Mannen som oppdaget at jorden beveger seg

Av en Våkn opp!-skribent i Polen

«Det er visse ’pratmakere’ som påtar seg å komme med fordømmende uttalelser, selv om de er fullstendig uvitende om matematikk, og som skamløst forvrenger betydningen av noen vers i Den hellige skrift slik at det passer deres formål, de våger å kritisere og angripe mitt arbeid; de bekymrer meg så lite at jeg til og med skal forakte deres kritikk som dumdristig.»

NICOLAUS COPERNICUS skrev de ordene som er sitert ovenfor, til pave Paul III. Copernicus tok dem med i forordet til sitt banebrytende verk med tittelen «Om de himmelske sfærers bevegelse», utgitt i 1543. Christophorus Clavius, en jesuittprest på 1500-tallet, sa med hensyn til de synspunktene som ble uttrykt i dette verket: «Den kopernikanske teori inneholder mange absurde eller feilaktige påstander.» Den tyske teologen Martin Luther klaget: «Den narren vil snu opp ned på astronomien.»

Hvem var Nicolaus Copernicus? Hvorfor var hans synspunkter så omstridte? Og hvordan har han påvirket moderne tenkning?

Et ungt sinn som tørstet etter kunnskap

Han ble født den 19. februar 1473 i Toruń i Polen, og hans navn var Mikołaj Kopernik. Det var først senere, da han begynte å skrive bøker, at han tok det latiniserte navnet Nicolaus Copernicus. Hans far, en kjøpmann som drev handel i Toruń, hadde fire barn; Nicolaus var den yngste. Da Nicolaus var elleve år, døde faren. En onkel som het Lucas Watzenrode, tok da hånd om Nicolaus og søsknene hans. Han hjalp Nicolaus til å få en god utdannelse og oppmuntret ham til å bli prest.

Nicolaus begynte på sin utdannelse i hjembyen, men senere fortsatte han i Chełmno, som lå like ved, og der lærte han latin og studerte verkene til antikkens forfattere. Da han var 18 år, flyttet han til Kraków, som da var Polens hovedstad. Der begynte han på universitetet og fortsatte med stor interesse å studere astronomi. Etter at han hadde fullført sine studier i Kraków, bad Nicolaus’ onkel — som da var blitt biskop i Warmia — ham om å flytte til Frombork, en by ved Østersjøen. Onkelen ville at nevøen skulle bli domherre ved katedralen.

Men den 23-årige Nicolaus ville stille sin kunnskapstørst og overtalte onkelen til å la ham studere kirkerett, medisin og matematikk ved de italienske universitetene i Bologna og Padova. Der omgikkes Nicolaus astronomen Domenico  Maria Novara og filosofen Pietro Pomponazzi. Historikeren Stanisław Brzostkiewicz sier at Pomponazzis lære frigjorde «den unge astronomens sinn fra den middelalderske ideologiens grep».

I fritiden studerte Nicolaus verkene til antikkens astronomer og ble så engasjert i dem at da han syntes at de latinske verkene var ufullstendige, lærte han seg gresk, slik at han kunne studere originalskriftene. Da Nicolaus var ferdig med sine studier, hadde han tatt en doktorgrad i kirkerett og var blitt matematiker og lege. Han var også ekspert i gresk og var den første som oversatte et dokument direkte fra gresk til polsk.

En revolusjonerende teori

Da Copernicus vendte tilbake til Polen, utnevnte onkelen ham til sin personlige sekretær, rådgiver og lege — en prestisjefylt stilling. De etterfølgende tiårene hadde Nicolaus forskjellige administrative stillinger, både religiøse og borgerlige. Til tross for sin arbeidsbyrde fortsatte han å studere stjernene og planetene og samle beviser til støtte for en revolusjonerende teori — at jorden ikke er universets sentrum og står stille, men faktisk beveger seg rundt solen.

