Møt den brasilianske gauchoen!

Av en Våkn opp!-skribent i Brasil

«DEN brasilianske gauchoen?» spør du kanskje. «Jeg har alltid trodd at gauchoene hørte hjemme i Argentina.» Det stemmer. Men det er også gauchoer, søramerikanske kveggjetere, i Uruguay, som ligger øst for Argentina. Og hvis du besøker Rio Grande do Sul, den sørligste delstaten i Brasil, kan det godt tenkes at du treffer noen gauchoer der også. Enten de har på seg bombachas (posete gaucho-bukser) og arbeider med hester, kveg og sauer på en farm eller ikke, kan det hende at dagens brasilianske gauchoer er annerledes enn det du forventer deg. Hva vet vi om deres opprinnelse?

Koloniseringen bidrog til gauchoenes egenart. På 1800- og 1900-tallet kom det store grupper  av immigranter fra Europa. De slo seg ned i den sørlige delen av Brasil, ivrige etter å finne arbeid og et sted å bo. De brakte med seg fagkunnskap om håndverk og hagebruk. Mange immigranter ble gauchoer og utviklet sin egen kultur. Deres etterkommere bevarer fortsatt mange av gauchoenes særpreg, for eksempel deres mat, klær, underholdning og innstilling til arbeid. La oss først se på noe som interesserer oss alle — mat.

Ikke bare churrasco og maté

Du bør ikke vente å treffe mange gauchoer her som er vegetarianere. Gauchoenes hovednæringsmiddel er utvilsomt churrasco, grillet kjøtt av får eller storfe. Dette var opprinnelig den viktigste kilden til mat ute på pampasen, de store gresslettene der man gjette dyrene. Hvis du ikke er vegetarianer eller har for høyt kolesterol, har du kanskje lyst til å prøve en tradisjonell rodizio, forskjellige typer kjøtt som blir tilbudt i tur og orden, på en typisk gaucho-restaurant eller et steakhouse. Du har kanskje også lyst til å prøve café colonial, et bord fylt med spesielle desserter og forskjellig drikker som vin, te og kaffe, der du selv kan velge det du vil ha. Den foretrukne drikken er uten tvil chimarrão, eller maté, en te som brygges på knuste blad fra yerbatreet. Den er bitter, men du vil ofte se gauchoer nippe til den når som helst på dagen, spesielt etter måltider.

Du liker kanskje ikke den beske smaken på chimarrãoen. Men du vil uten tvil like den avslappede og vennlige atmosfæren som følger  med det å smake på både chimarrão og churrasco i hyggelig selskap.

Gauchoens klær og musikk

Den tradisjonelle klesdrakten med bombachas, poncho, lærstøvler, bredt belte, hatt og skjerf skriver seg fra den gang da gauchoen brukte mye tid ute på pampasen. Boken Insight Guides—Brazil forklarer: «Den unike gaucho-kulturen forbindes ofte med Rio Grande do Sul, der de mørkhudete kveggjeterne streifer omkring på den sørlige pampasen iført sine karakteristiske flate hatter med hakebånd, posete bukser, røde halstørklær og lærstøvler.» Ved festlige anledninger er klesdrakten til kvinnene i dette området vanligvis fargerik og sømmelig. Både de besøkende og gauchoene liker dansene som blir danset i tradisjonelle drakter. Men enten det gjelder mat, klær eller underholdning, er gauchoenes tradisjon en blanding av kulturer som immigranter brakte med seg, ikke bare fra Italia, Portugal, Spania og Tyskland, men også fra Hellas, Japan, Libanon, Polen, Russland, Syria, Ukraina og visse afrikanske land.

I et intervju med Våkn opp! forklarte José Cláudio Paixão Côrtes, som har studert gauchoenes drakter og danser i omkring 50 år, at gauchoer, som ofte var alene, utviklet en kjærlighet til musikk. Det er ikke så rart at gauchoen, som gjerne bare hadde en hest til selskap, gjorde sang og musikk til en del av sitt liv. Strengeinstrumenter som banjo og gitar ble senere supplert med trekkspill. Til forskjell fra unge menn i andre deler av verden foretrekker mange unge gauchoer fortsatt stedets countrymusikk framfor moderne musikk.

