Forsøker å skaffe mat til en milliard

HVER dag er det en milliard mennesker som ikke får nok mat. Men ifølge De forente nasjoner skulle ikke denne elendige tilstanden ha eksistert.

«Dere har selv sagt at det som har førsteprioritet, er å utrydde ekstrem fattigdom.» Dette sa FNs generalsekretær, Kofi Annan, den 8. september 2000 til en forsamling av verdens mektigste menn og kvinner. De var kommet sammen til FNs tusenårstoppmøte, og under dette møtet hadde flere av disse lederne kommet med direkte uttalelser om de problemene som verdens fattigste har. «Ekstrem fattigdom er en krenkelse av menneskeheten,» sa Brasils visepresident. Storbritannias statsminister gikk enda lenger da han sa: «Det finnes en dyster fortegnelse over industrilandenes mislykkede forsøk i Afrika, en fortegnelse som sjokkerer og vanærer vår sivilisasjon.»

Disse to talerne gjorde det klart at nasjonene hadde brakt skam over seg selv, fordi de ikke hadde gjort det de kunne for å gi sultende mennesker mat. Som et bevis for deres ønske om å forbedre alle menneskers levekår kom de som var til stede på dette toppmøtet, med en erklæring på åtte punkter, der de forpliktet seg til å gå til handling. Erklæringen inneholder blant annet dette: «Vi vil ikke spare noen anstrengelser for å befri våre medmennesker — menn, kvinner og barn — fra den ekstreme fattigdommens uverdige og umenneskelige forhold, som mer enn en milliard mennesker nå er rammet av. . . . Vi beslutter videre: Innen år 2015 å halvere den andel av verdens befolkning som har en inntekt på mindre enn én dollar pr. dag, og den andel mennesker som lider av sult.»

Hvilke framskritt er gjort siden september 2000 for å nå disse edle målene?

Gjerninger sier mer enn ord

I 2003 begynte Global Governance Initiative å lage en evaluering for Verdens økonomiske forum av hva som var blitt gjort for å nå de målene som ble presentert i FNs tusenårserklæring. Den offisielle rapporten som ble lagt fram den 15. januar 2004, sier: «Verden har fullstendig sviktet med hensyn til å gjøre seg de nødvendige anstrengelser for å nå sine viktigste mål.» Når det gjelder sult, sier rapporten: «Problemet er ikke en total mangel på mat i verden — det er nok til alle. Problemet er at den maten som finnes, og tilstrekkelig ernæring  ikke kommer fram til dem som mangler penger.»

Om det generelle fattigdomsproblemet, sier rapporten: «Ansvaret for den middelmådige innsatsen ligger nå hovedsakelig hos regjeringene, rike og fattige. Men et globalt økonomisk system som er utformet av de velstående, er altfor ofte ordnet slik at det er til skade for de fattigste. De velstående landene viser, til tross for sine store ord, liten interesse for å forandre dette systemet eller gå inn for en betraktelig økning av den utviklingshjelpen som er rettet mot de fattigste.» Til tross for denne irettesettelsen fortsetter politikerne å debattere i stedet for å handle, og regjeringene fortsetter å manipulere saken, hver til sin egen fordel. I mellomtiden har verdens fattige fortsatt tomme mager.

Et informasjonsskriv fra Verdens økonomiske forum med tittelen «Fra ambisjon til handling» advarer om at «en stor del av jordens befolkning kommer til å stå overfor et økende sultproblem hvis ikke den internasjonale handelspolitikk blir forandret, den nasjonale politikk konsentrerer seg om å fjerne sult, og vellykket lokal innsats blir mangedoblet». Og hvem er det som må følge bedre retningslinjer og gjøre en mer «vellykket lokal innsats»? Det er de samme regjeringene som i år 2000 offentlig erklærte sin beslutning om å forbedre alle menneskers situasjon.

Ett brutt løfte kan føre til skuffelse; flere brutte løfter fører til mistillit. Fordi verdens regjeringer ikke har holdt ord når det gjelder å dra omsorg for de fattige, har de høstet mistillit. En fembarnsmor som bor i et fattig, karibisk land, er i stand til å gi familien sin ett måltid om dagen. Hun sier: «Jeg er bare opptatt av om vi har noe å spise. Det spiller ingen rolle hvem som har makten. Vi har aldri fått noe av dem som har hatt makten.»

Bibelskribenten Jeremia sa: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) De menneskelige regjeringenes mislykkede forsøk på å løse de fattiges problemer, bekrefter denne bibelske sannhet.

Men det finnes en Hersker som både er i stand til, og som har et ønske om å gjøre det som er nødvendig for å løse menneskenes problemer, og Bibelen forteller hvem det er. Når denne Herskeren tar makten, er det ingen som vil være sultne mer.

Et grunnlag for håp

«Alles øyne ser forhåpningsfullt hen til deg, og du gir dem deres føde i rette tid.» (Salme 145: 15) Hvem er Han som er oppmerksom på menneskenes behov for mat? Det er vår Skaper, Jehova Gud. Selv om menneskeslekten har lidd av sult og hatt andre problemer i flere tusen år, har Jehova alltid vært interessert i menneskene. Han har iakttatt de menneskelige regjeringenes mislykkede forsøk, og hans ufeilbarlige Ord, Bibelen, viser at han snart skal erstatte dem med sin egen regjering.

Jehova sier: «Jeg, ja jeg, har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» (Salme 2: 6) Denne kunngjøringen fra den høyeste autoritet i universet gir oss grunnlag for håp. Selv om menneskelige herskere ofte har mislyktes i å hjelpe sine undersåtter, skal Jesus Kristus, den Konge som Gud har utnevnt, tilveiebringe goder som jordens fattigste aldri før har opplevd.

Gjennom denne Kongen skal Jehova gi mat til alle dem som sulter. «Jehova [skal] i sannhet gjøre i stand et gjestebud for alle folkene, med retter som er rike på olje,» sier Jesaja 25: 6. Under Guds rike, som blir styrt av Kristus, vil folk alltid ha rikelig med sunn mat, uansett hvor de bor. Bibelen sier om Jehova: «Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker.» — Salme 145: 16.

[Uthevet tekst på side 13]

«Det finnes en dyster fortegnelse over industrilandenes mislykkede forsøk i Afrika, en fortegnelse som sjokkerer og vanærer vår sivilisasjon.» — Storbritannias statsminister, Tony Blair

[Bilde på side 12]

ETIOPIA: I dette landet er cirka 13 millioner mennesker avhengige av matvarehjelp. Barnet som er avbildet ovenfor, er et av dem

[Bilde på side 12]

INDIA: Disse elevene får mat på skolen

[Bilderettigheter på side 12]

Øverst: © Sven Torfinn/Panos Pictures; nederst: © Sean Sprague/Panos Pictures