Denne teorien gikk imot læren til den aktede filosofen Aristoteles og var i strid med konklusjonene til matematikeren Ptolemaios. I tillegg bestred Copernicus’ teori det tilsynelatende åpenbare «faktum» at solen gikk opp i øst, beveget seg over himmelen og gikk ned i vest, mens jorden stod stille.

Copernicus var ikke den første som trakk den slutning at jorden kretset rundt solen. Den greske astronomen Aristarkhos fra Samos holdt fram denne teorien i det tredje århundre fvt. Tilhengere av Pythagoras hadde framholdt at både jorden og solen beveget seg rundt en sentral ild. Men Ptolemaios skrev at hvis jorden beveget seg, «ville dyrene og annet med stor vekt bli hengende i luften, og jorden ville svært fort falle ut av himmelen». Han tilføyde: «Bare det å komme på slike ting får det til å virke tåpelig.»

Ptolemaios støttet Aristoteles’ tanke om at jorden stod stille i sentrum av universet og var omgitt av en rekke gjennomsiktige sfærer utenpå hverandre, som solen, planetene og stjernene var festet til. Han antok at det var de gjennomsiktige sfærenes bevegelser som forklarte årsaken til planetenes og stjernenes bevegelser. Ptolemaios’ matematiske formler forklarte, med en viss grad av nøyaktighet, planetenes bevegelse på nattehimmelen.

Men det var manglene i Ptolemaios’ teori som fikk Copernicus til å lete etter en alternativ forklaring på planetenes merkelige bevegelser. For å underbygge sin teori rekonstruerte Copernicus de instrumentene som antikkens astronomer brukte. Selv om de var enkle sammenlignet med moderne instrumenter, kunne han ved hjelp av disse beregne de relative avstandene mellom planetene og solen. Han brukte flere år på å fastslå de nøyaktige datoene for når hans forgjengere hadde gjort visse viktige astronomiske observasjoner. Rustet med disse opplysningene  begynte Copernicus å arbeide med det kontroversielle dokumentet som viste at jorden og menneskene på den ikke var universets sentrum.

Et manuskript som ble gjenstand for strid

Copernicus brukte de siste årene av sitt liv til å forbedre og komplettere de argumentene og matematiske formlene som underbygde teorien hans. Mer enn 95 prosent av det endelige dokumentet inneholder tekniske detaljer som støtter hans konklusjoner. Dette originale, håndskrevne dokumentet har overlevd og blir oppbevart i det jagiellonske universitet i Kraków. Dokumentet er uten tittel. Derfor skriver astronomen Fred Hoyle: «Vi vet i virkeligheten ikke hva Copernicus ønsket at boken hans skulle hete.»

Selv før verket ble publisert, vakte innholdet interesse. Copernicus hadde utgitt et kort sammendrag av sine oppfatninger i verket Commentariolus. Det førte til at meldinger om hans forskning nådde Tyskland og Roma. Så tidlig som i 1533 hørte pave Clemens VII om Copernicus’ teori. Og i 1536 skrev kardinal Schönberg til Copernicus og oppfordret ham til å utgi en fullstendig redegjørelse for sine oppfatninger. Georg Joachim Rheticus, en professor ved Wittenberg universitet i Tyskland, ble så fengslet av Copernicus’ arbeid at han besøkte ham, og det endte med at han ble hos ham i to år. I 1542 tok Rheticus med seg en kopi av manuskriptet tilbake til Tyskland og leverte det til en boktrykker som het Petreius, og en prest, Andreas Osiander, som var korrekturleser.

Osiander gav verket tittelen De revolutionibus orbium coelestium (Om de himmelske sfærers bevegelse). Ved å ta med uttrykket ’de himmelske sfærer’ antydet Osiander at verket var påvirket av Aristoteles’ oppfatninger. Osiander skrev også et anonymt forord, der han sa at hypotesene i denne boken ikke var trosartikler og ikke nødvendigvis var sanne. Copernicus fikk først en utgave av den trykte boken med dens uautoriserte forandringer og kompromisser bare noen få timer før han døde i 1543.

