis var menn som gjorde seg skyldig i slikt usømmelig snakk, er det i dag mer og mer vanlig å høre at også kvinner bruker et slikt språk. Men i noen kulturer har ikke banning alltid vært en del av dagligtalen. Tenk for eksempel på det som apasjeindianeren James Kaywaykla fortalte.

James ble født omkring 1873 i New Mexico i USA. I sine senere år, da han var nærmere 90 år gammel, fortalte han dette:

«En morgen ble jeg vekket av lyden av farfars stemme. Han satt i åpningen til løvhytten vår, vendt mot den oppgående solen og sang morgensangen. Dette er en lovsang til Ussen . . . som uttrykker takk for en av de største av hans gaver — kjærligheten mellom mann og kvinne, som apasjefolket betrakter som noe hellig. * De kommer aldri med uanstendige vitser om sex, og det at Hvitøyer [hvite mennesker] betrakter unnfangelse og fødsel som noe de kan spøke med, er noe apasjefolket ikke forstår. For dem er det like galt som å misbruke Guds navn. Jeg er svært stolt av at det i vårt språk ikke er noen banneord. Vi takker livets Skaper for det privilegium å få være med på å frambringe nytt liv.» —  Native Heritage, redigert av Arlene Hirschfelder.

For nesten 2000 år siden skrev den kristne apostelen Paulus: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn, men en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på.» Han skrev også: «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige, heller ikke skammelig oppførsel eller tåpelig snakk eller grove vittigheter, ting som ikke er passende, men heller takksigelse.» — Efeserne 4: 29; 5: 3, 4.

Hva kan en gjøre for å fjerne banning og grove vittigheter fra hjertet, sinnet og munnen? Paulus’ råd til dem som bodde i Filippi kan hjelpe oss alle sammen: «Brødre: Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» — Filipperne 4: 8.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 31]

Alle bilder: Library of Congress, Prints & Photographs Division; apasjesymbol: Dover Publications, Inc.