Gauchoene liker også å danse. En gaucho som flytter fra sin hjemstat, glemmer ikke sin kulturarv og har gode minner om de tradisjonelle dansene. I tillegg til kvadriljer, dans med fire par, danser gauchoene slike danser som sverddansen og en dans som utføres med en bola, som består av tre baller som er laget av leire, stein eller jern og er knyttet sammen med løse lærsnorer. Når gauchoen arbeider med buskapen, kan han kaste disse ballene mot bena på et dyr, slik at snorene tvinner seg rundt dem og får dyret til å stoppe brått.

De er glad i landet sitt

Gauchoenes kultur og tradisjon er fortsatt bevart i Brasils grenseområde mot Argentina og Uruguay. En reisehåndbok forteller: «Overalt på disse forblåste gresslettene gjeter de ridende gauchoene fortsatt sitt kveg og sine sauer, det som først brakte velstand til Rio Grande do Sul.»

Men det kan sies mer om disse gauchoene enn bare at de liker chimarrão og churrasco. De er stolte av landets naturskjønnhet og variasjon, og noen gauchoer spøker derfor med at da Gud skapte jorden på seks dager, brukte han fem dager på Rio Grande do Sul!

Selv om en gaucho bor og arbeider i byen, verdsetter han sine røtter. Hans bakgrunn, enten som immigrant eller etterkommer av immigranter, har hatt innvirkning på utviklingen av slike egenskaper som selvtillit, åpenhjertighet, mot, hjelpsomhet og gjestfrihet.

Gauchoen drømmer ofte om det enkle, landlige livet slik det var før. Enten han er vokst opp med kveg, hester, lassoer og bolaer eller med nyttevekster, som mais, druer, poteter, ris, soyabønner og hvete, er gauchoen svært knyttet til landet sitt. Selvfølgelig blir også hans liv berørt av slike dystre realiteter som fattigdom og fordommer. Men mange gauchoer som har studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, tror fullt og fast at hele jorden snart skal bli et fredelig paradis. Også du kan få dette håpet. — Lukas 23: 43; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4.

 [Ramme/bilder på side 26]

Hvordan du kan lage to typiske gaucho-retter

GRILLET OKSEKJØTT

2 kilo oksekjøtt, 500 gram grovt salt

Fest kjøttet på et stekespidd og strø salt over. Legg kjøttet på grillen med fettsiden ned, slik at den blir brunet; snu så kjøttet. Pass på at kjøttet inneholder noe fett, for når det smelter, trenger det igjennom kjøttet, og gjør det mer smakfullt og mørt. Bruk samme framgangsmåte når det gjelder svinekjøtt, fjærfe eller lam. — Nok til fire personer.

CARRETEIRO-RIS MED SALT, SOLTØRKET OKSEKJØTT

500 gram soltørket oksekjøtt, 200 gram hakket løk, 4 spiseskjeer olje, 6 desiliter vann, 500 gram ukokt ris, 2 fedd hakket hvitløk

Vask det soltørkede kjøttet, og legg det i vann i cirka åtte timer. Bytt vann flere ganger i løpet av denne tiden. Skjær kjøttet i små biter, og stek det i en gryte sammen med olje, hvitløk og løk. Tilsett den ukokte risen, og rør godt. Tilsett vannet, og la blandingen koke opp. Skru deretter ned varmen, og la det hele småkoke. Rør en gang imellom, slik at det blir kokt jevnt. Når risen er ferdigkokt, kan retten røres lett og luftig med en gaffel. Retten serveres med bønner. — Nok til fire personer.

[Bilde på sidene 24 og 25]

Rio Grande do Sul

[Rettigheter]

Innfelte bilder: M.A. Decusati

[Bilde på side 26]

Dans til tradisjonell gaucho-musikk