Et banebrytende verk

Osianders forandringer sparte boken for kritikk til å begynne med. Den italienske astronomen og fysikeren Galilei, skrev senere: «Da boken ble trykt, ble den akseptert av den hellige Kirke, og den ble lest og  studert av alle uten at det noen gang ble rettet den minste innvending mot dens lære. Men nå som åpenbare erfaringer og nødvendige beviser har bekreftet at denne læren er velbegrunnet, finnes det personer som vil frata forfatteren heder og ære uten så mye som å kaste et blikk på boken hans.»

Lutheranerne var de første som kalte boken «en absurditet». Til å begynne med ville den katolske kirke ikke komme med noen offisiell uttalelse, men avgjorde senere at boken var i strid med kirkens lære, og i 1616 ble Copernicus’ verk satt på listen over forbudte bøker. Den ble ikke fjernet fra denne listen før i 1828. Charles Glenn Wallis forklarer i innledningen til en engelsk oversettelse av boken: «Spliden mellom katolikker og protestanter gjorde begge sekter redd for enhver skandale som kanskje kunne undergrave respekten for Bibelens kirke, og derfor leste de Skriften altfor bokstavelig og var tilbøyelige til å fordømme enhver påstand som kunne oppfattes som en motsigelse av en bokstavelig forståelse av et vers i Bibelen.» * Med hensyn til den tilsynelatende konflikten mellom Copernicus’ teori og Bibelens lære skrev Galilei: «[Copernicus] ignorerte ikke Bibelen, men han visste meget godt at hvis hans lære ble bevist, ville den ikke være i strid med Den hellige skrift når Skriften ble riktig forstått.»

I dag er det mange som betrakter Copernicus som den moderne astronomis far. Det er nok så at hans beskrivelse av universet ble justert og forbedret av senere vitenskapsmenn som Galilei, Kepler og Newton, men som astrofysikeren Owen Gingerich sier: «Det var Copernicus som ved sitt arbeid viste oss hvor skrøpelige hevdvunne vitenskapelige oppfatninger kan være.» Gjennom forskning, observasjoner og matematikk rev Copernicus ned dypt forankrede religiøse og vitenskapelige misoppfatninger og fikk menneskene til å forstå at solen står stille, og at jorden beveger seg.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 17]

Om de himmelske sfærers bevegelse

Copernicus delte sitt verk inn i seks deler. Nedenfor er noen av hovedtankene i boken hans oppført.

● Jorden er en av mange «reisende» hvis bevegelser blir styrt av ’solen som sitter på sin kongelige trone’.

● Planetene kretser om solen i samme retning. Jorden er en av dem. Den roterer om sin egen akse én gang i løpet av ett døgn og kretser om solen én gang i året.

● Ordnet i rekkefølge i avstand fra solen er Merkur nærmest, fulgt av Venus, jorden og dens måne, Mars, Jupiter og til slutt Saturn.

[Rettigheter]

Tittelblad på Copernicus’ verk: Zbiory i archiwum fot. Muzeum Okręgowego w Toruniu

[Bilde på side 14]

Et observasjonsinstrument brukt av Copernicus

[Rettigheter]

Zbiory i archiwum fot. Muzeum Okręgowego w Toruniu

[Bilder på side 15]

Gjenstander fra Copernicus’ arbeidsrom i hans observatorium i Frombork

[Rettigheter]

Zdjecie: Muzeum M. Kopernika we Fromborku; J. Semków

[Bilde på side 16]

Det geosentriske system

[Rettigheter]

© 1998 Visual Language

[Bilde på side 16]

Det heliosentriske system

[Rettigheter]

© 1998 Visual Language

[Bilde på sidene 16 og 17]

Solsystemet slik vi oppfatter det i dag